Studenten jeg en gang var

Khaleel Etwebi er et helt ubeskrevet blad både innen norske tegneserier og norsk litteratur generelt. I disse dager debuterer han med en tegneserieroman om studenttilværelsen på NTNU, «Nu klinger igjennom bartebyen».

Khaleel kom til Norge i desember 2014. Han hadde studert medisin i Libya, men rakk ikke å fullføre. De to første årene i Norge gikk han på voksenopplæring, lærte seg norsk, og tok noen fag på videregående. Etterpå begynte han på bachelor i film- og videoproduksjon på NTNU, høsten 2017. Etter å ha fullført bachelor tok han master i filmvitenskap. Han er for tida på filmvitenskap andre året.

I Libya er det ikke mange alternativer innen høyere utdanning. Etter først å har vurdert å fullføre medisinerstudiet, besluttet han at å få den utdannelsen godkjent i Norge var en for lang og slitsom prosess. Dessuten hadde han mistet noe av lysten til å fortsette i akkurat den retningen. Han ville heller utnytte mangfoldet i det norske studietilbudet, og ettersom han alltid har vært interessert i film, falt det naturlig.

Wares filosofi
Ideen om å lage tegneserie kom etter mye langvarig og slitsomt gruppearbeid på filmstudiene. For variasjonens skyld ville han skrive filmmanus, men hadde blitt mer og mer interessert i tegneserier. Chris Ware er den første tegneserieskaperen Khaleel nevner som et forbilde. Han sa det viktigste i tegneserier egentlig er hvordan du skaper karakterer med empati, og får leseren til å se verden gjennom karakterene. Khaleel synes ikke han tegner så godt, men ble oppmuntret av denne filosofien.  Han hadde en historie han hadde lyst til å fortelle. Så han begynte med skisser, uten manus skrevet på forhånd, men bare med en ide om en fortelling og noen karakterer. Da han hadde skissert ferdig ca. 90 sider, følte han at han var på vei til å lage noe man kan kalle ei bok, så han begynte å rentegne digitalt, og deretter sende utkast til forskjellige forlag. Ideen var først bare å utforske tegneserien som et medium og bruke det til å fortelle en historie, ikke å skrive en hel bok (eller grafisk roman).

-Chris Ware bruker det hverdagslige, og han har mange karakterer som vi opplever særlig når de er alene med tankene sine, analyserer Khaleel. -«Bartebyen» har et liknende utgangspunkt. Jeg føler ofte at ideene mine er så visuelle at jeg kan tegne dem direkte uten å måtte tolke det er forklare nærmere.

Barteklubben
Khaleel har ingen tegneutdanning, og selv YouTube-videoene om tegneopplæring ga ham lite – Jeg bare hoppe rett i det, og gjorde det som føltes naturlig for meg, uten at det må være korrekt på noen bestemt måte. Jeg prøvde bare å finne min egen stil, forklarer han.

Han oppdaget tegneserier som barn, gjennom det panarabiske tegneserieheftet Majid. I voksen alder er han blitt kjent med den før nevnte Chris Ware, Daniel Clowes, og norske tegneserier. Av de sistnevnte framhever han særlig «Bergen» av Anja Dahle Øverbye.

Tittelen fikk han fra en debatt som også er skildret i boka, om hvorvidt det fortsatt er greit å bruke den gamle studentsangen «Nu klinger igjennem den gamle stad», også kjent ganske enkelt som «Studentersang». Denne er da kombinert med oppfatningen av Trondheim som en «barteby». En av karakterene i boka er da også medlem av noe som heter «Den Norske Mustachclub».

Khaleel Etwebi (Bilde utlånt fra Aschehoug. Fotograf: Espen Bye)

Forfatterens reise
Hovedpersonen i boka heter Khalid, og er åpenbart en flyktning. Khaleel innrømmer at karakteren er basert på ham, og at faren hans er basert på serieskaperens far. Når Khaleel ser tilbake, ser han at mange av tankene Khalid har, er tanker han hadde før, de første 3-4 årene i Norge. Han kjenner seg ikke fullt så mye igjen i Khalid nå lenger. Men karakteren er som en prosess Khaleel kan se tilbake på fra de tidlige studieårene i Trondheim, og forstå den «reisen» han har gjennomgått i Norge. Kanskje kreves det en forfatters distanse for å se seg selv i retrospekt.

Khaleels far kan dessverre ikke vurdere boka, for han forstår ikke norsk (og bor for øvrig ikke i Norge lenger)

Minoritetenes perspektiv
Ellers er mye lagt til. I boka er en transperson og en rullestolbruker viktige karakterer fra Khaldis vennekrets, men disse er ikke basert på personer som serieskapere kjenner i virkeligheten. Bare Khalid og faren er tar utgangspunkt i virkelige personer. Men han ønsker da også at det skal være mest fiksjon, så han kan ha større frihet som forteller. Mange har allerede kommentert, innrømmer serieskaperen, at de fleste karakterene i boka har en eller annen minoritetsstatus. Det var ikke planlagt slik, det kom bare naturlig. -Jeg føler at det fine med litteratur er at vi kan se andre folks perspektiv, prøve å forstå hverandre bedre. Hovedpersonene har forskjellige utfordringer, forskjellige mål i livet, men når du blir bedre kjent med dem, finner du ut at de har mye til felles.

Tross i begrenset med erfaring som forfatter og tegner fikk Khaleel ugitt debuten på Aschehoug, etter å ha sendt førsteutkastet til 3-4 forlag.  «Nu klinger igjennom bartebyen» ble lansert på Trondheim Folkebibliotek i forrige uke. Han vet ellers ikke om andre presentasjoner og offentlige opptredener som er planlagt, men hvis forlaget vil ha ham til å reise for å promotere, eller f.eks. OCX har plass, stille han gjerne opp.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *