SCOOBY-DOO MED ADRENALIN (29.05.16 )
Hva kan du gjøre med en spøkelsesjagende grand danois som ikke tegnefilm-og tegneserieskapere gjennom flere tiår har gjort allerede?
Det er nå i underkant av et år siden jeg sist anmeldte et amerikansk forsøk på å lage en «ny og voksnere» versjon av en kjent og populær barneserie – Archie. Denne var virkelig forskjellig, ikke i miljø, men i tone og tilnærming, og hadde en mer sofistikert fortellermåte.
Scooby Apocalypse har en liknende ambisjon – Ikke nødvendigvis om å bli så mye mer sofistikert, men definitivt om å bli mer annerledes. Og forsåvidt også mer voksen.
Litt kontekst: Denne inngår i en serie med «nytolkninger» av klassiske Hanna Barbera-tegnefilmserier. I tillegg til Scooby-Doo inkluderer dette Flintstones, Johnny Quest og Wacky Races. Ideen har blitt latterliggjort for å være et krampaktig forsøk på å gjøre slitne, gamle barneserier mer «edgy», men har også vekket en viss nysgjerrighet.
Scooby-Doo møter en ekstra utfordring i forsøket på å virker ny og «edgy». Sammenliknet med hva som har vært trykket i tegneserieheftene, også på norsk i mange år, er dette utvilsomt vilt og radikalt. Men på tv og film har Scooby-Doo vært igjennom så mange inkarnasjoner at det er vanskelig å lage noe som føles helt nytt og fräscht med konseptet. Spøkelsene og monstrene er virkelige likevel? Har hendt før, ingen er overrasket lenger. Mer realistiske utseende figurer? Vel, de lagde jo live-action filmer. Mørkere og mer seriøst, med kanskje et hint av postmoderne og selvreferensiell fortellerstil? Gammelt nytt, det var premisset for Mystery Incorporated (2010-2013). Ikke så rart at DC Comics har økt oddsen og gått rett på apokalypsen i sin nyeste inkarnasjon.
Det øyeblikket da Velma innser at hun ikke har situasjonen under kontroll
Forfatterne bak Scooby Apocalypse er Keith Giffen og J.M. DeMatteis, et team som mangeårige, norske superheltfans kanskje husker fra deres periode på Lovens Voktere (Justice League) for 16-18 år siden. De er tydelig klar over at deres Scooby-Doo ikke trenger å være genial eller særskilt original, den trenger bare å være episk.
Så her nye, nye Scooby-Doo: Daphne er en ambisiøs og temperamentsfull mysteriejeger med eget tv-program…som er forflyttet til Strikkekanalen. Fred er kameramannen hennes. Velma er forsker ved et topphemmelig laboratorium. Shaggy er hundetrener for det samme laboratoriet…du skjønner kanskje hvor dette bærer? Scooby-Doo er en av kyborg-forsøkshundene ved dette laboratoriet, og hadde trolig blitt revet i filler av mer utviklete og hissige forsøkshunder hvis ikke Shaggy beskyttet ham. Talegavene hans er selvsagt et resultat av eksperimenter i denne versjonen. Mer enn det tør jeg ikke røpe, men for den oppmerksomme leser har det nok allerede dannet seg et tydelig mønster. Alle de fem hovedpersonene er gjenkjennelige, men med unntak av Scooby-Doo er endringene i personlighet til dels radikale.
Dette er Scooby-Doo som en superheltserie. Det vil si, ikke en faktisk superheltserie; sjangermessig er det mer en sci-fi/thriller. Men tegning og farger er 100 % superhelteestetikk, med en klar 90-tallsfølelse. Ikke så rart når tegneren, Howard Porter, er en erfaren superhelt-tegner som startet karrieren på 90-tallet. I likhet med forfatterne er han mest kjent for sin periode på Justice League, skjønt ikke den samme perioden.
For første gang har Shaggy begynt å bekymre seg for hva folk skal tro når de ser ham snakke til en hund – som svarer. Da må kreative, tekniske løsninger tas i bruk.
Mye av det Giffen og DeMatteis har skrevet sammen sliter med å finne den rette balansen mellom alvor og spøk. I likhet med Peter David er de ganske slitsomme når det blir for mye komedie. Balansen er ikke så aller verst i “Scooby Apocalypse”. Referansene til tidligere inkarnasjoner av serien er holdt til et minimum, og det er en troverdig dynamikk mellom de fem hovedpersonene. Konseptet er kjapt bygget opp og introdusert, tross i noen avbrekk for å komme med lettkjøpte vitser, og dialogen forsøker å besvare flest mulig av de spørsmålene som leseren kunne tenkes å stille. Dette utvidete første nummeret inneholder også en viktig backup-historie som etablerer forholdet mellom Shaggy og Scooby.
Alt i alt en meget god introduksjon til et noe søkt konsept som forfattere og tegner har hatt mot nok til å behandle med litt alvor. Som en ren komedie ville dette veldig fort blitt oppbrukt – særlig med tanke på hva slags «apokalypse» serien viser seg å handle om. At konseptet prøver å ta seg selv halvveis seriøst er en langt mer besnærende ide, og gjør “Scooby Apocalypse” til en av årets potensielt største «guilty pleasures» for min del.
Scooby Apocalypse # 1
Konsept av Jim Lee
Skrevet av Keith Giffen og J.M. DeMatteis
Tegnet av Howard Porter.
38 sider
€ 3,59 (digital kopi)
DC Comics
I MØRKE OG LYS <- Eldre | Nyere -> DEN MODERNE ØVERLI