TEGNESERIER SOM FAG (26.04.12 )
Trondheims andre serietreff fokuserte på litteratur om tegneserier.
Igjen var utestedet Familien i Trondheim sentrum vertskap, og passende nok var en av paneldeltakerne Morten Harper, mannen som har skrevet det definitive norske hovedverket om tegneserier. I tillegg til Harper og Kristian Hellesund besto panelet av journalist Øyvind Holen og filolog/serieskaper Knut Robert Knutsen.
f.v. Øyvind Holen, Morten Harper, Knut Robert Knutsen og Kristian Hellesund
Jon Gisles populære ”Donaldismen” var trolig den første, norske fagboka om tegnserier. Rett nok var den parodisk, men som Øyvind uttrykte det, boka kunne leses (og ble lest) på flere plan. Tor Edvin Dahls ”Tegneseriene- Verdens Mest Populære Lesestoff” ble av Harper framhevd som et sentralverk. Den kunstneriske oppblomstringen i norsk tegneseriebransje kom etter denne boka. Norsk Tegneserie Index har kanskje ikke samme nytten akademisk, men Harper poengterte at ettersom indexet dokumenterer alle utgivelser, er den god å ha i forskningssammenheng.
Etter Dahl fulgte Steinar Arnesons to bøker ”En verden Av Tegneserier” på 80-tallet, der den første var en generell gjennomgang, mens den andre var en samling med interessante artikler. Knut Robert innrømte at han leste den første boka i filler, og at verket må regnes som forholdsvis godt for den tida.
Men så kommer vi til Mortens trebindsverk, der han prøver å fylle til dels ganske store hull i forhold til hva som var skrevet til da. Første bind, ”Kapteinens Skrekk”, var etter Øyvinds eget utsagn, ”den første boka om tegneserier jeg leste som jeg ikke irriterte meg over.” Og han utelukker ikke at han kommer til å skrive fagbok selv. Bok nummer to, “Tegneserienes Triangel” tar for seg tegneserienes tre geografiske tyngdepunkter. En viss oppmerksomhet vakte bind tre, ”Rutenes Hemmelighet”, fordi den presenterte ti sjangrer ved å trykke opp serier som til dels ikke fantes på norsk fra før – blant annet Busieks Astro City og Loisels Peter Pan. Dette kostet ikke skjorta for Morten; Fordi bokprosjektet til dels var idealistisk, gikk det lettere å få rettighetene. Verket er utsolgt fra forlaget, men finnes på biblioteker.
Hva med mer spesialiserte fagbøker om tegneserier? Øyvind venter på den store Frode Øverli-biografien, noe Knut Robert mener er en urealistisk da Frode privat kanskje er en av serie-Norges kjedeligste personligheter. Men som Morten påpeker, Eliteserien dekker mye av fagelementet hva Pondus angår.
Ellers er det på det internasjonale plan vanskelig å komme utenom Scott McCloud, en mann som har laget flere fagbøker om seriemediet – I tegneserieform. Bøkene hans, især ”Understanding Comics” er epokegjørende. Knut Robert innvendte riktignok at McCloud ble genierklært for fort, og at teoriene hans blir oppfattet litt for dogmatisk. Alle er like fullt enige om at bøkene hans er gode. McCloud var på Norgesturné i fjor, men bøkene hans er aldri blitt oversatt til norsk, noe som Morten kaller ”oppsiktsvekkende” Samme mann beklager også at Will Eisners fagbok, ”The Comics Study Reader” heller ikke er oversatt til norsk. Et annet populært standardverk er boka med den selvforklarende tittelen ”1001 Comics You Must Read Before You Die”, som Øyvind mener er først og fremst ”egnet til å gi noen og enhver skyldfølelse”.
Hver paneldeltaker hadde klargjort en anmeldelse denne kvelden, og med bare to tema (faglitteratur og Sproing-prisen) var det rimelig med tid til alle. Øyvind omtalte den ferske utgivelsen ”Död Kompis” av Simon Gärdefors, Sveriges kanskje villeste serietegnerkjendis, og en sann medieyndling. Den barnlige og fargesprakende ”japansk tyggegummi”-stilen hans står i sterk kontrast til temaet for utgivelsen – Dødsfallet til en nær venn, en historie hentet fra virkeligheten.
I tråde med temaet faglitteratur anmeldte Morten verket ”Government Issue”, en bok om – og i høyeste grad også med – tegneserier som amerikanske myndigheter opp gjennom historien har brukt til folkeopplysning. Størrelser som Will Eisner, Walt Kelly, Charles M. Schulz og Milton Caniff er blant de mange som i denne boka er representert med informasjonsserier de har laget for det offentlige – Kall det propaganda, om du vil. Dette omfattende verket (300 sider) er samlet og redigert av universitetsbibliotekar Richard L. Graham. Boka blir også anbefalt av Knut Robert, og Øyvind etterlyser tilsvarende litteratur – i det minste en avisartikkel – om norske eksempler på tegneserier i folkeopplysningen.
Kristian valget selv å anmelde ”Fantomet: Gullalderen” nr. 6. ”Gullalderen” det her er snakk om er tidlig 80-tall, da Fantomet var på sitt mest populære i Norge. Nostalgi kan være lunefull; Kristian synes fortsatt tegningene er gode i ”Grand Prix”, en Fantomet-historie han husker fra ungdommen, og som står på trykk her, men historien har ikke tålt tidens tann.
Til sist fikk Knut Robert ta for seg ”Walter Simonson’s Thor: Artists Edition”, en samling utgitt av IDW med tillatelse fra Marvel. Boka samler Beta Ray Bill-sagaen skannet fra Walt Simonsons originaler, og gjengitt i full størrelse. Således er de en ypperlig mulighet til å studere en stil som Kristian mener likner litt på illustrasjonene i sagalitteraturen – Passende nok for en norrøn superhelt. I panelet var det bred enighet om at ikke bare er Simonson den beste Thor-tegneren/forfatteren, og ikke bare er Thor Simonsons hovedverk, men Simonsons Thor en av de beste superheltseriene noensinne. Igjen ble en norsk oversettelse etterlyst av panelet.
Kvelden ble avsluttet med den offisielle annonseringen av årets Sproing-nominerte.
Lytt til podkast fra arrangementet her:
http://www.serienett.no/article/1319/tegneserielitteratur-i-trondheim
Les om Sproingnominasjonene her:
http://www.serienett.no/article/1311/sproingprisnominasjonene-er-klare
HARPER OPPFORDRER TIL AVENGERS-BOIKOTT <- Eldre | Nyere -> TORMOD FINN EIN SKATT
På hvilken måte annonseres serietreffene? Oppmøtet i Trondheim var skuffende, men såvidt jeg har kunnet registrere var det ingen oppslag/kunngjøring i Adresseavisen, ingen innslag i NRK Trøndelag, ingen plakater rundt omkring i byen eller hos tegneseriebutikkene (foruten de to som var klistrert opp i vinduene hos Familien). Det er jo ikke så rart at oppmøtet blir dårlig når arrangementet holdes i “hemmelighet”!
— TSK 6. June 2012, 02:41 #