TEGNESERIELESNING MINDRE VANLIG (23.04.13 )
Tegneseriene er på vikende front i Norge. Det forteller tall fra undersøkelsen Norsk mediebarometer 2012.
I forrige uke la Statistisk Sentralbyrå frem Norsk Mediebarometer 2012. Dette er en publikasjon som baserer seg på Statistisk Sentralbyrås undersøkelser om massemediebruk. Utgivelsen er årlig, og Statistisk Sentralbyrå har stått bak den siden 1991 – med unntak av 1993.
For tegneserier viser undersøkelsen en tilbakegang. Der 11 prosent av nordmenn leste tegneserieblader en gjennomsnittsdag i 1991, viser det seg at 4 prosent leste tegneserieblader i 2012. De som leser mest tegneserier er barn i aldersgruppen 9-15 år, og av dem er det 17 prosent som leser tegneserier hver dag. I 1991 var andelen 51 prosent for denne aldersgruppen. Kvinner leser mindre tegneserier enn menn. I 2012 leste 3 prosent av kvinnene tegneserieblader hver dag, men 5 prosent av mennene gjorde det samme. Tallene for 1991 er henholdsvis 7 prosent og 14 prosent.
Når det gjelder bruken av tegneserier, viser det seg at en tegneserieleser bruker 23 minutter på tegneserieblader i løpet av en dag. Gjennomsnittsnordmannen nøyer seg med ett minutt.
Donald Duck er mest lest av norske tegneserieutgivelser. 57 prosent av tegneserieleserne leste Disney-heftet på en gjennomsnittlig dag i 2012. Til sammenligning leste 25 prosent Pondus. For Donald Duck er dette en nedgang fra 1991. Da leste 72 prosent av tegneserieleserne bladet. Den gang var Fantomet nest mest lest. 13 prosent av tegneserieleserne leste heftet til Ånden som går den gangen. Tallene for 2012 viser 1 prosent. Statistisk Sentralbyrås eldste tall for Pondus er fra 2005, da 12 prosent av tegneserieleserne tok del i Frode Øverlis verden en gjennomsnittsdag. Den høyeste andelen tegneserielesning for Pondus var i 2011. Da leste 34 prosent av tegneserieleserne bladet.
Les undersøkelsen på nettsidene til Statistisk Sentralbyrå:
http://ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/norsk-mediebarometer-2012
MAT OG GLEDE <- Eldre | Nyere -> TETT PÅ SPROING
Eg trur ei sterkare satsing på 9-15 årsgruppa er naudsynt, no. Norskproduserte (eller importerte viss vi må) hefte med interessante, lengre, spanande historiar som er tilgjengelege for lesarar frå 9 til 90. Det er dette som er basisen for dei som plukkar opp Munch, Herr Merz, Skyttergravskrigen og anna når dei kjem i 18-30 års-alderen.
Ikkje at der ikkje er noko tilbod til den aldresgruppa, men vi må styrke det.
— Knut Robert Knutsen 23. April 2013, 09:07 #
Her er jeg helt på linje med deg. Det er nettopp denne aldersgruppen som er viktigst, og da må den også få aldersadekvate norskspråklige tegneserier som lesestoff. I tillegg må tegneseriene enda tydeligere inn på læreplanen for grunnskolen. Det nytter ikke at tegneserier kun er nevnt i planen for kunst og håndverk og ellers bare regnes som en del av “sammensatte tekster”. Det tolkes lett av mange lærere som IKT.
I tillegg trenger vi tegneserier lett tilgjengelige i skolene. En ting er et godt tilbud i skolebibliotekene, men jeg tror tegneserier må fremmes tydeligere enn det. Min kongstanke er en tegneserieantologi som kan finnes som klassesett på alle skoler.
— Kristian Hellesund 23. April 2013, 09:22 #
Problemet er tydelig og mangesidig. Et poeng er at vi faktisk HAR et aldersadekvat hefte, nemlig Fantomet. Da er sideproblemet at nesten ingen leser denne utgivelsen. Mange i skolen kjenner figuren, men mine undersøkelser viser at knapt en pr. klasse har lest serien.
— Arild 23. April 2013, 13:51 #
Veldig vanskelig å finne ut hva som ligger til grunn for en slik undersøkelse.
Spesielt med tanke på at bibliotekene låner ut tusenvis av seriebøker årlig, og at en stor andel av bøkene og seriene på bibliotekene leses mens de beøkende er innom, altså ikke noe registrert hjemlån.
Her har jeg sett et oppsving i lesingen de siste årene, ihvertfall hva gjelder Trondheim folkebibliotek.
For øvrig: Klarer man å skille mellom serier i blader og bøker?
— Jostein Hansen 23. April 2013, 13:56 #
Veldig vanskeleg er det vel ikkje å finne ut kva som ligg til grunn for ei slik undersøking. Det står jo i første avsnitt av samandraget: “I disse undersøkelsene svarer et representativt utvalg av befolkningen på omtrent 1 800 personer i alderen 9-79 år på spørsmål om sin bruk av ulike massemedier og om tilgang til medier i husholdningen.”
Det kjem òg tydeleg fram i undersøkinga at det er teikneserieblad det er snakk om, altså ikkje bøker.
— Olaf Moriarty Solstrand 23. April 2013, 14:31 #
For å tydeliggjøre det Jostein påpeker, klarer men å skille mellm figur og blad?
Altså skille mellom selve seriefiguren og blad av samme navn?
Når seriebøker ikke er med er undersøkelsen misvisende!
— Bjoulv 23. April 2013, 17:54 #
Korleis er undersøkinga misvisande?
— Olaf Moriarty Solstrand 23. April 2013, 19:47 #
Undersøkelsen blander tegneserier (generelt) med tegneserieblad.
I kapitlet om tegneserieblad, snakker de om tegneserieblad, for så å gå over til en generell snakkemåte om tegneserier, som her f.eks.:
Det er i større grad tegneserielesere i husholdninger
med mange medlemmer enn
der hvor det er få. Dette skyldes i første
rekke at barn i større grad er representert
i husholdninger med flere medlemmer.
Alle tegneseriefigurer har heller ikke eget blad, det forstår tydeligvis ikke ”undersøkelsen”.
Og hva med juleheftene?
Er ikke dette tegneserieblad?
Og passusen:
”Dette skyldes i første
rekke at barn i større grad er representert
i husholdninger med flere medlemmer”
er grepet rett ut av luften, og står ikke for en seriøs forståelse.
Nei, dette var dårlige greier!
— Bjoulv 23. April 2013, 22:29 #
@Kristian Hellesund
Grøss! Klassesettene er heldigvis forlatt som pedagogisk virkemiddel i dag, da de virket direkte negativt på leselysten.
Ellers burde noen nevne at veldig mange (og spesielt unge) leser massevis av nettserier. Er disse med i undersøkelsen? Eller hører den også hjemme i vår analoge forhistorie?
(Og Fantomet? Aldersadekvat? WHUT? skaller hodet i bordet)
— Koe 24. April 2013, 01:59 #
At den begrenser seg til et bestemt format av tegneserier er en begrensning, men ikke en feil i undersøkelsen. Rapporten er helt klar om hva den faktisk beskriver, og eksemplene på “svakheter” gitt så langt vitner mer om lesernes manglende forståelse.
Samtidig er det et visst poeng at blader ikke representerer all tegneserielesing. Det er i prinsipp MULIG at den tilsynelatende nedgangen tildels bare kommer av at folk i større grad leser tegneserier i bøker (eller på nett) enn i blader.
Men jeg tror dette er ønsketenking. Hvis vi gjetter at når barn i 1991 leste tegneserier, var det i bladform 80% av tiden, og når andelen bladlesere en gitt dag har gått fra 51% til 17% siden da, så ville det kreve at tegneserielesingen i bok- eller nett-form totalt skulle har mer enn tredoblet seg i samme periode for at regnestykket skal gå opp og summen holde seg stabil. Helt urealistisk, mener jeg.
— Andrebyboer 24. April 2013, 02:01 #
Koe: Klassesettene er IKKE forlatt som pedagogisk virkemiddel i dag – selv om det er læreplanen som er styrende for undervisningsvirksomheten i norsk skole. Det vanligste pedagogiske hjelpemiddelet i skolen, er faktisk læreboken. Og den finnes alltid i klassesett.
Her er litt bakgrunn for tanken min om en tegneserieantologi til skolebruk:
http://www.serienett.no/article/851/serieonsker-for-det-nye-aret
— Kristian Hellesund 24. April 2013, 07:52 #
Sitat:
”Rapporten er helt klar om hva den faktisk beskriver, og eksemplene på “svakheter” gitt så langt vitner mer om lesernes manglende forståelse”.
Rapporten blander begrepene når det gjelder tegneserier, og vitner om at folkene bak rapporten har lite eller ingen kjennskap til tegneserier.
Leserne har god forståelse, og gidder ikke hjelpe til og glatte over åpenbare misforståelser og lettvindte konklusjoner i rapporten.
— Bjoulv 24. April 2013, 10:15 #
Bjoulv: Du meiner at rapporten blander omgrepa fordi den ein stad bruker omgrepet “tegneserielesere” i staden for “tegneseriebladlesere”, sjølv om det er heilt openbart av konteksten at det er det dei meiner og det difor burde vera ei grei og heilt uproblematisk språkforenkling?
Og korleis meiner du at “Dette skyldes i første rekke at barn i større grad er representert i husholdninger med flere medlemmer.” er gripe rett ut av lufta? Rapporten har jo statistikk som viser at det stemmer! Undersøkinga som er gjort i rapporten viser, utvetydig, at barn leser fleire teikneserieblad enn vaksne.
Og kva rolle speler det for ei undersøking om teikneserieblad at ikkje alle seriefigurar har eigne blad?
— Olaf 24. April 2013, 12:34 #
Uansett korleis ein leser statistikken, så er det foruroligande.
Der er lite (eg skal ikkje påsta at der ikkje er nokon i det heile, men eg kjem ikkje på nokon) betalløysingar for norske teikneserier på nett, så økonomisk sett er “nettet” ikkje i ein posisjon der det kan styrke den norske seriemarknaden enno.
Bøker på biblioteket er vel og bra som ei støtte for lesing og ein måte å oppdatere seg på ting ein har gått glipp av, ein aperitiff, om ein vil.
Men det er framleis hefta som kjøpast på Narvesen og Rema-butikken som er den økonomiske hjørnesteinen i marknaden, det er eit klart blikk på korleis salssituasjonen er der som vi trenger, og som denne undersøkjinga har gitt.
I og med at dei flittigaste lesarane framleis er å finne i 9-15 års-alderen så har vi framleis høve til å “reise kjerringa”.
I USA lot dei det gå for langt, der har det vore altfor få ungar og ungdommar som les teikneseriar (og altfor teikneserier retta mot den målgruppa i lang tid no, sjølv om det etterkvart har byrja å endre seg noko). Dette gjorde at seriebransjen no kjempar med kladdete ski og dårleg smøring i motbakke for å lokke attende ungdomen. Vi er ikkje komne lenger enn at vi er på ei slakke ned mot flatmark. Vi kan framleis samle fart til ein fiskebeinsprint opp att.
At Fantomet framleis har mange serier av den typen eg var interessert i når eg var 9-15 år gamal, det kan så vere. Men eg likte Opera, Moderne italiensk teater og Shakespeare òg i den alderen, så eg ser ikkje på det som ein så veldig trygg indikator.
Eg trur at den realistiske “demografien” for Fantomet er minst 25-40 og for Agent X9 noko av det same, kanskje litt eldre.
Donald Pocket har ei mykje breiare målgruppe (aldersmessig). 9-15 pluss avleggarar heilt opp i “moden alder”.
For å gi eit eksempel: Viss vi Noreg hadde eit serieblad (utgitt av Egmont, sidan Schibsted har gått ned for telling på teikneserier og Jippi/ No Comprendo ikkje har Bladcentralen å gå til) som satsa på månadlege doser av : Drabant, Generator, Apefjes og diverse serier av mellom anna Håvard Johansen, Geir Moen, Øystein Runde, serier som det ein finn i Überpress sine hefter (gjerne med 12-årsgrense istadenfor 18, slik som enkelte av dei har) så kunne ein ha snekra saman ein flott action-antologi her på berget.
Vi ser jo klart at talentene er der. Og med ei målretta rekruttering av prosaforfattarar på ungdomsbøker og litt trening på teikneseriemanus, og ein del dyktige redaktørar så er der mykje ein kunne ha fått til.
Eg har inntrykk av at der er mange rundt om i “SerieNoreg” som sit med delar av ei positiv løysing her, men problemet er at ein må få alle til å slå seg saman.
Til dømes har Egmont og ein del andre forlag tilgang til Bladcentralen sin distribusjon, som er naudsynt for massesal. Det har ikkje dei mindre forlaga.
Til gjengjeld sit dei små forlaga ofte med gode, røynde og dedikerte redaktørar og forlagsfolk, samstundes som dei har kontakt med mange gode forfattarar og teiknarar.
Der er mange gode serieskaparar her i landet som sit med skuffa full av idear til seriar for barn og ungdom som ingen synast interessert i å kjøpe.
Der er serieteiknarar som er flinke til å teikne, men ikkje til å skrive, og som slit med å finne interessante forfattarar med grep på teikneserier (samstundes som marknaden er skrinn).
Problemet er å få samla alle og få igang eit prosjekt som både serieskaparar og lesarar er interesserte i.
Sukk.
— Knut Robert Knutsen 24. April 2013, 13:40 #
Knut: Det bladet du skildrar der høyrast veldig ut som Tusj. Eller til nød Smult. To blad som ikkje utgis lenger, sannsynlegvis fordi mange nok folk ikkje var interesserte nok i å kjøpe dei.
— Olaf Moriarty Solstrand 24. April 2013, 14:24 #
Lite hyggelig lesning for serieentusiaster, dette. Men det må nok sees i sammenheng med en nedgang i papirutgivelser generelt (unntatt bokbransjen – så langt…). Og Nedgangen for de fleste mediene har vært nokså jevn i den aktuelle perioden (1991 til i dag). Forøvrig interessant å merke seg at tegneserier ikke er nevnt i sammendraget i det hele tatt.
Det er greit at det presiseres at her er det heftetitler som diskuteres, ikke enkeltserier. Og hefter med periodisk utgivelsestakt (månedlig eller oftere) være de mest leste i en slik undersøkelse, som så vidt jeg husker fra tidligere, skal være basert på løpende undersøkelser gjennom hele året, ikke bare over en kort periode.
Men om de spurte har inkludert album- og samlebøker med tegneserier og ikke kun vanlige hefter kommer ikke godt nok frem.
Jeg er mer usikker på begrepet “Disney-serier”. Donald (og de andre) har i dag et ganske stort spekter av utgivelser og å slå slammen alt dette vil virkelig være misvisende i forhold til de andre heftene.
undersøkelse.
Og ja, de som leser tegneserier ser ut til å være hovedsaklig gutter (og i noen tilfelle jenter også) mellom 9 og 15 år i følge undersøkelsen. Det virker veldig mistenkelig på meg, spesielt siden hefter som Pondus og Nemi sikter mot et eldre publikum. Av flere mulige feilkilder kan jeg tenke meg at oksne bruker mindre tid på å lese et hefte, både fordi de leser fortere, og fordi de sannsynligvis ikke leser heftene flere ganger. Og uansett er det som oftest de voksne som kjøper heftene.
I tillegg begynner man i denne statistikken å nærme seg grensene for hva man kan måle, spesielt når man bryter ned kategorien ytterligere. Studien er foretatt på ca. 2000 svar, og da vil de 4% som leser tegneserier utgjøre ca. 80 av disse.
Blar vi videre i statistikken til tabell 53, vises de som har “brukt” tegneserieblad i løpet av en uke, noe som kanskje er mer relevant for disse, og her er det 10%, hoved brukerne er gutter og jenter 9-15 (hhv. 44% og 29%). Her ser vi også et større innslag av voksne. Her ligger også Vestlandet litt foran de andre landsdelene, men Nord-Norge kommer sist.
Ellers er statistikkene over internettbruk ganske vanskelig å tolke, her er så mange overlappende kategorier og mulige måter å tolke disse på at jeg bare vil trekke frem et eksempel fra tabell 41. Her er fra 2012 kategorien “lest blader” tatt med (sammen med nyheter radio og annet). Om dette er kun internettversjoner av papirmagasiner, eller også rene nettpublikasjoner er med står det ikke noe om.
Men totalbildet er klart: Tegneserier (i alle fall i hefteform) er på vikende front, noe som sannsynligvis henger sammen med større aktivitet med spill og Internett. Undersøkelsen gir ikke noen tall for andre former for tegneserier (Aviser, bøker, nettserier etc.), men det er sannsynlig at disse er marginale i forhold til andre bruksområder for disse mediene.
Til slutt: Om dere skulle lage en spørreundersøkelse om tegneserier som skulle fange opp disse mediene også, hvilke spørsmål ville dere ha stilt?
— Frank Flæsland 24. April 2013, 14:56 #
Vi må nok bare innse at tegneserier ikke lenger er en så stor del av nordmenns hverdag som tidligere. Da jeg vokste opp hadde vi tegneserier, en NRK kanal på TV, og så kino. På kino gikk vi hver gang det var en Tarzanfilm, selv om det var en film vi hadde sett tidligere. (og det var det som regel). Min fars generasjon leste lite tegneserier. Han leste Andy Capp i lokalavisa, og det var alt han leste av t.s.. Min generasjon vokste opp med tegneserier, og alle leste alt de kom over. Mine barns generasjon har mange andre muligheter, og det er bare naturlig at de også bruker disse. Mine barn har uttalt: “Litt rart at alle pappaer samler på tegneserier!”
— Øyvind B 24. April 2013, 20:06 #
framtida.no har også skrevet om tegneserier og Norsk mediebarometer 2012.
http://framtida.no/articles/dramatisk-nedgang-for-teikneseriar
— Kristian Hellesund 25. April 2013, 22:55 #
Mye har endret seg de siste årene. I likhet med samfunnsutviklingen generelt har serielesingen blitt mer fragmentert og foregår på ulike plan og nivåer.
F.eks. mange studenter leser avanserte serier og har veldig god innsikt i hva som utgis av blader og bøker.
Mange småforlag har overtatt som utgivere av album og seriebøker, og det har kommet en lang rekke titler fra forlag som Arne Berg forlag, Apart, Jippi, Juul forlag (?), Laksevåg forlag, Magikon, Minuskel, No Comprendo Press, Thule, i tillegg til utgivelser fra Egmont, Schibsted, Cappelen/Damm og Aschehoug.
Det totale antall utgivelser fra disse forlagene har blitt kjøpt, lest og lånt av en stor skare, og hvis de ikke blir regnet med i en undersøkelse av det norske folks lesevaner ender vi opp med at bildet blir veldig skjevt og misvisende.
— Jostein Hansen 26. April 2013, 09:38 #
Denne undersøkelsen skal angivelig finne ut om forholdet tegneserier i dag (2013? eller 2012) kontra 1991.
Da bør en ta for seg antall titler (utgivelser) innen hefter, album, bøker og lignende og deres samlede opplag (salg) i 1991 målt mot
antall titler (utgivelser) innen hefter, album, bøker og lignende og deres samlede opplag (salg) i 2012/2013.
Antall utgivelser har helt klart gått opp siden 1991, men har det samlede opplag gått ned?
Det totale opplag (salg) altså?
Jeg må bare konstatere at denne undersøkelsen er helt ubrukelig med dette for øyet!
— Bjoulv 26. April 2013, 19:20 #
Undersøkelsen er en årlig gjennomgang av nordmenns mediebruk, ikke spesifikt ang. tegneserier. Tegneserie-biten er ganske liten i mengde av dette og det kan fort blir feil å analysere resultatene bare med henblikk på tegneserier. Men trendene med synkende serielesning er nokså klare.
Derfor spurte jeg også til slutt i min kommentar om hvilke spørsmål dere ville stilt i en ren undersøkelse av nordmenns forhold til tegneserier.
— Frank Flæsland 2. May 2013, 00:14 #