Jeg vet ikke hvor mange flere varianter Therese G. Eide kan lage av eventyrbøkene sine før idekassa er tom. Men en julevariant har den definitivt fortjent.         

Nora Dåsnes leverer igjen en fargerik og følelsesrik historie om Tuva med vennskap, skeiv kjærlighet og sommerleirdrama – fortalt med hennes treffsikre blikk.

«Frida i Aquador» er en liten utgivelse med stor betydning. Eventyret er ikke så episk, men som et eventyr i sin pureste form, markerer boka helt ny begynnelse for Norges mest populære serieskaper.  

He-Man-momentet var ikkje eit blaff. I seriens nest siste bok, «Monsteret» går Arkin inn i fullt superheltmodus, og blir der. 

I «Fullmåne» har Spøkelsesvenn-serien beveget seg vekk fra det gotiske, og ser seg neppe tilbake. Nå er det eventyret som gjelder.

Den nye fantasy-satsingen «Portalen» gjør oss kjent med en original og velutviklet verden som virker litt for hemmet av sin visuelle estetikk.

Er det tuss eller troll? Sikkert er det i alle fall at Gert-Olav Stenes «Trollungen» ser veldig bra ut. 

I Drageviking fortsetter Odin Helgheim å kombinere norrøn mytologi og manga-estetikk i en ny tegneserie. Gjennom trellen Sigurd Ormøye fortelles en historie om styrke.

Serien om «Millas dagbøker» har fått sin tilfredsstillende avslutting i norsk språkdrakt. Selv om det ikke trenger å være slutten.

Eg var ikkje heilt førebudd på nivået då Annika Linn Verdal Homme lanserte sin første teikneserie som auteur – Eit ord eg har ei forkjærleik for, men som verkar meir treffande enn på lenge med ei bok som «Lava» .