FANTOMET NETTOPP NÅ (28.04.12 )
Fantomet nr 9/10 har en merkverdig blanding av nytt og gammelt, og kan virke nesten schizofrent i sin blanding av stilarter og årganger. Det fungerer som en slags minioversikt over tegneseriens historie, en stilstudie med flere perioders tegneseriestil.
Vi starter med det eldste, 40-tallet: Fra 2012 av inneholder hvert dobbeltnummer klassiske Falk/Moorehistorier fra starten av, reformatert og restaurert slik de fremsto opprinnelig som avisstriper på 40-tallet. Denne gang får vi den lange historien «Jakten på den forsvunne skatten» fra 1941-42. Det er en ekte Bengal-historie, der vi for første gang får et innblikk i hodeskallehulens skattkammer. Men tyver har vært på ferde, og skatten er røvet. Så starter Fantomets jakt, som tar han fra jungelen og ut på havet der han treffer på selve arketypen på en Sør-Kinahav-kaptein/pirat. Her er flere intriger rullet inn i et langt epos, og det er interessant å se hvordan Falk strekker ut en riktig lang historie som aldri ser ut til å ta slutt. Her brukes alle muligheter for å la fortellingen fortsette, og det virker nesten som om at Falk og Moore har det så gøy at de ikke vil den skal slutte. Et glimrende eksempel på klassisk fortellerkunst fra tegneseriens «ungdom». Samtidig er det interessant å se likheten mellom Ray Moore og en annen kjent tegner fra samme periode, nemlig Supermanns illustratør Joe Shuster…
Litt mer moderne, 60-tallet: Utgavens hovedhistorie i farger er en italiensk sak som tidligere har vært utgitt i svart-hvitt. Nå er den fargelagt i tidsriktige (1968) farger. Tegner/forfatter Ferri har også mekket forsiden til bladet, over 40 år siden han tegnet historien! Det er en merkelig sak, og veldig spesielt å se den nå i 2012, som hovedhistorie til bladet. Tegningene er vakre, og hovedpersonen, en figur som kunne vært tatt rett ut fra en Wilson McCoy-historie – altså en sosietetsdame i ballkjole og høye hæler ute i jungelen («dette er en sak for Fantomet!») er riktig så vakker. Tegningene minner om klassisk amerikansk illustrasjonskunst fra mellomkrigstidens «dameblader». Historien er syltynn, der Fantomet forsøker å finne ut av hva dette skal bety mens kvinnen virrer fram og tilbake og besvimer rett som det er. Ingen intrige, bare enkel handling. Og historien er kort, så dette er mer å betrakte som en vignett, uansett hvor pen den er i tøyet.
Så over til dagsfersk vare, 10-tallet: Bladets eneste «moderne» serie er også heftets beste; siste ledd i Thorgal-eposet. Denne gang er sønnen Jolan hovedpersonen (i flere alderstrinn samtidig, noe som bare er mulig i dette psykedeliske Thorgal-universet). I denne serien er alt mulig, og folk dør og blir gjenopplivet, de forsvinner og kommer tilbake og går inn og ut av historien med den største eleganse. Magi, SF og vikinger i en saus som bare kunne vært skapt av en franskmann. For min del kom jeg lovlig seint inn i Thorgals univers, men må si at disse historiene nå er blitt det jeg ser mest fram til hver gang de dukker opp.
Fantomet nr. 9-10/2012
“Den sovende skjønnheten” (Germano Ferri)
“Ogotays krone” (Thorgal album #21)(Van Hamme/Rosinski)
“Jakten på den fosvunne skatten” (Falk/Moore)
132 sider
49,50 kroner
Egmont Serieforlaget
TORMOD FINN EIN SKATT <- Eldre | Nyere -> UNDER HUDEN
Likskapen mellom Ray Moore og Joe Shuster kan kanskje attribuerast til at dei båe var inspirert av Roy Cranes Wash Tubbs/Captain Easy stripe, som ofte vert rekna som den første “adventure” stripa. Shuster var iallefall påverka av Crane, medan for lite er kjend om Moore til at ein kan gjere anna enn å gjette seg til inspirasjonjskjeldene hans. Men ganske mange av tidas serieheltar var påverka av Cranes Captain Easy.
— Knut Robert Knutsen 29. April 2012, 01:25 #
Interessant at Thorgal “bare kunne vært skapt av en franskmann” når serien faktisk er skapt av en belgier og en polakk.
— Tor 11. May 2012, 00:57 #