
Haakon W. Isachsen har gitt ut en ny bok om julehefter. «De gode, gamle juleheftene» ser nærmere på noen av de viktigste tegneseriene publisert i julehefter fra 1911 til 1960.
Av Kristian Hellesund med Trond Sätre. Denne artikkelen sto på trykk i Sydvesten 7. November 2024, men teksten er bearbeidet for Serienett.
Få i Norge som vet mer om julehefter enn Haakon W. Isachsen. Som tidligere redaktør hos forlaget Egmont, har Isachsen vært involvert i flere julehefteutgivelser. Kanskje aller viktigst var rollen hans som manusforfatter for Flåklypa-juleheftene fra 2004 til 2021. Han har også gitt ut to bøker om juleheftenes historie: «Ingen jul uten juleheftene – Julehefter i Norge 1911-2003» fra 2004 og «Juleheftenes historie: 100 år» (JH100) fra 2011.

«De gode, gamle juleheftene» følger malen fra de forrige juleheftebøkene. Isachsen presenterer viktige tegneserier som har vært trykt i julehefter. Her går det i tekster om tegneseriene, serieskaperne og fenomener knyttet til dem. I tillegg har han historiske gjennomganger der han analyserer seriene ut fra sin tidsepoke. Innholdet har fokus på perioden 1911 til 1960, men forfatteren tar også med en analyse av viktige trekk i juleheftene fra 1960 til 2024. Tekstene er oppdatert fra de tidligere bøkene, og kapitlene om norske tegneserier er nyskrevet for denne boken. Kapitlene om amerikanske serier som «Knoll og Tott», «Fiinbeck og Fia» og «Blondie» resirkulerer for en stor del tekstene fra de foregående bøkene, men med noen tilføyelser og nye formuleringer her og der.
Disse amerikanske seriene får ordentlig plass. I tillegg til omtalene er både «Knoll og Tott» og «Fiinbeck» tilgodesett med fem sider fra gamle julehefter. I de forrige utgavene ble det spedd på med sider fra ikke fullt så gamle, og i alle fall lettere tilgjengelige, utgaver.

Enda viktigere er gjennomgangen av norske tegneserier som «Skomaker Bekk og tvillingene», «Nils og Blåmann», «Eventyr i billeder», «Den usynlige», «Haukepatruljen», «Brumle» og selvsagt de som har blitt stående igjen – Julehefteseriene fra Fonna og Norsk Barneblad, samt «Nr. 91 Stomperud». Haakon W. Isachsen skriver godt og konsist, og han fører leseren gjennom tegneserienes historie på en underholdende og lærerik måte. Alle disse kapitlene er også illustrert med eksempler på tegneseriene. Isachsen velger i hovedsak å gjengi ulike helsider fra forskjellige julehefter. Gjengivelsen er av høy kvalitet, selv om enkeltsider viser to sider fra de opprinnelige juleheftene redigert til publisering på én side. Da blir det trangt om plassen på sidene.
Et par ting savnes. For det første er gjenopptrykk av gamle juleheftesider stort sett de samme som i JH100. For det andre savnes, fra begge de forrige bøkene, artiklene om Jens R. Nilssen og «Norske julehefter gjennom tidene». Begge hadde vært helt relevante for perioden som denne boken dekker.

Men det er også lett å se verdien i en bok med en litt mer innsnevret tidsramme. Å lage en ny utgave som vektlegger det tidligste materialet og de tidligste titlene er på mange måter mer interessant enn utgaver som prøver å sveipe over alt, slik de tidligere bøkene har gjort: Trengte virkelig Rødøye, av alle, et eget kapittel? Hvor interessant var egentlig Ernie som julehefte?
Utvalget av tegneserier som har fått plass i denne boken, er vanskelig å kritisere. Dog kunne Isachsen altså gjerne valgt bort eksempler på tegneserier som var gjengitt i de tidligere bøkene. Har du JH100 i bokhyllen fra før, kan du nøye deg med den. Hvis ikke, er «De gode gamle juleheftene» en utmerket introduksjon til juleheftene, og særlig til dens tegneserierøtter.

De gode, gamle juleheftene
Av: Haakon W. Isachsen
Forord av forfatteren
142 sider
379 kroner
Vegafon
En bok som gir en veldig klar og presis fremstilling av de ulike epokene med juleheftene. En suveren oversikt. Gjengivelse av seriesider er gjort med nennsom hånd. Spesielt Tuss og Troll har fin gjengivelse. Ble disse sidene nyfarvelagt i gjenutgivelsen av juleheftene? Den avsluttende oversikten gir en kort og veldig interessant guide til utviklingen i juleheftemarkedet fram til 2024. Kanskje kunne de nye utgivelsene med «Willy på eventyr» vært nevnt, siden ekte spenningsserier er en sjelden plante. Da håper vi på en oppfølger som dekker de siste 65 årene av dette særnorske fenomenet.