Fra slaget på Stiklestad til khazarenes rike: Harald Hardrådes saga byr på historisk dramatikk, eventyrlige intriger og imponerende tegninger, men tar også enkelte store sprang bort fra historien.

Det første albumet om Harald Hardråde, Kongsbroren, kom ut i 2024. I 2025 fulgte bind 2, Stiklestad, mens Djevelrytteren, det tredje albumet, er årets utgivelse. Historien er basert på Jan Ove Ekebergs bestselgende romanserie Den siste vikingkongen, med Nils Axle Kanten som tegner. I denne anmeldelsen ser vi nærmere på bind 2 og 3, der Haralds dramatiske ferd fortsetter fra Norge og slaget på Stiklestad til Kyivriket og khazarenes områder. Mens Stiklestad skildrer Olav den helliges fall og Haralds rolle i begivenhetene, byr Djevelrytteren på nye konflikter, kjærlighetsdramaer og møter med fremmede folkeslag.

Først og fremst er det tegningene som gjør inntrykk i disse bøkene. Kanten viser en imponerende beherskelse av tegneseriens visuelle virkemidler, med alt fra intime nærbilder av ansikter til vidstrakte slagscener med hundrevis av krigere. Han veksler mellom ulike perspektiver og skaper dynamikk i både kampscener og dramatiske møter mellom enkeltpersoner.

Bind 2 innleder med et spenningsfylt møte mellom den unge Harald Sigurdsson og to omreisende røvere som kaller seg sønner av Nordavinden – kjent som Avrafaste og Gaukatore. Harald redder livet sitt ved å love røverne rikdom dersom de følger ham til kong Olav. Dermed introduseres vi også for den forestående kampen om Norge og kristendommens inntog i landet.

Fortellingen er tettpakket av historiske personer, allianser og konflikter. Olav samler menn rundt seg, blant dem den svenske stormannen Arnljot Gelline, som har sine egne motiver for å støtte kongen. Harald er på dette tidspunktet fremdeles den unge kongsbroren som skal føre slektens arv videre dersom Olav faller.

Det er mange menn, mange våpen og mye prat om krig og ære. De to sønnene av Nordavinden er to karakterer som skiller seg ut, men er samtidig blant de minst nyanserte. Avrafaste og Gaukatore har grove ansiktstrekk, og uttrykker nesten konstant en form for aggresjon eller sinne med gapende munner og blottede tenner. Etter hvert blir det noe ensformig å se på.

Kontrasten mellom de tradisjonelt vakre heltene og de ulekre skurkene er påfallende. De heltemodige karakterene blir fremstilt med symmetriske, konvensjonelt attraktive ansikter, mens enkelte motstandere får et langt mer grovkornet og brutalt utseende. Det bikker tidvis over i en nesten parodisk fremstilling av helter og antihelter.

Bind 2 byr likevel på flere sider som gjør inntrykk, blant dem møtet med volven som leverer en dyster spådom til Harald, Olav og mennene hans. Nærbildene av spåkvinnen og de sjokkerte mennene, gjør dette til en av albumets mest vellykkede scener.

Et annet høydepunkt er dødsleiet til Rane, Olavs fosterfar, der han ber om å snakke med Harald og om å få en kvad – et dikt i sangform – i stedet for en bønn av en prest. Haralds tårer og sorg tilfører fortellingen en etterlengtet følelsesmessig dimensjon. Etter dødsfallet følger flere sider uten tekst, der bildene alene formidler stemningen rundt den avdøde og Harald som ifører seg ulveskinnet. Her viser Kanten hva tegneseriemediet kan formidle med lite eller ingen tekst.

Slaget på Stiklestad, datert til onsdag 29. juli 1030, er naturligvis et sentralt dramatisk høydepunkt. Kanten skildrer blodige nærkamper med sverd og spyd, og Harald blir kastet rett inn i det voldsomme oppgjøret. Det er mye dramatikk og bevegelse, men også her merker man at fortellingen er sterkt dominert av krig og menn i kamp.

Bind 3 i serien, Djevelrytteren, åpner derimot for et større fortellermessig spillerom. Harald har flyktet etter Stiklestad og søkt tilflukt hos storhertug Jaroslav den vise i Kyivriket. Herfra beveger fortellingen seg gjennom et mer mangfoldig geografisk og kulturelt landskap, med møter mellom ulike folkeslag og makthavere.

I innledningen får vi et flott oversiktsbilde av Konstantinopel, dagens Istanbul i Tyrkia, sett fra sjøsiden. De første sidene av kapittel 1 består av tegninger med mørke farger, flammende leirbål og krigernes ansikter opplyst av ildskjæret. Harald blir en sentral kriger i Jaroslavs hær, og dramatiske rytter-og slagscener utspiller seg i kampene mot venderne.

Særlig kvinneskikkelsene gir dette albumet et løft. Harald forelsker seg i prinsesse Jelisaveta, til frustrasjon for storhertugen – han skal nemlig ha en svigersønn som er både konge og rik. De hemmelige stevnemøtene mellom Harald og prinsessen tilfører fortellingen romantikk og menneskeliggjøring av Harald som en ung mann. Haralds tankebobler, der han blant annet omtaler Jaroslav som en utakknemlig olding, er en kjærkommen avveksling fra de ellers så høytidelige replikkene.

Deretter introduseres vi for Kitai, en khazarkvinne som viser seg å være en usedvanlig dyktig rytter og kriger. Scenen der Kitai kommer seg unna en angriper og flykter til hest er fengende og dramatisk, selv om tegningene akkurat her virker noe utvannede i konturene.

Kitai viser seg å være langt mer enn en kvinneskikkelse som skal bidra til Haralds romantiske liv. Hun har sin egen historie, sine egne fiender og et komplisert forhold til faren Seldsjuk. Harald blir etter hvert trukket inn i konfliktene mellom khazarene, og vi får også møte hennes familie og det særegne rytterfolket.

Det oppstår en rekke dramatiske situasjoner, med dueller, intriger og maktkamper. Harald må gjennom en del prøvelser i konkurransen om tittelen djevelrytter. Fortellingen beveger seg tidvis over i et nokså usannsynlig terreng, særlig mot slutten, men det er samtidig spennende lesning. Møtene mellom de ulike folkeslagene gir serien en ny dimensjon, og de mange flotte scenene til hest er blant albumets visuelle høydepunkter.

Språket er fortsatt meget høytidelig i bind 3. Karakterene uttrykker seg ofte i pompøse ordelag, som om de har hentet replikkene direkte fra Snorres saga. Det kan være et bevisst grep for å skape en historisk atmosfære, men over flere sider virker dialogen noe oppstyltet. De historiske introduksjonene foran kapitlene og de omfattende etterordene gir dessuten mye informasjon å ta inn over seg.

Samlet sett fremstår likevel Djevelrytteren som det mest vellykkede albumet av de to. Bind 2 har en sterk historisk ramme i slaget ved Stiklestad og enkelte svært gode emosjonelle innslag, men blir til tider ensformig i sin krigsorienterte fortelling. I bind 3 får både forfatter og tegner større spillerom. Nye geografiske områder, flere kvinnelige karakterer, romantikk og mer varierte konflikter gir fortellingen en bredere appell.

Axle Kanten leverer imponerende tegninger gjennom begge albumene. Det er først og fremst den visuelle kvaliteten, detaljrikdommen og evnen til å skape dynamiske scener som bærer serien fremover. Med Djevelrytteren får vi dessuten en mer variert fortelling som beveger seg inn i et spennende historisk landskap, langt utenfor Norges grenser.

Hardråde 2 – Stiklestad
Hardråde 3 – Djevelrytteren
Skrevet av Jan Ove Ekeberg, tegnet av Nils Axle Kanten
120 sider per stk.
349 kr. per stk.
Strand forlag

Les også:
Like mye Hollywood som Heimskringla