GLEDELIG OVERRASKELSE I PONDUS ( 9.07.10 )
Det nyeste Pondus-bladet er utvidet til 100 sider. I tillegg til de faste seriene, gjester Tor Ærlig bladet med den glimrende tegneserienovellen På dypt vann.
Pondus nr. 7/2010 er en helt grei tidtrøyte i sommervarmen. Innholdet spriker fra det særdeles morsomme til det absurde, det episke og det rett og slett platte og labre. Som vanlig er Frode Øverli i førersetet med et knippe Pondus-striper av jevn, god Øverli-kvalitet. I tillegg har redaksjonen i disse VM-tiden gravd frem spesialhistorien der Pondus og Arne Scheie utveksler fotballtrivialiteter med høy, inngrodd nerdefaktor. Scheie versus Pondus er ikke noe å le av, og den går inn i historien som et buljongpar i Pondus-sammenheng, der gjensynsgleden dessverre er laber.
Egmont Serieforlaget bruker Pondus-bladet til å lansere nye bøker og utgivelser. Det er kjekt med smakebiter og teasere, og i denne utgivelsen frontes den nyeste Pondus-boken i bokserien Eliteserien, en ny samlebok med Lars Lauvik-tegneserier, den femte Rocky-boken, Zofies Verden-boken Toern og den glimrende samleboken med Tor Ærligs tegneserienoveller, Jeg, Tor Ærlig. Fra sistnevnte bok trykkes den fornøyelige historien “På dypt vann”, som tidligere har vært på trykk i Hjertemosaikk nr. 4 fra Jippi. Her er gjensynsgleden enorm, for dette er en av Tor Ærligs beste tegneserienoveller. Jeg siterer fra Serienetts anmeldelse av Hjertemosaikk nr. 4: Dette er en skildring av en sommerferie der typiske barne- og ungdomserindringer tas på kornet. H.P. sliter med svømmeferdighetene, og Tor Ærlig tar leserne med på en vár, utleverende (og helt og holdent realistisk) ferd gjennom hovedpersonens vekst fra vannskrekk til svømmedyktighet. Serieskaperen bruker humor og overraskelser som gode virkemidler, og vi som bor vest for vannskillet har ikke noe imot Tor Ærligs ironiske bruk av de klimatiske tilstander.
Lars Lauvik er tilbake i Pondus-bladet med både helsider og hovedhistorien fra Eon-albumet Et midtsommernattsmareritt fra 2007. Dette er også et gledelig gjensyn, der Lars Lauvik leker seg med filmatiske virkemidler og en dose skrekkelementer. Zofies verden er ikke like interessant. Grethe Nestor og Norunn Blichfeldt Schjerven radbrekker fremdeles gamle tegneserieruter og tilsetter nye tekster som ikke har sammenheng med de opprinnelige åndsverkene. Denne gangen er det opphavsmennene bak tegneserier som Diabolik og Helgenen som får lagt tegningene sine inn i absurde sammenhenger der det blant annet spøkes infamt om selvmord, alkoholisme og kroppsfunksjoner. Ikke er det morsomt, og ikke er det lesverdig.
Av de øvrige biseriene skal Radio Gaga og den danske Im Beruf nevnes spesielt. Radio Gaga blir bare bedre og bedre, og Flis har for lengst funnet formelen for en meget god og morsom stripeserie. Im Beruf er dyktig utførte enrutere, der Peter Pedersen viser at han både har en god strek og god sans for sarkastiske morsomheter.
Helt Nils, Lunch, Hjalmar, Kampen Park og Smelt har også fått fast plass i Pondus-bladet. Helt Nils er morsomme vitsetegninger, mens Lunch er en småmorsom tegneserie fra kontormiljø som gir stadige Dilbert-assosiasjoner. Assosiasjoner til familietegneserier som Blondie og Trixie (og til en viss grad Pondus) finner vi i Hjalmar, som til tider reddes av et norsk bygdemiljø og en og annen rå punchline. I Smelt er Siri Pettersen tilbake. Hennes Antiklimaks var en strålende tegneserie, mens samarbeidet med Tonje Tornes på Smelt ikke er like interessant. Stripeserien føles neddynket i tekst, og poengene er ofte lite overraskende.
Skal du kjøpe et Pondus-blad i 2010, er dette heftet sannsynligvis det du bør kjøpe. Og etterpå kan du se nærmere på Jeg, Tor Ærlig. Det skylder du deg selv.
Pondus nr. 7/2010
100 sider
49,50 kroner
Egmont Serieforlaget
DETTE KUNNE BARE HA SKJEDD I NORGE <- Eldre | Nyere -> NYILLUSTRERTE KLASSIKERE: PROSESSEN
“Hvor mange ganger er det mulig å resirkulere seriene?”
Dette er Egmont. Svaret er “uendelig mange ganger”.
Greit nok, kanskje, spesielt når det gjelder samleserier ein elles kanskje ikkje hadde kjøpt, men det er jo klart at det viser at der er rom for fleire serier i dei heftene som er no, og at ein snart må finne ei løysing for å få inn fleire av dei som står på “venteliste”.
Det trur eg bransjen er tent med.
— Knut Robert Knutsen 13. July 2010, 16:53 #
Er enig om at resirkulering av den typen virker billig, men den verste resirkuleringen forekommer vel i selve Pondus. Det blir bare tydligere og tydligere for hvert halvår hvor vanvittig uspennende denne serien faktisk er. Så vi ikke det samme VM-dildallet i både 98, 02 og 06?
— Norman 13. July 2010, 21:06 #
Et av de aller stusseligste Pondus-bladene noensinne! 35 sider jeg hadde lest før i andre utgivelser (Tor Ærligs historie inkludert), og ca. 15 sider reklame og redaksjonelt jalla (ikke medregnet leserbrevsiden og de to fornøyelige sidene om helvetesvinyl). Hovedserien er knapt noe lesestoff lenger, oppblåst til fire ruter pr. side. Når de nyeste biseriene i tillegg er innsovningsmiddel, viste dette tilsynelatende fete nummeret seg å være sørgelig mager kost.
— Bodil Revhaug 14. July 2010, 10:01 #
Jeg tror ikke Egmont kommer til å forandre noe på rammen for Pondus-bladet uansett hva jeg eller andre påpeker omkring hvordan hovedserien publiseres. Pondus-heftet er en økonomisk suksess, og slik jeg har forstått det selger det til og med bedre enn Donald Duck. Leserne stemmer på produktet med lommebøkene, og det er forståelig at Egmont snurrer strikken videre. Forlaget har da tross alt en bunnlinje å tenke på.
Det jeg synes er gledelig, er bruken av Tor Ærlig i det anmeldte heftet. Forhåpentligvis er det et tegn på en mer spennende redaksjonell profil, der ikke bare striper og vitsetegninger er i høysetet. Tegneserienoveller til folket, kan være en passende appell i den sammenhengen. Her kan man la serieskapere som i kommersiell sammenheng regnes som smale, få boltre seg for et større publikum.
— Kristian Hellesund 14. July 2010, 12:07 #
Selv om Pondus-stripene resirkuleres i stor skala kan det da umulig være slik at mange av leserne kjøper både bøkene, albumene, heftet samt leser stripene i avisene? De er sikkert spredt utover det ganske land på en slik allsidig måte for å nå ulike typer målgrupper. Og at noen få striper er “oppblåst” viser bare tydelig hvilken eminent strek Øverli besitter, og at koloreringen er av ypperste klasse. Noen flere superlativer skal jeg ikke komme trekkende med, men slår gjerne et slag for samleboken til Tor Ærlig (Serieverket), skal lese den i ferien (fra neste uke) og håper på flere berikende opplevelser.
— jostein hansen 14. July 2010, 12:55 #
Forbilledlig, Gonzales, jeg synes dere alle mann skal pugge 1067s bevingede ord og sitere i tide – og gjerne også i utide;-D
— Bodil Revhaug 14. July 2010, 14:10 #