«Pia Peanøtt»-bøkene er så handlingsmettede at de er vanskelige å legge fra seg. Drøye 260 sider per bok går radig unna.
Det har for lengst blitt en egen subsjanger innen barnebøker. En tween skriver dagbok, ofte for å få utløp for egne frustrasjoner, om at ingen forstår hen, akkompagnert av tegninger eller hele tegneseriesekvenser i en enkel strek som er ment å imitere hvordan en ni-tiåring kanskje ville illustrere opplevelsene sine.
Pia Peanøtt er et av de nyeste tilskuddene til subsjangeren, i alle fall av de som har kommet i norsk oversettelse. Strengt tatt er det ikke lagt opp akkurat som en dagbok, men den har mange av de samme kjennetegnene: En dag-for-dag-gjennomgang av hovedpersonens opplevelser, en veldig subjektiv synsvinkel og enkle, men lettfattelige og morsomme tegninger som ser ut som de kunne vært laget av hovedpersonen.
Bokserier av denne typen kan ha en veldig variabel mengde med illustrasjoner, men på en slik tenkt skala scorer bøkene om Pia Peanøtt høyt, visuelt. De er gjennomillustrerte, og store deler av innholdet består av rene tegneseriesider. Bøkene er laget av Sarah Bowie, en erfaren irsk tegner og forfatter som også har vært en pådriver for tegneserieskapning i Irland. Selv om hun prøver å imitere den naivistiske og spontane tegneseriestreken til et barn, er stilen svært konsistent; leken, og samtidig tvers gjennom profesjonell, med et samspill mellom tekst og tegning som speiler hovedpersonens verdensbilde.
Pia er altså en frustrert tween, og du blir neppe overrasket over å høre at hun har mange av de mest typiske kjennetegnene (eller tropene) for en «heltinne» i sin sjanger: Hun har en bestevenn, Emil, men bortsett fra det sliter hun litt, sosialt. Rett nok har hun en venn til, Kamilla, men egentlig liker hun ikke henne. Hun har en «nemesis» i den populære jenta Malin. Hun er skilsmissebarn, og beveger seg litt fram og tilbake mellom familie og bonusfamilie. Og hun føler at ingen forstår henne.

Greia til Pia er ellers at hun lager internett-videoer og har ambisjoner om å bli en influenser, men kanalen hennes er ikke særlig populær, for å si det pent. Det finnes nok mange tween-bokhelter som har usympatiske trekk, men det er interessant å merke seg hvor mye av en antihelt Pia faktisk er. Fra det øyeblikket den første boka, «Pia Peanøtt her helt amazing» starter, framstår hun som en egosentriker uten selvinnsikt. Hun nekter å akseptere at videoene hennes er utrolig kjedelige («Sånn skreller du en banan»), og er overbevist om sin egen genialitet
Slikt er gøy til å begynne med, men kunne raskt komme til å gå på tomgang. Første boka, «Pia Peanøtt er helt amazing» er derfor en karakterreise for Pia, der hun gradvis blir klar over sine egne feil, at hun ikke har vært rettferdig. Og det kulminerer med en åpenbaring i bokas nøkkelscene, når hun skjønner at hun har vært en, med hennes egne ord, «sjefete slemming».

Hun er ikke den eneste som foretar en karakterreise. Malin får også mer selvinnsikt i nøkkelscenen, samtidig som Pia oppdager at hennes «nemesis» er en mer sammensatt person enn hun ville gi henne æren for. En sunn moral der altså, men den er ikke overtydelig eller sentimental, og heller ikke umiddelbar.
Så langt, alt vel. Jeg tok et bevisst valg om å anmelde de to første bøkene i ett, fordi de kommer med så kort mellomrom, men i ettertid ser jeg at første boka kunne vært verdt en egen anmeldelse. Blant annet fordi den ender med en endring av status quo i forhold til Pias sosiale liv og hennes overdrevne selvbilde.

Men livet må gå videre, og det er også givende å kunne lese den andre boka i serien, «Pia Peanøtt er en ghost hunter» rett etterpå. Ikke minst fordi den minner oss om at ikke alle moralhistorier og lærepenger fester seg så lett. Innen vi har kommet til andre boka har Pia og Malin vokst som individer, men begge har fortsatt store egoer, og er påståelige så det holder. Og de kommer ikke alltid godt overens, selv om de ble halvveis venner i første boka.
Alt dette er selvfølgelig for at serien skal holde på både humor og konflikt, men det er også realisme i det. Bowie vet hva som skal til for å holde lesere i den tiltenkte aldersgruppen engasjert. Det skjer alltid mye i bøkene om Pia. Helt fokusert er det ikke – muligens er dette ment som refleksjoner over hvordan Pia er selv – men de overordnede plottene forsvinner aldri av syne.
I «Ghost hunter» er det to av dem, og de går i en konstant rundgang: 1) Pia prøver å bevise at en gammel sko er besatt av eierens spøkelse. Og 2) Pia prøver å bli tillitsvalgt for klassen i konkurranse med Malin, som er blitt hennes bitre rival igjen. Plott 1, som allerede er litt bisart i utgangspunktet, blir stadig mer bisart ettersom Pia jobber med sin fikse ide om å bli spøkelsesjeger. Men plott 2, som flettes sammen med 1, hjelper til med å forankre det noe.
Skal jeg komme med en innvending her, må det bli at nøkkelscenen i bok to er rotete og i overkant lang sammenliknet med den tilsvarende scenen i bok en. Så greit gikk det ikke å flette sammen de to forskjellige plottene. Bowie greier heller ikke å få så mye ut av den før nevnte bifiguren Kamilla, selv om hun prøver gi henne en større rolle denne gangen (hun har det karaktertrekket at hun er lettlurt, som vi ser av tegneserien nedenunder, men det er tydeligvis Pia også). Hva begge bøkene har til felles, er imidlertid at de er så handlingsmettede og underholdende at de er vanskelige å legge fra seg, at de er fulle av kostelige detaljer og passe barsk, barnetilpasset humor.
Oversettelsen er stødig, og selv om titlene skulle tyde på noe annet, unngår språket å havne i et engelsk-norsk ingenmannsland. Navnene er forsiktig fornorsket, inkludert bokstavrimet i tittelen (i originalen heter hovedpersonen Nina Peanut). Rett nok gjør oversetteren gjør et par typiske bokstavtro feil, som å oversette “gnome” med gnom når det er snakk om en nisse, eller å oversette “pudding” med pudding i stedet for dessert – Når desserten det er snakk om, ikke ser ut som en pudding.
Bokserien Pia Peanøtt er – i likhet med hovedpersonen/tittelrollen – ivrig etter å få din oppmerksomhet, men har da også jobbet hardt for å fortjene den. Hver bok er på generøse 260+ sider, tette men lettleste. og utnytter volumet til fulle, Og flere bøker er på vei.
Pia Peanøtt er helt amazing
Pia Peanøtt er en ghost hunter
Av Sarah Bowie
Oversatt av Tuva Sverdrup-Thygeson
272 sider hver
199 kr. (1)/299 kr. (2)
Fontini





Vi sender deg noen godbiter omtrent annenhver uke, og bruker 







