Den norske versjonen endelig av Kanata Konamis «Chis lune hjem» har blitt gitt ut fortløpende siden i fjor høst. Vi ser på de to første bindene.

En gang på slutten av 200-tallet kom jeg over bøkene og filmserien om den lille kattungen Chi, og likte seriens uhøytidelige stil og lune humor. Og ikke minst det at den skilte seg betraktelig ut fra det andre som da var tilgjengelig i manga-hyllene.

Kanata Konami lager manga som handler om katter og deres forhold til menneskene de bor med. Hun bruker en enkel, men uttrykksfull strek som fremfor alt gir dyrenes følelser fullt utløp. Menneskene rundt blir ofte litt sjablongaktige familien til Chi ser vi kun i leiligheten, hva de gjør ellers får vi ikke vite. Her må jeg bemerke at på slutten av bok to blir eiere av andre dyr presentert, og her er også yrkene deres nevnt.

En kattunge kommer bort fra familien i en park, og blir funnet av en liten gutt og foreldrene, som tar den med hjem. Siden det ikke er lov med kjæledyr i huset, må katten holdes hemmelig. Dette er rammen for den første boken, med mange små problemer som må løses, blant annet traumatiske (for alle involverte) besøk hos dyrlegen. En lengre sekvens omhandler også om å få Chi til bruke kattedoen (som kattungen heller vil leke og sove i…) Her har oversetteren brukt ordet «Tjie» i stedet for tisse for å gi sekvensen mening. For katten tror til slutt at «Chi» (tisse på japansk) er navnet sitt, siden de sier det hele tiden…

Ofte går humoren på at menneskene og katten misforstår hverandre.  Her kan kattene snakke med hverandre, men menneskene hører bare «Mjau».  Chi bruker i tillegg småbarnspråk, for å understreke alderen. Utover i boken spiller verdenen utenfor leiligheten en større rolle. Chi får både venner (andre katter) og fiender: Hunder, biler og ikke minst bestyreren i huset, som er på jakt etter ulovlige husdyr.

Det er lett å la seg sjarmere at den lille krabaten, og selv om historiene er enkle, er det mye å humre over. Spesielt de som har kjæledyr selv vil finne kjente situasjoner, som når innpakningen er mer interessant enn innholdet.

Som det blir vist til i et intervju i boken, er serien først trykt i svart-hvitt i magasinform, og så blir det laget en fargeversjon for bøkene. Dette er faktisk motsatt av det vi opplever i de fleste andre manga-utgivelser, der de fargelagte spesialsidene som regel blir gjengitt i gråtoner.

I bok 2 er hovedfokuset flytting til ny leilighet. Det er ikke enkelt å finne seg til rette for en liten pus, men etter hvert blir Chi og vi kjent med stedet og nye naboer på to og fire bein. Nå får også Chi lov å gå ut, så det blir flere møter med andre katter utover i boken.

Ellers er det en del ekstrastoff i bøkene, i bok 2 nevnes blant annet tegnefilmseriene fra 2008 og videre. De første seriene var basert på bøkene, med ca. 200 femminutters episoder beregnet for barn, men liker du serien vil du få kjent stoff. Det finnes også en oppfølger laget med dataanimasjon, med der den første var sjarmerende og lun, ble denne glatt og maset. Der havner ofte Chi og to andre kattunger i en spill-liknende fantasiverden, mens den virkelige verden kommer helt i bakgrunnen.

Chis lune hjem Bok 1 og 2
Av Kanata Konami
Oversatt av Lisa Maria Pettersen Leira
408 sider (1)/464 sider (2)
299 kr. hver (veil.)
Outland Forlag