SERIEKUNSTENS GENTLEMEN (10.06.12 )
Seth og Chris Ware var de to mest prominente gjestene på årets Oslo Comics Expo.
Ingen som var til stede på OCX denne helga kunne unngå å legge merke til den kanadiske tegneren Gregory Gallant, bedre kjent som Seth. Med glattkjemmet hår, dress, slips, fotsid frakk, fedora og tjukke brilleinnfatninger ser han ut som en sindig kontorist fra 40/50-tallet – En periode som han for øvrig dyrker med stor, nostalgisk iver, selv om han ikke en gang var født da. Han får resten av OCX til å se ut som en forsamling med boms, og når han attpåtil går på scenen med et vinglass mistenker en nesten at han overspiller. Seth bedyrer imidlertid at han ikke ønsker å vekke oppmerksomhet, og synes det er litt sjenerende at folk som ser ham på gata alltid tror han er på vei til et bryllup eller noe.
Seth får et flatterende pass påskrevet
Seth opptro flere ganger på festivalteltet i OCX denne helgen, og de som hørte han snakke skjønte at han ikke bare spiller elegant gentleman – Han er velartikulert, intellektuell, kunnskapsrik, og har meninger om mangt. I det hele tatt er han et takknemlig intervjuobjekt. I Norge er han mest kjent for serieromanen Liver Er Til Å Holde Ut, Tross Alt, en delvis selvbiografisk serie om mannens jakt etter informasjon om en obskur og fullstendig glemt vitsetegner. Egentlig skulle dette være en biografi om den glemte vitsetegneren, men Seth kom i stedet til at det fungerte bedre å fortelle historien med seg selv som hovedperson. Han fortalte videre om sine ulike serieprosjekter, inkludert historien om kanadiske seriers korte gullalder under den amerikanske papirrasjoneringen, og om komposisjonen av serien George Sprott. Han vil ha fred og ro, når han tegner. Derfor tegner han aldri på location, selv når han bruker motiver fra virkeligheten, og han har til og med tatt inn på hotell bare for å kunne tegne med færrest mulig distraksjoner.
Chris Ware framstår også som en gentleman av en seriekunster, selv om han strengt tatt mangler mye av Seths eleganse og scenevanthet. Ikke overraskende var festivalteltet aldri så fullt som da Ware opptro avslutningsvis på lørdag. I motsetning til Seth, som helst snakket om inspirasjon generelt, fokuserte Ware på de enkelte verkene sine. Men i likhet med Seth er han opptatt av format. Som en seriebøkenes Bill Watterson gjør han opprør mot standardformatet for trykking av tegneserier, og også mot klisjeene om tegneserier: ”Det må være andre følelser du kan formidle med tegneserie enn latter”, understreker han. Ware har vært innom mange media og formater; Tegningene hans har vært på coveret av det ”The New Yorker”, kammermusikk-komponisten Walter Hus laget nylig musikk til Wares bok ”Lint”, og Ware gjorde en interaktiv serie som han imidlertid ikke er så veldig imponert over i ettertid. Det mest interaktive som finnes er fortsatt ei bok, mener han. Seansen ble avsluttet med en animert kortfilm basert på Wares serie ”Quimby The Mouse”, før Ware gikk til markedsteltet, fulgt av ftålmodige fans som stilte seg i kø for å få tegning og signatur.
Chris Ware signerer på tampen av OCX
REALISTEN OG SURREALISTEN <- Eldre | Nyere -> INNKJØPSORDNING - OG HVA NÅ?
Gratulerer, Serienett, med framifrå og kjapp reportering av høgdepunkta frå OCX! Dette gir oss som ikkje fekk delta eit godt innblikk i kva som skjedde.
— Arild 10. June 2012, 14:57 #