Visste du at en av de illegale avisene i Norge under 2. verdenskrig hadde navn etter en tegneseriefigur?

Gjennom den tyske okkupasjonen under 2. verdenskrig, hersket sensur i de norske mediene. Enkelte aviser og publikasjoner ble innstilt, mens andre fikk satt inn nazistiske redaktører. Som en del av motstandsbevegelsen ble det startet opp ulike illegale aviser. Her kunne man lese nyheter med et innhold som stod i kontrast til innholdet i de sensurerte avisene.

En slik illegal avis, var Fantomet. Den startet opp i 1943 og hadde undertittelen «Ånden som går». I boken «Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45» skriver Hans Luihn at Fantomet «utkom med 57 nummer og ble vesentlig spredt i Ullevål hageby». Avisen hadde Fantomets hode som logo. I tillegg brukte den dette slagordet: “La Ånden gå videre, Fantomet lar sig ikke stoppe!”

F.v. Arent Ulrik Greve og en utgave av avisen «Fantomet» (klikk på bildet for å forstørre teksten)

Fantomet var maskinskrevet og bestod gjerne av ett ark. Utgiver var Arent Ulrik Greve (f. 1917), som hadde erfaring med ulike jobber etter avtjent verneplikt. En tid studerte han juss ved Universitetet i Oslo, og han hadde også bak seg en periode som student i handelsfag ved Kensington College i England. I desember 1942 oppsøkte Arent Ulrik Greve arbeidskontoret i Oslo for å søke jobb. Der tok han imot en stilling som tolk og lønningsbokholder hos Det tyske sikkerhetspoliti ved Victoria Terrasse. Senere holdt avdelingen til på Furulund. I 1942 meldte Greve seg inn i Nasjonal Samling. Under ett av disse møtene avla han ed til Vidkun Quisling.

Til tross for denne bakgrunnen startet Greve opp den illegale avisen Fantomet i november 1943. Avisen laget han sammen med svigerfaren Leif W. Stene og Ole B. Ødegaard. Stene hadde selv erfaring fra illegale aviser, og han satt fengslet i Møllergaten 19 og på Grini fra april til oktober 1942 for spredning av slike aviser, og for besittelse av en radio.

Som medlem i Nasjonal Samling hadde Arent Ulrik Greve anskaffet seg radio på høsten 1943, og dermed kunne han få ut krigsnyheter fra London radio sammen med ulike interne meldinger. Avisen holdt det gående helt til Greve flyktet til Sverige i juni 1944. Før han flyktet, hadde han utarbeidet en liste over nordmenn som var ansatt i Det tyske sikkerhetspoliti. Med hjelp av sin kone Enid Greve, som var ansatt i Justisdepartementet, hadde han fått laget en liste over jurister i Nasjonal Samling. Listene ble overlatt til Hjemmefronten, som også fikk radioen, en sikkerhetspolitiuniform, ulike skjemaer for reisetillatelser og stempler. Fremme i Sverige ble Greve internert i ett år.

Tekststykker fra domsavsigelsen over Arent Ulrik Greve (klikk på bildet for å forstørre teksten)

Tilbake i Norge ble Arent Ulrik Greve tiltalt for landssvik. En dom i Aker herredsrett 16. november 1946 ga ham 100 dagers fengsel «for forbrytelse mot landssvikanordningens § 3, jfr. § 2 nr. 1 og 4». Dette er bestemmelser som handler om medlemskap i Nasjonal Samling eller tilknyttede organisasjoner, samt andre handlinger som innebar støtte til fienden eller brudd på straffelovens bestemmelser om landssvik og forræderi. Dommen ble anket til høyesterett, der den ble opprettholdt. Greve slapp å sitte i fengsel etter dommen, da han allerede hadde vært varetektsfengslet. Høyesterett fjernet også herredsrettens dom om tap av borgerlige rettigheter etter landssvikanordningens § 11. En fengselsstraff på 100 dager for medlemskap i Nasjonal Samling og ansettelse i Det tyske sikkerhetspoliti må anses som en mild dom. Her kommer den illegale avisen Fantomet inn og arbeidet Greve gjorde for Hjemmefronten.

Det er ikke kjent hvorfor Arent Ulrik Greve valgte navnet Fantomet for avisen. Hans Luihn skriver at den «noe usedvanlige tittel på en illegal avis kan kanskje forklares ved at det på dette tidspunkt ble innført dødsstraff for å utgi illegale aviser». Uansett ble avisen distribuert med en viktig oppfordring: “Det er ikke forbudt å ta avskrift av Fantomet”.

Arent Ulrik Greve valgte i 1954 å emigrere til Australia med sin kone og tre barn. I et intervju med Asker og Bærum Budstikke gjengitt i Fredrikstad Blad 9. juli 1954 uttalte Greve at han «i Norge føler bånd og tvang på alle hold». -Vårt land er ikke slik styrt at ens foretagsvirksomhet og personlige initiativ blir belønnet, la han til i intervjuet.

I Australia arbeidet han først for et entreprenørfirma. Siden var Greve ansatt ved Snowy Mountains Hydro-Electric Authority i New South Wales før han endte opp som ansettelsessjef i East Cooma i samme delstat. Arent Ulrik Greve døde i Brisbane i 2003.