Det fortelles at illustratøren Bjarne Restan ikke laget tegneserier etter 1955. Nå er det mulig å dokumentere at han jobbet med kunstarten også på sekstitallet.
Bjarne Restan ble født i 1898, og regnes som en av de viktige pionerene i norsk tegneseriehistorie. Stavangermannen laget en rekke tegneserier for ulike blader på 1920- tallet. For eksempel stod han bak “Per og Peik i Sukkerlandet”, som han laget for Vor Tid i 1923. Viktigst av tegneseriene til Restan er “Sjur Sjursen vil bli kapitalist”. Her samarbeidetRestan med manusforfatteren Otto Luihn, og fra Arbeidermagasinet nr. 2/1927 kunne man lese en tegneserie med tydelig politiske trekk.
Både Otto Luihn og Bjarne Restan var kommunister, og historien om Sjur Sjursen var deres satire over de politiske forholdene til 1920- og 1930-tallet. Sjur er opprinnelig en fattig, ungmann, men han ønsker å gjøre en klassereise. Tegneserien er fortellingen om hvordan en mann blir kapitalist og får makt i samfunnet. I de siste utgavene av Arbeidermagasinet i 1931 ender Sjur Sjursen til og med opp som statsråd i en borgerlig regjering.
En samling av “Sjur Sjursen vil bli kapitalist” ble utgitt i 1930. Luihn forlot Arbeidermagasinet i 1931, men tegneserien fortsatte en tid, med Bjarne Restan som både tegner og forfatter til siste avsnitt sto på trykk i Arbeidermagasinet nr. 52/1932.
Frem til Restan døde i 1969 var det i hovedsak Arbeidermagasinet, som senere skiftet navn til Magasinet for alle, som var hans viktigste oppdragsgiver. Restan illustrerte romaner og andre tekster, og han laget forsider. I tillegg laget han en tegneserieversjon av Johan Falkbergets roman “Solfrid i Bjørnstu og de syv svende”. Den gikk som føljetong i bladet i 1954 og 1955, og det har lenge vært trodd at dette var Restans siste tegneserie.
Men Bjarne Restan laget også en tegneserie for fagbladet Jern- og metallarbeideren. Fra 1957 til 1961 gikk “En naglegutts opplevelser” i bladet. Tegneserien opprettholder det politiske preget som Restan først ble kjent for. Gjennom noen årganger av Jen- og metallarbeideren fortalte han ulike anekdoter fra en industriarbeiders hverdag. Noen er fortellinger om den voksne industriarbeideren, mens andre er erindringer fra da unggutten hadde sine første arbeidsdager på et verft. Vi får også glimt fra nagleguttens tid som sjømann.
Tegneserien er ikke tidligere omtalt i bøker og artikler om norske tegneserier.
Forsidebilde: Utsnitt fra «En nagelgutts bekjennelser»
