Spesial-albumene der ulike tegneserieskapere får tolke Lucky Luke fortsetter. Blant disse er Blutch, som stilte ut Lucky Luke-originalene sine i Erlangen.
I årets sommerserie presenterer Serienett saker fra årets tegneseriefestival «Comic Salon» i Erlangen. Fotografier av Kristian Hellesund. Vignett: Tegning av Anna Maria Gentili, ide og utforming av Trond Sätre.
En av de viktigste nåværende tegneserieskaperne i Frankrike er Blutch. Blutch, som egentlig heter Christian Hincker, ble født i Strasbourg i 1968. Han har gitt ut flere viktige tegneserier, men på norsk har vi bare sett “Blotch: Kongen av Paris”. Serien om den arrogante og selvglorifiserende vitsetegneren Blotch ble utgitt av No Comprendo Press i 2016. Han var også gjest på OCX i 2019. Ellers er Blutch både en kritikerrost og prisvinnende tegneserieskaper. Blant annet ble han beæret med Grand Prix de la Ville d’Angoulême i 2009.
I fjor kom han med sitt Lucky Luke spesial-album“Les Indomptés” (de utemmede) . Han føyer seg dermed inn i rekken av tegneserieskapere som får lage sin versjon av westernhelten til Morris. Albumet er så langt også utgitt på engelsk, finsk og tysk, og da var det naturlig at tegneseriefestivalen i Erlangen brukte på plass på albumet med en egen utstilling. Den hadde tittelen “Die Ungezähmten – Eine Lucky-Luke-Hommage von Blutch”.
Utstillingen fant sted i det såkalte Ladengalerie i Hauptstr. 52 i Erlangen sentrum. Det er et butikklokale som brukes til utstillinger. Der kunne man se både originalsider, skisser og ulike prosessarbeider. Flere steder kan man sammenligne originalene med sider fra det ferdige albumet.
Blutch skiller seg fra Morris i tegnestil. Dette ser vi spesielt tydelig i de eldre utgivelsene (inkludert «Blotch»), der han i stor grad brukte svart/hvitt. Til “Les Indomptés” har Blutch valgt å legge seg tettere opptil Morris. Lucky Luke-lesere vil finne flere typiske grep, referanser og motiver man assosierer med den gamle mesteren, men samtidig er dette Blutch’ verk. Han viser stor respekt for Lucky Lukes skaper og tidligere album i utgivelsen.
Et intervju med serieskaperen var slått opp i utstillingssalen. Der uttalte han seg om Lucky Luke, som han allerede som skolebarn fikk interesse for, så vel som Tintin, Terry og onkel Skrue:
-Lucky Luke er en rar og ugjennomskuelig figur, som fremdeles fascinerer meg. Han er en kjent følgesvenn, som vi vet ingenting om. Eksistensen hans begrenser seg til hesten hans, fargene på klærne og den berømte sisteruten i albumene.
Om selve arbeidet med albumet, forteller Blutch at han vendte tilbake til røttene.
-Som ellers med andre verk stilte jeg spørsmål ved tradisjonen. Da jeg laget dette albumet, hørte jeg på intervjuer med Georges Brassens der han snakket om sin forkjærlighet til nyinnspillinger av folkesanger. Også når jeg komponerer, griper jeg med Lucky Luke til en melodi på repertoaret som for alle er kjent. Det er et vanskelig partitur, siden jeg med min stemming lar mine egne tema og motiver flyte inn, samtidig som jeg prøver å være tro til ånden til Morris og Goscinny.
Også i dette albumet er det med et slagsmål i en saloon.
-Det er ikke Lucky Luke uten det tradisjonelle saloonslagsmålet. Det er en rituell scene, som jeg som barn gjerne tegnet. Til albumet hadde jeg hentet frem tegningene mine fra 1976 eller 1977 fra dypet av skapet. Jeg satte disse tegningene foran meg som inspirasjonskilde, og så overlot tiåringen stafettpinnen til den mannen som han var blitt, forklarer Blutch.
