Moebius, ja visst, men Thomas Falla Eriksen har mer varierte inspirasjonskilder enn som så, og Jason var en enda tidligere aha-opplevelse. Serienett har snakket med den eksperimentelle serieskaperen.

Hva er din akademiske bakgrunn som tegner?

Jeg har alltid visst at jeg ville drive med tegning. Etter å ha tatt tegning, form og farge på Sørumsand videregående gikk jeg to år på Oslo Kunstfagskole, der jeg lærte veldig mye forskjellig. Vi drev mye med akttegning, som jeg syntes var litt kjedelig der og da, men jeg er senere veldig glad for at vi hadde akt, for det er mye å lære av det. Etter det hadde jeg et år på prosjektskolen, som kanskje er den merkeligste kunstskolen i landet. Det er totalt anarki, eller var i alle fall det da. Der møtte jeg Vilde von Krogh, veldig fascinerende. Hun fikk meg til å skjønne at mine egne ideer kan være bra nok. At det jeg har lyst til å gjøre, faktisk duger. Etter det gikk jeg på Strykejernet kunstskole et år, noe jeg også hadde mye glede av, og så klarte jeg endelig å komme inn på Kunsthøyskolen. Studiet het «visuell kommunikasjon» da jeg begynte der, men nå har det endret navn til «grafisk design og illustrasjon», som er mye mer beskrivende for hva man faktisk gjør der. Jeg gikk på BA først, tre år, søkte på master, og klarte på en eller annen merkelig måte å komme inn der.  Det var da jeg fant ut at jeg hadde lyst til å lage serier.

Hva gjorde utslaget?

Jeg har alltid likt tegneserier. Jeg lærte meg å lese ved hjelp av Donald, og pappa leste Asterix for meg ved leggetid. Vi hadde alltid hatt mange tegneserier i huset, særlig gamle, franske albumserier. Men da jeg gikk på kunsthøyskolen, fikk jeg plutselig veldig trang til å gå innom Serieteket en dag, og endte med å være der ganske ofte. Her oppdaget jeg også Moebius, min store helt innen tegneserier. Kanskje det er litt for tydelig i de seriene jeg lager…

Den første tegneserien du fikk gitt ut var «Den Fjerde Veggen» på Jippi I 2017. Hvordan fikk du ideen til en såpass meta serie? 

Det begynte første året på kunsthøyskolen, da jeg tok master. Der var det en veldig artig kar som het Harry Guttormsen som hadde kurs for oss. Professoren vår, Martin Lundell, satte i gang mange av disse. I noen av kursene var fokuset at vi skulle gjøre ting vi egentlig ikke kan. Han hadde leid inn Guttormsen, som jobber mye med film og teater. Da skulle vi skrive historier og sette opp en teaterforestilling. Hver av oss sju studenter i klassen skulle skrive hvert vårt skuespill som skulle settes opp På Black Box-teatret. Jeg skrev først én side på en dag, den delen ble til de første 15 sidene av tegneserieboka, og leste den for Harry Guttormsen. Vi prata litt om det, og dagen etterpå skrev jeg ti sider til. «Den Fjerde Veggen» er da egentlig skrevet som et skuespill, og fungerte egentlig mye bedre som skuespill, syntes jeg. Jeg skrev den med tanke på bok, for det gjorde det lettere for meg å få det ut. Men skuespillerne som framførte det var veldig flinke, de gjorde det veldig grafisk. Utseendet på de to figurene i boka er basert på skuespillerne, og det de gjorde på scenen.

Dine to andre tegneseriebøker på Jippi, «Squidologi» og «Hexagon», ligner jo ganske mye på hverandre i formen. Er de deler av en sammenhengende saga?

Ja, det er de, det er del en og to. Du kan lese dem hver for seg, men får mer ut av å lese begge etter hverandre. Jeg holder på med den tredje og siste delen, men den har ikke noe navn ennå. Den blir like lang som de andre; første kapittelet tegnet jeg i fjor sommer, og siden mars i år har jeg jobbet med kapittel to. 

Hvordan passer prosjektet Al Khemet inn i dette?

Al Khemet er en slags spinoff fra det siste kapittelet i Squdiologi, der hvor den kvinnelige hovedpersonen må møte sine egne dårlige sider. Denne sekvensen på 16-17 sider på slutten av boka klarte jeg bare ikke å få ut av hodet, så jeg ville lage et raskt pauseprosjekt. Mellom 30 og 40 tegninger skulle den være på, men det var veldig moro, og jeg endte opp med 150 tegninger. Jeg ville bare utdype hva som faktisk skjedde der, så jeg kunne lagt det bak meg.

Og så tok du Al Khemet med til Høstutstillingen i fjor. Hvordan var mottakelsen?

Alt gikk på skinner. Det var et veldig profesjonelt arrangement. Alle visste hva som skulle skje, og hva som skulle hvor. Da jeg kom for å levere ting så visste alle navnet mitt, og hilste. En veldig hyggelig opplevelse, egentlig. Men åpningskvelden var fryktelig skummel, for jeg er ikke så god på offentlige arrangement. Jeg er rolig og behersket utenpå, men inni meg er det en kar som på 1,20 meter som løper skrikende rundt i ring hele tida. 

I så fall, har du hatt presentasjon på f.eks. OCX noen gang?

Nei, det har jeg faktisk ikke. Jeg takker ja til alt jeg får tilbud om, stort sett, men jeg har bare ikke blitt invitert. Jeg har vært på OCX hvert år siden 2012, men bare de siste tre årene har jeg hatt noe å vise til.

Siden tegneseriene dine for en stor del er ordløse, har du prøvd å nå et internasjonalt publikum med dem?

Det har jeg egentlig ikke tenkt så mye på. Jeg er bare veldig glad i serier uten ord, og det kommer litt fra da jeg oppdaget Jason i 15-16 årsalderen. Jeg ble veldig fascinert over hvor mye han greide å fortelle med såpass minimalistiske tegninger og uten tekst, og jeg synes det er veldig fint å bare fortelle med tegninger. Mye av det som jeg interesserer meg for er vanskelig å forklare med ord, så det er lettere å bare vise. Dessuten er det er veldig fint at jeg ikke trenger å fortelle bøkenes publikum hva de skal tenke og hva de skal synes. Sånt er det nok av i verden fra før av, synes jeg.  Jeg har jo min egen historie og mine egne tanker om hva det er for noe, men jeg synes nesten det er enda mer spennende å høre hva andre fikk ut av det. Av og til har andre fått en mye bedre historie av det enn jeg har.

Tenkte du på at Squidologi og Hexagon skulle være åpen for tolkning?

Ja, det er meningen. Selv om Squidologi er enda mer åpen for tolkning enn Hexagon. Den sistnevnte er litt lettere å lese. Men det er jo veldig sært. For å være ærlig så aner jeg ikke hva andre liker. Jeg aner ikke hva andre mennesker ser etter i en bok, så jeg prøver å lage noe jeg kunne likt å finne selv.

Al Khemet kommer ut på Jippi Forlag til høsten

Øverst: Fra Squidologi