Jeg tar på meg noise-cancelling headset, mens jeg scanner QR-kodene gjemt mellom tegningene, og lar meg dras med inn i et stykke norsk rap-historie.

Martin, Felipe og Jonathan tar oss med på en reise. Gjennom rappens historie, over på linje 5 til Romsås og Haugenstua. Blokk til blokk, fra teaterstykke til tegneserie. De forteller om barndomsidoler, fordommer og konflikter, men mest av alt skinner behovet for å skape gjennom. Jeg beundrer hodet som har så mye driv og lidenskap at det sitter og skriver rap i 8. klasse.

Den interaktive delen av boken er som en tidskapsel. En av QR-kodene tar meg til et klipp av Midt i smørøyet, et tv-program jeg har fortrengt at eksistert i nesten 30 år. Videosnuttene og musikken er en interessant vri, som gir en artig dybde i boken og tiden det fortelles om.

Boken har en helside dedikert til sangen Linje 5 av Don Martin. Jeg tenker umiddelbart på Rudolf Nilsens dikt, «Nummer 13». Diktet om blokken der det “finnes mange fler i andre byer her på jord, det er milevis av gater – der hvor fattigfolket bor – ja De finner Nr. 13 helst i byers øst og nord.” Rudolf Nilsen, 1926.

Mens et utdrag fra sangen lyder, “Hvis linje 5 kunne snakke, kunne den fortalt om da de hadde delt opp kartet. Da øst og vest snudde i midten der det stoppa helt. Nå har de åpna men er Oslo egentlig mindre delt?”

Analogien er sterk, og sammenligningen er vanskelig å unngå, noe jeg får bekreftet i slutten av boken. Avslutningsvis kommer sidene som omhandler sangen “Nilsen” om tre inspirerende menn som bærer samme etternavn, nemlig Lillebjørn, Rudolf og Joachim. Jeg blir litt glad over at jeg ikke er helt på jordet i å forstå bokens ånd. 

Det er tre spennende hovedpersoner, med tre spennende liv, men jeg føler noen ganger at det går litt fort i svingene hvem jeg følger på sidene jeg leser. Det virker som forfatterne har mye på hjertet, og da jeg kun har boken å bedømme, siden jeg ikke har sett teaterstykket, kunne jeg ønsket at det var delt opp i flere bøker for å gi leseren noen hvilepauser til å ta innover seg det de leser.

Bokens illustrasjoner er gjort av Andreas Iversen. Hans lett gjenkjennelige strek er cartoony, men med preg av realisme, noe som kler tegneserien godt.

Min første jobb i Oslo, i 2008, var som bartender på Dattera til Hagen. I starten av Grønlandsleiret ligger den gule bygningen, med det fargerike portrommet, og DJ hver helg i første og andre etasje. Regelmessig på plakaten over hvem som skulle spille, DJ Don Martin. Det er spennende å lære mer om mannen bak plakaten. Boken krever dedikasjon av meg som leser. Det er mye info om flere mennesker på kort tid, i tillegg til alt ekstramaterialet på nettsiden.

Som bokglad nørd setter jeg enorm pris på arbeidet, og jeg lover den som brukte tid på å putte inn alle QR-kodene i boken og de som har brukt tid på å sette sammen alle videoene på nettsiden til Blokk til Blokk, at jeg har scannet ALLE. Jeg er derimot redd for at det kan være en høy terskel å komme over hvis man ikke er spesielt interessert. Noe man dessverre ofte ser i lidenskapsprosjekter som dette.

Når det er sagt, føler jeg meg flere erfaringer og historier rikere. Jeg vet også veldig godt hva soundtracket mitt kommer til å være neste gang jeg sitter på T-banen mot Vestli.

Blokk til blokk
Skrevet av Jonathan Castro, Don Martin og Felipe Orellana Castro.
Tegnet av Andreas Iversen
128 sider
329 kr. (veil.)
Cappelen Damm