Interesse for norske tegneseriehistorie

Interesse for norske tegneseriehistorie

Tegneserie-og spillfestivalen i Lodz i Polen framstår som en av de største og mest velorganiserte i Europa, og i alle fall som den beste i Øst-Europa. Fokus ser ut til å være på polske og anglofone tegneserier, men festivalen har tidligere hatt norske gjester, og prøvde seg i år på noe tilsynelatende enda mer dristig: En presentasjon av norsk tegneseriehistorie, inkludert ur-historien.

Tegneserienes urhistorie har vært en viktig del av forskingsarbeidet til Kristian Hellesund, som sto for presentasjonen i Lodz søndag kl. 11.30 på Stadion Miejski. Mens foredragene tidligere er blitt holdt på festivalens hovedområde, Atlas Arena, er de nå flyttet til stadion ved siden av.

Stadion Miejski, inngang
Stadion Miejski, inngang

Tross i tidspunktet, på en søndag formiddag etter den tradisjonelle lørdagskvelds- festivalfesten, var det godt med besøk på foredraget hans. Dette er en presentasjon som Hellesund har levert flere ganger, skriftlig og muntlig, i diverse mer eller mindre komprimerte former – sist gang på Natsucon i Praha. Og ettersom programmet på Lodz-festivalen er så tett, fikk han ikke mer enn en halv time. Foredraget ble ytterligere komprimert av han måtte ha en engelsk tolk, slik alle utenlandske gjester får. Men det var tydelig at han hadde opparbeidet seg nok rutine til å presentere stoffet sitt på en effektiv og engasjerende måte. En halv time viste seg å være tilstrekkelig.

Kristian Hellesund med sin polske ledsager og tolk, Wiktoria Witek
Kristian Hellesund med sin polske ledsager og tolk, Wiktoria Witek

Å presentere i detalj en hel rekke serier som det polske publikum ikke har noen sjanse til å lese selv, ville være litt meningsløst. Hellesund la derfor vekt på norske tegneserier i en større, historisk kontekst, helt tilbake til Baldisholteppet, via «proto-tegneseirer» som  “Herr Stankelbeen” (1847) og «serieskapere» som Theodor Kittelsen og Louis Moe.  Han snakket også mye om norsk-dansk samkjøring, sammenliknet originaler og omtegninger, og prøvde å forklare konseptet med julehefter. I samband med de to sistnevnte kom det for øvrig fram at «Katzenjammer Kids», altså Knoll & Tott, ikke er et like naturlig referansepunkt i Polen som i Norge.  Men for det meste så det ut som det polske publikum var med på notene.

“Herr Stankelbeens mærkværdige Reiser og selsomme Eventyr til Lands og til Vands” (1847) ble nok en gang trukket fram av Hellesund som en av de viktigste proto-tegneserieutgivelsene i Norge
“Herr Stankelbeens mærkværdige Reiser og selsomme Eventyr til Lands og til Vands” (1847) ble nok en gang trukket fram av Hellesund som en av de viktigste proto-tegneserieutgivelsene i Norge

Avslutningsvis presenterte Hellesund den tidslinja som han har lagt opp for sin kommende bok om norske tegneseriehistorie, og omtalte kort noen moderne tegneserier. Han var som sagt ikke her for å markedsføre norske tegneserier, men tillot seg helt avslutningsvis å anbefale alle å kjøpe og lese Kvernelands «Munch». Den er jo oversatt til polsk, tross alt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *