Den originale og ambisiøse skaperen av Pia Zawa, Hinsides og Ulveblues har gått bort.

For meg står Gentleman Tore Knutsen som representant for alle de norske serieskaperne som ‘bobler under skorpa’ – kunnskapsrike, dyktige, fulle av kjærlighet til mediet, og på veg mot et gjennombrudd som kanskje kommer. Men en stund var faktisk Tore en av landets mest interessante serieskapere med en lysende fremtid.

Mitt første møte med Tore var som for de fleste andre serielesere – sensasjonen Pia Zawa i Agent X9 mot slutten av 80-tallet. Noe totalt nytt i Norge. Frekt, uhøytidelig, med tydelige referanser til moderne serieskapere som Mazzucchelli og Miller. Ikke verdens mest toskete forbilder, det. Samtidig var historiene smarte og direkte, lette å like for alle de som elsket tegneserier for 30 år siden. Forlag visste også sin besøkelsestid og gav Tore noe så sjeldent som en egen utgivelse, et album med sin kvinnelige tøffing. Vi snakker om ti år før fenomen som Pondus og Nemi brøt grensene og gjorde tegneserier til en kul hverdagsting. Alt i alt så det ut som om bordet var dekket for den til da ukjente designeren, illustratøren og serieskaperen fra Arendal.

Så ble det stille noen år, og det virket som om Tore hadde mistet gløden for sin pistolsvingende antihelt. Kanskje han hadde sagt det han hadde å si med disse første, intense årene? Jeg mener han kunne ha utvidet Pia Zawa betraktelig, figuren er tilpassingsdyktig som en amøbe. Som Will Eisners Spirit kunne han ha sendt heltinnen ut i det ytre rom eller ned på havbunnen, som Spirit kunne hun ha vokst fra sitt krim-sujett. Men han la henne på hylla og begynte å arbeide med sitt Magnum Opus; Hinsides. Med den tidens ‘moderne’ datagrafikk begynte han å leke seg med former og farger i en historie som dessverre var uoversiktlig og komplisert. Det virket som om Tore bevisst ville distansere seg fra den enkle Pia Zawa, til noe som virkelig «betydde» noe.

Og der traff han ikke publikum lenger. Arbeidet var ambisiøst som få. Han ville, som InkaLill med Miranda – lage en diger albumserie. Men forlagene var ikke på hans side. I en periode der de store utgiverne konsentrerte seg om humorserier, var det ikke plass til Fantasy/SF/Horror lenger. Små uavhengige forlag som Westwind og Seriehuset prøvde utgivelser med Tore men nådde ikke fram til markedet uten tilstrekkelig distribusjon. I ettertid er det lett å påstå at Tore falt for «egen-redaktør»-syndromet ved at manus var for enkle og utydelige, og illustrasjonene var noe for tette og ugjennomtrengelige.

Jeg møtte Tore ved flere anledninger på Tegneseriefestivalen Raptus, den første gangen insisterte jeg på at han skulle tegne årets plakatillustrasjon, noe han utførte med glans. Han slo meg som en skikkelig trivelig og jordnær kar som heller snakket om andre serieskapere enn seg selv.

Tore satset på flere hester som en dyd av nødvendighet. Seriebransjen er ikke særlig lønnsom for de aller fleste, og talentet hans gjorde seg til slutt gjeldende på skjerm med nettsidene Ulveblues. Heller ikke her nådde han det store markedet, og historien om ulven med de snille øynene stoppet opp for rundt fem år siden.

Et talentfullt liv er over og en serieskaper som definitivt hadde fortjent større suksess er borte. Vi på Serienett lyser fred over hans minne, adjø, Gentleman Tore Knutsen.

Fotografier utlånt av Kristian Hellesund