Arifur Rahman var gjest på tegneseriefestivalen Bergen Tekst & Tegning (BT&T) i helgen. Han har et viktig budskap til oss i Norge.
Det er alltid sterkt å høre Arifur Rahman fortelle historien sin. Tegneserieskaperen som bor i eksil i Norge, måtte i sin tid flykte fra Bangladesh på grunn av virksomheten som politisk tegner i hjemlandet. Han solgte tegninger og tegneserier til ulike aviser og blader i hjemlandet, men i 2007 skulle det endre seg. Rahman hadde laget det han trodde var en uskyldig tegneserie om en samtale mellom en gutt og en eldre mann. Poenget i tegneserien baserer seg på en gammel indisk skikk. Man tiltaler gjerne hinduer med tilnavnet Sri, mens muslimske menn gjerne blir tiltalt med tilnavnet Mohammad.
Vitsen gikk ut på at en katt fikk tilnavnet Mohammad. Dette skapte oppstyr i Bangladesh. Religiøse ledere hevdet at Rahman drev med blasfemi. Han hadde i deres øyne rett og slett tegnet profeten Muhammed som en katt. Dette hendte kort tid etter den internasjonale kontroversen rundt Muhammed-karikaturene i Jyllandsposten, og en folkemobb krevde at Arifur Rahman måtte arresteres. Han satt i fengsel i mer enn et halvt år, og samtidig fikk han i praksis yrkesforbud. En rekke aviser og blader nektet å trykke tegningene hans, og han ble forfulgt i hjemlandet. Flere rettssaker fulgte, og Rahman skjønte at det ville være farlig å bevege seg fritt på gatene. Han fikk jevnlige dødstrusler.
I 2010 fikk han politisk asyl i Norge, og flyttet til Drøbak som Norges aller første fribytegner.
I helgen var Arifur Rahman gjest på tegneseriefestivalen BT&T. Der var han som bidragsyter til prosjektet «Picture Politics», som ble startet opp av Goetheinstituttet i 2016. Under tegneseriefestivalen kunne man se prosjektutstillingen nok en gang. Den ble første gang vist under Oslo Comics Expo i 2017, og senere har den blant annet vært vist frem i Warszawa og Praha. Utgangspunktet for prosjektet var å vise frem politiske strømninger i Europa i 2016 og 2017. Rahman var en av tegnerne som bidro, og flere av arbeidene hans tar utgangspunkt i immigrasjon og ytringsfrihet. Han er en av dem som har følt problemstillinger rundt begge temaene på kroppen, og har ved flere anledninger uttalt at det er godt å være i Norge der han kan både si og tegne akkurat det han ønsker.
For oss nordmenn er situasjonen til Rahman et tankekors, og mange lar seg bevege av fortellingen hans. Det er ikke så selvsagt at man skal kunne tegne og skrive nøyaktig det man vil for alle i vår tid. Da blir stemmen til Arifur Rahman ekstra viktig, fordi den forklarer at det vi tar for gitt ikke nødvendigvis trenger være det.
Øverst: Arifur Rahman og Kristian Hellesund på BT&T. Foto av Trond Sätre
