Arkin blir fullstendig celestial i sjette og siste bindet av serien, «Fallet». Det er eit ytterpunkt som Helge Lie, alias H.L. Phoenix har bygga serien omhyggeleg opp mot.

Mens alle kjenner til historiene om Mamma Mø og Kråka og deres (noe hverdagslige) opplevelser, har Adele Jaunn laget sin egen fortelling om en ny ku og hennes fjærkledte venn. Men opplevelsene deres er langt fra hverdagslige.

Bare tre bind inn, og serieskaperne utfordrer status quo i «Saga og den hemmelige kilden».

Victoria Hamre leverer et nytt eventyr fra øya Ezo  med matdyr, mystiske frukter og chilifrosker. Piri & Chip er fargerik og leken, men under fortellingen ligger et spørsmål: Hva gjør man når alle andre sier ja?

Selv om dataspill ofte brukes i forskjellige medier for historiefortelling, er spillene sjelden like gjennomtenkt som Enemy Invasion. Det er også en tegneserie med et godt grunnlag for videre historie, selv om starten er litt langsom.

Finst det ikkje små univers, bere små forteljingar? Det er eit relevant spørsmål når Berenika Kołomycka er attende i norsk språkdrakt, med «Mika»-bøkene.  

I Drageviking bind tre fortsetter jakten på magiske runesteiner og det er duket for holmgang, uten at det blir spesielt spennende av den grunn. Så langt er dette den svakeste boka i serien.

Victor Nordahl utvider Ville poter-universet med sagn og nye følelsesmessige utfordringer.

For Cathrine Sandmæl er «Jenter – Bare oss to», etter eige utsegn, verkeleg den vanskelege andreboka. Sjølv om sluttresultatet tyder på at ho vil resonnere med publikum nok ein gong.

Hiwar Nheli utvider universet i Mantikorens kongerike, men balansen mellom episk fantasy, underbuksehumor og tekniske utfordringer gjør serien fortsatt noe ujevn.