DETTE KUNNE BARE HA SKJEDD I NORGE ( 1.07.10 )
Donald (og deler av Disney-universet) presenteres som livsstilblad. En påkostet produksjon med blandet innhold utgjør en pussig fugl i kioskhyllene denne sommeren.
I utallige samtaler med skoleelever Norge rundt gjennom årene har jeg illustrert hvor sterkt tegneserier (og i særdeleshet Donald Duck & Co) står i vårt land, ved å nevne alle de elementer som fungerer som mentale kleshengere for folk flest relatert til denne delen av Disney-universet. “Bygdas Petter Smart”, “reneste Heldige Anton”, “rik som Skrue”, “bingen min”, “Dolly”, “Bestemor Duck” osv. i nesten det uendelige. Når jeg forteller at dette er uttrykk som omtrent er ukjente i mange store land, men dagligdagse benevnelser i Norge, går det et lys opp for ungdommen, og de begynner å skjønne hvilken betydning Disney/Ducks har i Norge.
Dette illustreres nå på nytt ved dette merkelige glættmagasinet DONALD fra Egmont, en riktig frekk og freidig sak som nylig dukket opp i bladhyllene. Til forveksling ligner det alle de livsstilmagasinene vi etterhvert er blitt tvangsforet med, komplett med badedame på forsiden. “Just for the guys”, indeed, med et tidstypisk diffust navn som kan bety alt og ingenting, det kunne faktisk hett OSVALD eller MYGGEN osv., med fokus på biler, fotball, mote, damer, gadgets, kjendiser, gourmetmat etc. Så trer en klassisk øye/nebb-konstellasjon fram ved siden av dama, og man begynner å reflektere over bladets tittel. Hm?
DONALD er en frekk og smart fokusering på mye av det som vi serielesere tar for gitt ved Duck-universet, der ender er våre guider og innfallsvinkler til stoffet. Donald, Dolly, Skrue etc. blir “virkelige” referanser, og tegneserieverdenen smelter på en måte sammen med “vår” verden – slik den ofte er for oss seriegeeks.
Innfallsvinklene er noe søkte av og til, f.eks. den allstedsnærværende (i alle fall i PONDUS) Arne Scheie eller bilvinkelen (dyre, røde sportsbiler). Noe er regulært fluff som de sier på engelsk, f.eks. intervjuene med kjendisdamene og deres noe tynne forhold til Disney.
Interessant nok er stoffet med/av norske serieskapere det aller beste i bladet, artikkelen fra Knut Nærum er en perle, seriesiden av Torbjørn Lien er svært god, og intervjuet med Lise Myhre er bra fokusert.
I tillegg får vi en Barks-perle (det første min 10 år-gamle datter slo opp på) – “nesespionene” i “Farlig Forkledning” med Madame Trippel-X & Co. La gå at vi har denne i samlebøker og hefter fra før, i stort format er denne historien fortsatt både merkelig og spennende. Og perfekt for alle voksne som har glemt hvor bra Barks var da de leste DD & Co som barn og bare har dagens moderne Donald å forholde seg til.
Det er ikke mange land i verden et forlag kunne ha prøvd seg på en så dyr og elegant frekkis, kanskje heller ikke i resten av Skandinavia heller, men i “Donald-landet” Norge er dette faktisk et levedyktig produkt. Mange vil finne mye å nikke positivt (og gjenkjenende) til her, og alt i alt var dette et trivelig bekjentskap.
Og for oss seriegeeks er jo dette en endelig bekreftelse på at serier er en viktig del av vårt særnorske psykiske landskap.
Tips: kjøp et hefte og vis det til en utlending en gang, en amerikaner vil bokstavelig talt dette av stolen når de får se et “glætt” magasin dedikert til ender fra Andeby…
DONALD – Andebys ledende manneblad
148 sider
79,50 kroner
Egmont Serieforlaget
ZOFIES VERDEN I NYTT ALBUM <- Eldre | Nyere -> GLEDELIG OVERRASKELSE I PONDUS
“Kunne bare ha skjedd i Norge” står det i overskriften. Ser ut til at det fint kan skje i Nederland også, siden tilsvarende blad ble utgitt der i 2009. ;)
http://coa.inducks.org/issue.php?c=nl%2FDG+2009
— Chris R 1. July 2010, 18:00 #
Helledussen! Jeg tok reklamen i Donald for å være kødd, noe à la nyhetene i Andeby-Posten.
— Bodil Revhaug 1. July 2010, 19:21 #
Men det har jo skjedd i Nederland og Finland også?
— Kristoffer 4. July 2010, 15:40 #
Personlig syntes jeg det meste av innholdet her var for glatt og overfladisk til å fange interessen. Store deler av bladet virket som en parodi som forsøkte å bli tatt på alvor. Det skulle vært interessant å høre hvem bladet egentlig var myntet på.
— Frank Flæsland 7. July 2010, 21:32 #
Når man bruker “bare i Norge” som et fargerikt uttrykk er det mest for å illustrere at landet vårt, ja det er et Disneyland.
Jeg vet at både Nederland og Finland er store Disneyland, større i alle fall enn både Danmark og Sverige, så det er greit å få vite at disse to landene også er blitt tildelt et glatt Donaldmagasin.
Og ja Frank, det hadde vært kjekt å fått vite hvem magasinet egentlig er tiltenkt. Men jeg tror at den slags info hører innenfor redaksjonens fire vegger :)
— Arild Wærness 7. July 2010, 22:40 #
Denne gangen nøyer jeg med et enkelt “tøv”, og regner det for å være seriøst nok. :)
Jeg så det faktisk i Finland, kanskje likegodt jeg ikke kunne lese noe??
— IpComics 9. July 2010, 22:04 #
“Når man bruker “bare i Norge” som et fargerikt uttrykk er det mest for å illustrere at landet vårt, ja det er et Disneyland. ”
Tja. Ingen tvil om at Disney-serier har opprettholdt en imponerende popularitet her til lands i over et halvt århundre, men samtidig selger da Donald etter sigende dårligere og dårligere i Norge. Men det blir kanskje en annen diskusjon. Synes uansett det virker noe usaklig å si “dette kunne bare skjedd i Norge” om et blad som debuterte et helt år tidligere i Nederland. Norge er faktisk en etternøler i så måte; ikke minst fordi bladet følger tilnærmet samme format/innhold (selvsagt tilpasset de respektive utgivelseslandene).
Etter å ha bladd gjennom deler av DONALD på Narvesen, kan jeg heller ikke si meg enig med deg i bladets kvalitet.
Selve konseptet med Donald som manneblad er forsåvidt et inspirert innhold, og visuelt sett synes jeg i alle fall deler av magasinet leverer. Dolly og Klara som pinup-jenter er kostelig:) Og joda, Barks-historien er en perle, og passer tematisk, men: Vi HAR lest den mange ganger før; samtidig som den tilsvarende nederlandske utgaven faktisk inneholdt en spesiallaget Donald-serie. Ikke av Barks-kaliber, men jeg synes likevel dette er mer interessant enn et opptrykk. Hvorfor kunne ikke det norske bladet heller trykket denne? eller enda bedre, en norsk, spesiallaget serie?
Og når det gjelder det redaksjonelle stoffet: Jeg har foreløpig bare skumlest det, men Knut Nærums artikkel var absolutt ikke overbevisende. Allerede tidlig i teksten skriver han at “Farlig forkledning” så vidt han vet er den eneste historien hvor Barks tegnet figurer med realistiske menneskeneser. Barks tegnet faktisk mennesker med neser i en hel håndfull historier på tidlig 50-tall, helt til redaksjonen påla ham å vende tilbake til snuter. At Knut Nærum ikke engang har giddet å dobbeltsjekke disse faktaene viser hvor lite seriøst dette prosjektet egentlig er blitt tatt. Må si meg enig med Frank Flæsland: ”...for glatt og overfladisk til å fange interessen.” Dette er ikke et blad for Donald-vitere, det er et blad som prøver å virke tøft og fengende og fange inn noe av dagens motetrend (ikke at jeg er det minste motebevisst, men sånn opplever jeg i hvert fall bladet). Så mye for Disney-serienes tidløse verdier. Det er tydeligvis viktigere å være hipp og kul enn å skrive gode, veloverveide artikler.
— Marius Hestness 31. July 2010, 04:23 #