Famtomets kom tidlig til Norden, men det tok tid å få konsistente oversettelser. Kjell Steen har gransket tidlige eiendommeligheter i de nordiske oversettelsene.

Danmark var først ute med Fantomet i Norden. Her gjorde han sin entre i tegneseriebladet «Skipper Skræk», som startet med nr. 1 fra 22. november 1938. “Skipper Skræk” var den danske søster- eller skal vi si brorutgaven til de norske seriebladene “Spøk og Spenning” (startet 1941) og “Skippern” (startet 1947). Dette var et 16-siders ukeblad med tegneserier, både humor og spenning. Denne typen blad var et slags motstykke til de amerikanske avisers søndagsbilag. Fantomet fikk en side hver uke i “Skipper Skræk”. Med dagsstripeversjonen, for søndagssidene begynte først 29. mai 1939 i amerikanske aviser.

Figuren ble presentert slik: “Fantomet – Himalayas store mysterium, av Lee Falk og Ray Moore. En mystisk eventyrlig skikkelse, der på de mest uventede steder dukker opp som hjelper for urettferdig forfulgte, der har søkt tilflukt i Himalayas sneregioner”. Serien begynner på slutten av det femte dagseventyret “Fangen i Himalaya”. Faktisk kom det i “Skipper Skræk” bare fire sider med akkurat dette eventyret, de siste to ukene av fortellingen. Utgiverne kjente tydeligvis ikke til Fantomets bakgrunn, de trodde at han hadde en spesiell tilknytning til Himalaya. Headingen «Himalayas store mysterium”, ble brukt for å beskrive Fantomet i “Skipper Skræk” i en årrekke, uten at Himalaya noen gang var tema igjen.

Serien var uten bobler, de var retusjert vekk, og hvert bilde hadde en fyldig tekst under.

I “Skipper Skræk” nr. 5/1938 begynner “Eventyr i Algerie”. Her møter vi Sala, som bærer navnet Diana, og hennes mor. “I Paris bodde en smukk, ung pike” heter det her først. Sala får brev fra Fantomet, der han skriver at han kommer til Marseille om en uke. Dette er moren, som her er uten navn, ikke særlig begeistret for. Moren bærer en monokkel, som er helt moteriktig for en eldre dame i 1938. Den danske oversetteren har ikke fått med seg at Sala og moren hennes kun er på ferie i Paris. En slik Europa-ferie var også helt moteriktig for amerikanerne fra snobbeklassen i trettiårene. Siste bildet denne uken viser “… en damper for full kraft mot Marseille. I kahytt nummer 14 medførte den en taus og mystisk passasjer”. Neste nummer viser at denne passasjeren er Fantomet, og serien kan videre fortelle: “Han bærer alltid maske og taler aldri med andre enn sin hund.” “Skipper Skræk”-bladet vet altså ikke at Fantomets følgesvenn er en ulv. Båten har en stopp i Algier (som det heter), Fantomet tar seg en tur på land og taler beviselig med andre enn sin “hund”. Det viser seg at denne hunden heter “Devil”, bladet bruker altså originalnavnet, og klargjør om enn indirekte at navnet Ulv er en norsk oppfinnelse. Mange år senere går også danskene over til Ulv-navnet.

Neste land som fikk besøk av “Ånden som går” var Norge. 18. november 1939 kunne A-magasiner (Aftenpostens lørdagsbilag) fortelle at i neste nummer begynte det en ny tegneserie, Fantomet. Det var søndagssidene man brukte, og her ble den korrekte opprinnelseshistorien fortalt, slik at nordmennene ikke ble involvert i Himalaya-mysteriet. Men heller ikke i Norge fulgte det med noen bruksanvisning på Fantomets verden. Da Ulv viser seg for første gang i A-magasinet blir han kalt en ulv. Min teori er at oversetteren den gang oppfatter det slik at Devil, originalnavnet på Ulv, er et banneord (Devil = djevel), dermed legger man seg på egennavnet Ulv. Senere omdøper han Diana til Sala. Det blir gjort for å få en sammenheng mellom to historier. Slik får Fantomet-serien sin særegenhet i Norge, men bare i avisversjonen.

Da Fantomet, etter krigen i 1945 begynner i Allers, får vi Diana tilbake, men Ulv får beholde sitt norsk navn. Også i bladet Skippern (tilsvarende Skipper Skræk) og i Fantomheftene (1950-1952) er det Diana som er Fantomets kjæreste, mens ulven må ta til takke med Ulv-navnet. Da Fantomet-bladet startet i, hadde nok redaktøren lest sin Fantomet, for nå dukket Sala opp. Men historiene ble oversatt fra svensk, og her var det Diana og Devil som rådde jungelgrunnen. Ettersom tiden gikk, og bladet skiftet både redaktører og oversettere, varte det ikke lenge før Sala-navnet måtte vike for Diana, og Ulv ditto for Devil. Slik kunne våre og Fantomets venner, Sala og Ulv, skrevet seg ut av Norges- og Fantomet-historien, men en våken redaktør/oversetter ville det annerledes. Han fikk tilbake de norske spesialnavnene, og siden har de prydet boblene i bladets Fantomet-historier.

Fantomet kom til Sverige i “Vecko-revyn” nr. 21, 26. mai 1940. Akkurat som i “Skipper Skræk” brukte man omredigerte dagsstriper – Men denne gangen med bobler. Etter en liten sekvens fra “Eventyr i Algerie” fortsatte ukebladet med “Mysteriet med pilringen” for deretter å kjøre søndagssidene fra begynnelsen. “Vecko-revyn” hadde Fantomet som tegneserie i mange år; serien ble så innarbeidet at den nærmest ble bladets varemerke.

8. juni 1942 startet en ny tegneserie i avisa “Svenska Dagbladet”, Dragos – den mystiske mannen. Dragos var ingen ringenere enn Fantomet. Slik gikk det til at “Ånden som går” fikk to navn i Sverige, Fantomen i “Vecko-revyn” og Dragos i avisversjonen. Med tiden er det to teorier om hvorfor Fantomet fikk navnet Dragos. I 1938-39 gikk Mandrake under dette navnet i en serie Danmark og det har vært hevdet at Fantomet faktisk het Dragos i Polen før krigen. Da “Fantomen”-bladet startet i Sverige i 1950, kunne det altså velge mellom to offisielle navn. Heldigvis ble det ikke Dragos, selv om de første numrene av “Fantomen” faktisk brukte kopier fra “Svenska Dagbladet” uten å skrive ny tekst. Dragos ble retusjert vekk og erstattet med “Fantomen”, og siden det siste navnet har flere bokstaver, er retusjeringen tydelig  Men det hendte også at Dragos slapp gjennom om et årvåkent svensk øye og kom på trykk i “Fantomen”. Da oversettere har sin begrensing, var veien kort til Norge og den norske utgaven. Slik fikk vi også besøk av Dragos, som førte til brev fra forvirrede lesere. Hele saken endte da, som vanlig i slike spørsmål, opp i “Sjefen svarer”. “Svenska Dagbladet̵» på sin side holdt hardnakket på Dragos-navnet, og endret det ikke til Fantomen før i 1980. Enkelte svenske lokalaviser som også kjørte Fantomet beholdt Dragos-navnet helt til 1990-årene. Slik kom Fantomet til disse tre nordiske landene, og alle tre ga serien sin særegenhet.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Fantomet nr. 4/2003, men er redigert og omskrevet for Serienett.