SERIETREFF TIL STAVANGER (11.01.13 )
Fredag 18. januar er det klart for Serietreff nr. 19. Det arrangeres i Stavanger, og i panelet stiller Lunch-serieskaperen Børge Lund, Øyvind Sagåsen (Radio Gaga) og Fantomet-sjefen Kjell Steen.
Serietreff er en arrangementsrekke der tegneserier står i sentrum. Arrangementene foregår over hele Norge, og fredag 18. januar klokken 1700 blir det Serietreff på Cardinal i Stavanger. De fremmøtte vil få oppleve en paneldebatt der blant andre serieskaperne Børge Lund (Lunch) og Øyvind Sagåsen (Radio Gaga) deltar sammen med Fantomet-sjefen Kjell Steen. Ordstyrer er Serienetts redaktør Kristian Hellesund.
Hovedtemaet for Serietreff nr. 19 er stripetegneserier, og panelet ser nærmere på både humoristiske striper og spenningstegneserier i stripeform. I tillegg kommer Børge Lund og Øyvind Sagåsen til å snakke om hvordan de lager tegneserier, og det blir mulighet til å se dem tegne live for publikum.
Om panelet: Børge Lund lager tegneserien Lunch, som er blitt en av landets største suksesser de siste årene. Før jul vanket det terningkast 6 for det aller første Lunch-juleheftet i flere norske aviser, og Lunch-albumene er blitt storselgere. Til vanlig kan Lunch leses i tegneserieheftet Pondus og en rekke aviser i inn- og utland.
Øyvind Sagåsen er for tiden albumaktuell med det femte Radio Gaga-albumet “Ekstrasending”. Serien går også i aviser flere steder i Norge og som biserie i Pondus-bladet. Sagåsen lager i tillegg blant annet enruteserien “Uheldige Yrkesvalg for Dyslektikere”, som går fast i bladet Rutetid. Øyvind Sagåsen har lang erfaring med tegneserier – både som serieskaper og gjennom Norsk Seriebyrå. Blant annet har han laget tegneserier for blader som Pyton og Norsk MAD.
Kjell Steen er en av landets største tegneserieeksperter. Han er best kjent som Sjefen i Fantomet, og han har skrevet en rekke artikler om tegneserier. Steen er i tillegg redaksjonell medarbeider i Egmont Serieforlaget.
Som vanlig vil paneldebatten lydfestes, og den vil i etterkant bli gjort tilgjengelig som podkast på nettsidene til Serienett.
Serietreff nr. 19 arrangeres av tegneserietidsskriftet Serienett. Arrangementet er støttet av Norsk kulturråd.
Plakaten til Serietreff nr. 19 kan lastes ned her i høy oppløsning:
http://www.serietreff.no/serietreff19/Poster_serietreff_19_orange.pdf
SINTE FUGLER SOM TEGNESERIE <- Eldre | Nyere -> MYKJE SKRIK OG LITE ULL?
Er det noen oversikt over framtidige Serietreff?
— Øyvind B 11. January 2013, 10:06 #
Listen over tidligere og kommende Serietreff finnes her:
http://www.serienett.no/article/6/
— Kristian Hellesund 11. January 2013, 10:09 #
Hva kom det av at du valgte å plutselig stenge kommentarfeltet under Dongery-saken uten noen som helst begrunnelse eller varsko, Kristian?
— Bendik Kaltenborn 16. January 2013, 02:22 #
Bendik: Som svar på spørsmålet ditt viser jeg til dette:
http://www.serienett.no/article/1496/serienett-har-fatt-ny-redaktor
— Kristian Hellesund 16. January 2013, 09:57 #
Der kommentarane også er stengt. Og som svar å rekne er det kanskje litt for opent for tolking.
Eg ønskjer deg god permisjon, men håper Sätre vel å opne kommentarfeltet igjen. Trond Ivars kommentar burde fungere balanserande nok til at Dongerysaka kan diskuterast vidare.
De burde forstå at det kom til å bli høg stemning under den omtalen, så når den blir publisert må Serienett kunne tåle at det blir diskutert.
— Kyrre Matias Goksøyr 16. January 2013, 10:43 #
Serienett er den beste og viktigste nyhetskanalen for tegneserier. Kristian har gjort en fabelaktig god jobb, og jeg håper inderlig at han kommer tilbake etter en velfortjent pause.
— Øyvind B 16. January 2013, 13:30 #
Det kan vel hende at noen er uenige med deg, Øyvind, det kan vel hende at noen sågar vil gi en “hi-five!” nå – Bendik Kaltenborns kommentar i går på Facebook var ikke til å ta feil av – han uttrykte vel omtrent det motsatte av det du sier her.
— Arild 16. January 2013, 15:35 #
Er det dette du sikter til, Arild?
“Siterer Flu; Danseband-entusiast anmelder jazzplate og mener alle andre anmeldere tar feil. Vedkomne er den eneste som ser sannheten i følge seg selv.”
— Bendik Kaltenborn 16. January 2013, 16:25 #
Det går jo an å fortsette Dongery-diskusjonen på Serienetts Facebook-side, der ingen kan stenge diskusjonstråden. Om ikke alt kruttet er brent av allerede…
— Walter Wehus 16. January 2013, 22:48 #
Når Serienetts redaktør, det vil seie MIN redaktør i dette tilfellet, stenger kommentartråden, så vil det vere respektlaust av meg i forhold til den nye redaktøren (Trond) å fortsetje diskusjonen i Serienetts fora, anten her eller på facebook, så lenge den opphavelege tråden forblir lukka.
Eg tek gjerne debatten kor som helst elles, kortid som helst, viss det er nokon som har eit forum til disposisjon.
Men eg håpar du forstår, Walter, at eg må forhalde meg til min redaktørs avgjerd på akkurat dette.
Men det gjelder berre for mi personlege deltaking i ein eventuell debatt.
— Knut Robert Knutsen 17. January 2013, 07:30 #
Det var et pussig valg å stenge den kommentartråden egentlig, det åpner for så mange problemer.
Men debatt blir det vel mer av uansett, om dette eller noe annet. Forøvrig beklager jeg det første flåsete innlegget mitt i diskusjonen, det var ikke et bidrag til en konstruktiv debatt. Jeg skylder på omtåket forkjølelseshode og at jeg gikk for laughs from the cheap seats. Men det bakenforliggende poenget står jeg inne for.
Jeg holder munn før noen stenger dette kommentarfeltet også. Jeez.
— Walter Wehus 17. January 2013, 08:19 #
Synd debatten ble stengt. Som serieskaper og serieelsker åpnet den for en rekke problemstillinger som jeg har savnet diskutert. Norsk seriemiljø er lite, og miljøet (om det er et miljø da) av gode serieanmeldere enda mindre.
Forøvrig, som et lite apropos til Dongeryfolka som engasjerte seg, kom jeg på et sitat av Ingvar Ambjørnsen der han skriver om det å forholde seg til kritikerne. Nå er jo han skjønnlitterær forfatter, men som serieskapere syns jeg det er en god rettesnor for oss også:
“Tåler du ikke juling, må du finne på noe annet å drive med. Om du må finne deg i alt? Ja. Alt. Og så må du holde kjeft. Den skadeskutte forfatteren som roper i offentligheten, skaper seg selv automatisk om til riksklovn.”
:)
— Lien 18. January 2013, 11:53 #
Veldig synd. Og no er den nok brent opp før tida. Men frigi debatten, herr redaktør! Berre punktet om kven kritikken er til for er interessant nok til å la folk prate fritt. Eg meiner at kjøpsrettleiinga har fått alt for stor plass, og det gjeld eigentleg likt både for Serienett og andre sine omtalar.
Det Lien skriv her er også eit godt poeng. Hadde dette hendt på litteraturfeltet hadde denne saka tatt steget ut i anna media for lenge sidan. Men det gjer den altså ikkje.
Eg tykkjer det er ganske artig med kunstnarar som gir svar på tiltale, og det er litt fascinerande at ein her har ein nettstad og eit kunstfelt der det faktisk hender heilt utan dei vanlege konsekvensane.
— Kyrre Matias Goksøyr 18. January 2013, 13:26 #
At kunstnerene bak Dongery-boksen ikke likte at det ble rispet litt i glansbildet (sitat Flu Hartberg: “Dansebandentusiast anmelder jazzplate”) får stå for deres egen regning.
At kritikere som tidligere felles skrøt produktet opp i skyene (1 utropte boksen til den viktigste utgivelsen i norsk tegneseriehistorie (!) og de samme kritikerne deltok i en gruppe av eksperter som bl.a. utropte boksen fra 2012 til en av 12 norske tegneserieklassikere) – at disse kritikerne sammen glefser og angriper en kritiker som har et annet syn, det er foruroligende.
Og det er ikke bra for det norske tegneseriemiljøet – i den grad et slikt miljø finnes, for å si det med Lien.
Jeg skal ikke legge meg ut i hvorfor tråden ble stoppet – det har redaktøren snakket om – men hvis debatten fortatte med nye angrep på kritikeren hadde dette ikke noe særlig for seg lenger. Skyttergravskrig er verken oppbyggelig eller særlig spennende å se på. Det som hadde vært interessant er å fått høre andres mening, uten at de blir gjenstand for forakt og ironi fra andre som føler seg kritisert…
Nå er vi så heldige at det skal arrangeres nordisk kritikerseminar i Bergen 2-3 mai, der bl.a. dette blir tatt opp i full bredde. At Steffen Kverneland, som er rimelig tydelig i sin spalte på Facebook, deltar på seminaret, sammen med andre fra det norske seriemiljøet, lover veldig bra…
— Arild 18. January 2013, 15:06 #
Jeg er enig i at glefsingen fra kritikerne og tegnerne selv er både påtagelig og usmakelig. (Selv om jeg skal være den første til å erkjenne at herr Knutsens uttalelser ikke alltid er like lett å like.)
Det får en til å undres om Chris R har rett i sin påstand fra musikkbransjen om at ”mange kritikere er opptatt av cred og var livredd for å gi dårlige karakterer til ting som anses som hipt/kult. Hvis de gjorde det ble de fort mobbet av andre kritikere.”
Spesielt misliker jeg argumentasjoner som går på en ”oss og dem-logikk”: De som ikke synes at dette er strålende, skjønner ikke humoren. Altså er de dumme / humørløse / uhippe / utenfor.
Jeg tror jeg forstår Dongeryhumoren. Hva jeg savner er noen større nyanser i anmeldelsene. Personlig mener jeg at innholdet i Dongeryboksen står til en 3-er eller en svak 4-er. Den store samlingen av tidlige uforløste skriblerier er for dårlig til at dette kan få toppkarakter. Det som derimot kan få toppkarakter er at de offentlige støtteordningene er så gode at man kan gi ut en slik boks med økonomisk gevinst. Som dokumentasjon kan jo dette være interessant. Likevel oppfatter jeg at mange av ideene slår hverandre litt i hjel her, og at mye av stoffet er bedre i mindre doser.
Skal man dele ut toppkarakterer til Dongerytegnerne, er det mer naturlig å gjøre det for nyere verk som Horgan og Serier som vil deg vel (og også en del av de nyeste seriene i Dongeryboksen). Her begynner vi å snakke om ting som nærmer seg 5 og 6 i karakter.
— Gonzales Lund 18. January 2013, 17:58 #
Nå må jeg påpeke at det ikke var MIN påstand om kritikere, men som jeg skrev er det et sitat fra en musikkanmelder for noen år tilbake.
Nå har jeg endelig begynt å lese boksen og jeg må si at jeg finner den veldig interessant og er uenig med Knutsen at de burde kun utgitt en best of.
Men er det en av norges viktigste utgivere gjennom tidene? Niks. Fortjener boksen teningkast 6? Dobbelniks.
— Chris R 19. January 2013, 04:17 #
Er det ikke på tide å innse at “Tegneseriemiljøet” er en referanse uten referent?
Synd at debatten ble abortert. Den kunne kanskje vært starten på en reell debatt om stadig mer problematiske aspekter ved lesningen av norske tegneserier.
— lauvdahl 19. January 2013, 15:35 #
Hm? Jeg synes ikke det er noe problematisk ved lesing av norske tegneserier, så den skjønte jeg ikke. Presisering?
Begrepet “Tegneseriemiljø” ser jeg som den utvidede tegneseriefamilien som burde – hvis mulig – støtte hverandre og backe hverandre, uten å bite eller skyttergravskrige.
Det omfatter forlagene (eller, kanskje heller, en del redaktører som ser litt lenger enn sin egne, utsatte stilling).
Lesere av all slags tegneserielitteratur, fra Kollektivet til Kanon – og som ikke finner noe feil ved at noen liker det ene og noen liker det andre. Uten å påberope seg den ene sanne kunnskap eller ekspertise.
Det er festivaler og tegnegrupper, loft, brygger, atelier og hytter, der nye og gamle tegnere møtes, prates og tegner. Og lærer.
Det er serieskapere, som produserer enten underholdningsserier for dagligvarekonsum eller serier som selges gjennom bokhandlere og som får utgiverstøtte.
Det er kanskje de aller viktigste; kjøperne, de som faktisk gjør det mulig å produsere serier – noe som av og til glemmes i kavet.
Alt er like verdifullt. Og det beste hadde vært om alle hadde respektert hverandre for det de er, gjør, liker og får til. Uten å undergrave eller fremme sin egen sak på bekostning av andre. /Det/ er et tegneseriemiljø. Som kanskje er rimelig tynnslitt i Norge for tiden.
— Arild 19. January 2013, 20:20 #
Det er selvfølgelig flott at tegneserier leses. Og den som leser tegneserier, om han sitter i et bibliotek, på en øde øy eller på toalettet, skal selvfølgelig få lese sine tegneserier akkurat slik han vil. Her skal alt få love til å være like verdifullt, nettopp fordi de skjelnende kriteriene er idiosynkratiske. Lesningen kan skje i et vakum (i den grad det er mulig), og fremdeles være verdifull og givende for alle involverte parter. Tilbakemelding til sønners, kjæresters og venners drodlerier trenger ikke fundert på annet enn sympati.
Men, kritisk lesning er noe helt annet – iallfall burde det være det. Og det er den kritiske lesningen jeg hadde håpet kunne blitt belyst i den avbrutte debatten.
(PS! Det finnes, for eksempel, flere og dypere referanserammer enn idéene om én svunnen og én kommende Gullalder. Denne idiotiske polariseringen mellom nostalgi og avantgardisme er et resultat av intellektuell latskap, og skaper ingenting annet enn et voldsomt tomrom i midten.)
(PPS! Idéen om “tegneseriemiljøet” som en slags utvidet storfamilie der alle burde anstrenge seg for å være venner, iallfall i høytidene og når noen har bursdag, mener jeg forøvrig er kvelende, begrensende og tankedrepende. Alle er ikke jevnbyrdige. Gavene verken er, bør eller kan være like gode eller jevnt fordelte. Ytringene er ikke like viktige eller interessante. Flere har rett og slett ingenting til felles, og ungene er ikke alle fantastiske små vordende superstjerner.
Alle uttrykk er selvfølgelig ikke like verdifulle kun i kraft av å kunne relateres til samme medium. Dette betyr ikke at meningsmotstandere nødvendigvis må hate hverandres likheter. Men, man trenger ikke elske hverandres forskjeller heller.)
— lauvdahl 20. January 2013, 02:21 #
Tegneseriemiljøet er i hvert fall for lite til at det finnes noen vanntette skott mellom ulike deler. Det er noe som hendte på slutten av Serietreff 19 (som kommentarene her vel egentlig skulle dreie seg om) et godt eksempel på:
Øyvind Sagåsen og Børre Lund ble bedt om å anbefale hver sin tegneserie, uten spesielle føringer. De anbefalte da henholdsvis Kverneland/Fiske (Kanon og særlig Olaf G) og Dongeryboksen. Dermed ble jo også kommentarene her mer relevante til artikkelen enn først antatt.
Jeg regner med at Børre Lund og jeg ikke er de eneste som kan sette pris på både Lunsj og Dongery.
— Jo Fougli 20. January 2013, 17:34 #
Enn så lenge er dette eneste tråden vi kan holde liv i deler av denne diskusjonen :)
Kanskje ny redaktør burde åpne opp en egen tråd?
Interessante valg Flis/Lund hadde, og det viser at det på ingen måte er vanntette skott mellom deler av miljøet.
Er godt enig med Lauvdahl at kjernefamilier som er lovey-dovey er klissent. Men en dysfunksjonell familie er likevel en familie på godt & vondt, mens et dysfunksjonelt miljø ikke er et miljø i det hele tatt. Men det blir semantikk og egentlig ikke verdt mer diskusjon, jeg ville bare understreke at seriemiljøet/bransjen/mediet trenger mer, ikke mindre støtte nå.
Hvorfor?
Salget stuper og blader går inn. I en hardere økonomisk hverdag satser forlagene tryggere (mer plastlekepakkede uinteressante blader) og de spennende utgivelsene blir det stadig lengre imellom.
Festivaler og alternative forlag lever 100% på det offentliges velvilje. En annen regjering, et annet politisk syn, og vips: vekk med statsstøtte til sære festivaler og sære tegneserieutgivelser av norske serieskapere.
Så vegen KAN være kort fra dagens hardt tilkjempede og tiltrengte status til tida før ca. 1990.
Når det gjelder omsetning og tilbud er Narvesen ikke lenger den viktigste kanalen for alle som vil selge serier i Norge, og distribusjonen er rimelig dårlig nå.
Som foreleser i skoleverket blir jeg mer og mer oppgitt over hvor LITE tegneserier betyr for ungdom (la oss si over 12 år) – på videregående er det ingen som vil vedkjenne at de verken vet om eller leser serier.
Tankevekkende.
— Arild 21. January 2013, 12:39 #
Jeg er enig at mediet/bransjen/miljøene trenger støtte, jeg er kanskje bare uenig i hvordan type støtte som trengs.
Dersom tegneserienorge er så skjørt som du antyder, er virkelig den beste løsningen å sørge for at en ikke går tom for bobleplast? Dersom den økonomiske virkeligheten er så brutal, er det egentlig en løsning å kreve behandling og omtale som om man var en vernet bedrift? Jeg tror ikke det.
Igjen, med utgangspunkt i debatten om den kritiske lesningen av norske tegneserier, så mener jeg altså at den aller beste støtten vil konkretisering og tydeliggjøring av kvalitetskriterier. Jeg har iallfall ingen følelse for noen som helst slags standard innen kritikk av norske tegneserier, annen enn tidligere nevnte polarisering og den – etter alt å dømme – programforpliktede utdelingen av diplom for deltagelse. Vel, iallfall inntil det punktet tegneserieskaperen begynner å tjene penger på produktet sitt. Da gjelder andre regler.
Jeg savner en utbredt, reell villighet og kompetanse til å påpeke svakt og sterkt håndverk i den faktiske utførelsen og utgivelsen av et verk. Som leser av anmeldelser kan jeg få inntrykk av at norske tegneserier er blant planetens beste. Som leser, med tilgang på planetens beste tegneserier, blir jeg følgelig brutalt skuffet når jeg leser norske tegneserier. Når jeg da i tillegg kryssjekker dette misforholdet med norske anmeldelser av planetens beste tegneserier, gir det seg nesten selv at jeg ikke har noen som helst grunn til å stole på anmeldelsene.
Og, satt på spissen, dermed lukkes en viktig dør inn til “tegneseriemiljøet”, som, kanskje uten å være helt klar over det, fortsetter sitt venstrehåndsarbeid ufortrødent fordi høyrehånda er opptatt med skulderklapping.
(Med unnskyldning til alle venstrehendte.)
— lauvdahl 21. January 2013, 20:26 #
Arild: Opplevde Raptus endringer i støtte fra Bergen kommune da Høyre overtok makten i byen ?
— little idiot 21. January 2013, 21:11 #
Lauvdahl: Eg er einig i at ein bør ha kvalitetskriterier og standardar, nett som ein har innanfor andre kunstartar. Der er mange naudløysingar med semiotikk frå litteraturhistorien og diverse skråblikk til kunsthistorie for bildande kunst, men der er faktisk ein sterk historikk med teikneseriekritikk blant profesjonelle serieteiknarar i dei fleste større utland som eg synast passar bra som utgangspunkt.
Eisner og McClouds bøker er ganske greie elementære innføringar, men eg er litt deppa for at Howard Chaykin si bok om Narrative Design ikkje vart fullført. Den ville gått mykje på komposisjon, design og historieforteljing og kunne ha bidratt til eit fungerande kritisk vokabular der.
Ein har òg kontrasten mellom “synleg” og “usynleg” handverk. Mange teiknarar nytter ein medveten “naiv” (i mangel av eit betre omgrep) stil som betre uttrykker det emosjonelle eller symbolske innhaldet i seriane deira. Altfor ofte gjer det at ein vert møtt med haldninga at handverket er irrelevant, for denne serien har noko “udefinerbart” som er hinsides handverks-kriterier.
Men slik er det gjerne ikkje.
Eg er kjend med analysekriterier i litteratur, teater og film og dei har alle det til felles at dei klarar å setje ord på det “udefinerbare”.
Eg seier som Arild at eg håpar at Seriekritikarseminaret kan virke som ein motivasjon for at ein får igang debattar om seriekritikk, felles referanserammer og standarder.
Ikkje i den forstand at alle seriekritikarar skal plasserast inn i eit A4-format, men at ein kan ha eit begrepsapparat der ord betyr det same uavhengig av kven kritikeren er.
Eg hugsar framleis sjokket eg fekk når eg las ei anmelding som refererte til Lise Myhres Nemi som utført med “glatt og profesjonell strek”. Nei, Sy Barry har ein glatt og profesjonell strek (i Amerikanske serier så var faktisk Sy Barry lenge sjølve definisjonen på “slick inking” dvs “glatt, profesjonell strek). Nemi vil karakteriserast annleis. (For det meste som ein “daud” strek, det vil seie strek uten variasjonar, gjerne utført med teknisk penn) eller ein “funksjonell stil”.
— Knut Robert Knutsen 22. January 2013, 07:43 #
Beklager sent innspill. Siste ord fra meg i denne omgang:
Jeg mener iallfall at tydeliggjøring av standarder og bias kan bidra til å skape mindre flyktige og tilfeldige referanserammer, noe som igjen vil gi mediet større kredibilitet. En uttrykksform som det ikke stilles seriøse krav til, vil heller aldri bli tatt seriøst. Eller, det grenseløse har kun mening i møtet med det tydelig opptegnede.
Denne problemstillingen er jo på ingen måte unik for norske tegneserier. Norsk film, og senere også norske dataspill, har jo slitt med dette. Men, der konkrete og målrettede tiltak for å høyne kvaliteten på både film og spill har blitt iverksatt, har den norske tegneserien stort sett blitt gitt en nær absolutt fri oppdragelse. Symptomatisk nok består det primære utdanningstilbudet innen feltet av nomadiske kursholdere og et par årlige konkurranser, noe som selv homeopater og parykkmakere både kan le av og misunne. Enhver vordende tegneserieskaper er overlatt til selvstudium og/eller utdanning innen dels marginalt overlappende felter. Flere arbeidsstipender og en eventuell selvstendig innkjøpsordning er ikke i seg selv nok til å korrigere underutviklingen. Premiering ved målstreken er meningsløst dersom det ikke finnes regler for løpet.
En tilleggsutfordring for norske tegneserier er, etter min mening, undergrunnens plutselig hopp fra kult til kunst. Mens det kommersielle (og dermed lavkulturelle?) tegneserienorge fremdeles later til å fungere etter prinsippet om å vente til noe ferdigutviklet og trykkeklart bare dukker opp i postkassa, distribueres nå arbeider som tidligere ville vært uredigert, utforskende og eksperimentelt fanzinemateriale som høyverdig litteratur til alle landets biblioteker. (Ingen av disse modellene er faglig konstruktive, og sammen utgjør de nok en pervers polarisering innen mediet.) Dette har skjedd så og si over natten, og uten reell debatt eller analyse. Antageligvis fordi den almenne oppfatningen i “miljøet” er at all bevegelse forover er god bevegelse. Alle skal være med. Alle skal få.
For meg personlig er nivået på håndverket essensielt i enhver type lesning, og idéen om “usynlig håndverk” gir kun mening dersom håndverket når sublime nivåer – altså overgår og dermed usynliggjør seg selv. For meg er det også her kunsten oppstår. Ikke i håndverkerens intensjoner, referanser, visjoner, annotasjoner og (bort)forklaringer, men idet håndverkets funksjonelle kvalitet overskrider seg selv og oppleves som en ekstra dimensjon ved verket. Et banalt eksempel, kanskje: koppen som er så omhyggelig og kyndig skåret ut at den fra første stund oppleves som om du alltid har drukket fra den, som om den ble ble laget akkurat for din hånd og din munn, som fylles og tømmes uten behov for omtanke eller forsiktighet, som forankrer deg i nået eller transporterer deg til et bedre sted, alt etter behov, og som vedvarer og vokser i patina, sjel og sjarm. Alt dette i tillegg til å kun være en kopp, altså.
En kopp som, enten ved vilje eller manglende evne, er skjevskåret, skjør og bunnløs, vil etter dette kriteriet aldri være kunst, uansett hvor stor ironien er. I beste/verste fall vil den kunne fungere som en kommentar til kravet om funksjonalitet og egenart i …koppmakeriet, altså som en kritisk motreaksjon, og i verste/beste fall vil den kun være et stykke dårlig håndverk. Den vil forøvrig heller ikke bli drukket av, uansett hvor mye offentlige midler som pumpes inn fremstillingen og distribusjonen av den.
But, I digress.
Akkurat hvilke standarder og kriterier som legges til grunn for den kritiske lesningen er altså for meg underordnet selve tydeliggjøringen av reellt eksisterende standarder og kriterier.
Eller, om det er tilfellet, tydeliggjøring av fraværet av slike kriterier og standarder.
— lauvdahl 27. January 2013, 14:30 #
Skikkelig analyse. Bra!
— Arild 27. January 2013, 20:16 #
Det er et par tilbud som kan være relevant for serieskapere i Norge også:
Bjerkely Folkehøgskole har to årskurs innen tegneserier se denne siden
Jeg vet ikke hvilken standard disse holder, men blant de elevene jeg har møtt under Raptus de siste årene var det mange bra talenter.
Det er også en rekke (høy)skoler som har utdanning innen animasjon som også kan være relevant for vordende serieskapere.
I tillegg er det andre kurs innen tegning og grafikk som kan være nyttige for de som vil satse på tegneserier.
Men til syvende og sist vil det komme an på om noen vil utgi seriene, og at aktuelle lesere finner frem til disse, enten i butikkhyllene eller via andre kanaler. Det er nok av bra serier som ikke har overlevd i det norske markedet.
— Frank Flæsland 1. February 2013, 04:24 #