TEGNESERIEÅRET 2013 (17.01.14 )
Kristian Hellesund tar en kikk på året som har gått for tegneserier i Norge.
I det vi skriver 2014, er det tegn som tyder på at vi fremdeles er inne i en gullalder for norske tegneserier. Trenden med at norske serieskapere lager interessante tegneserier fortsetter, og forlagene våger å satse på større prosjekter. Dette er helt klart et tegn på at støtteordningene fungerer, og at spesielt innkjøpsordningen gjør at vi får en spennende vridning mot tegneseriebøker og album laget av norske serieskapere. Men hva skjer i 2014 og 2015? Det er et åpent spørsmål. Hvordan vil regjeringens reduksjon i budsjettet til Norsk Kulturråd ramme tegneseriene? Og vil vi se færre norske titler i årene som kommer som følge av dette?
Til dette blir avklart gleder vi oss over fjorårets tegneserier. Størst oppmerksomhet av våre tegneserieskapere er det Steffen Kverneland som har fått i 2013. Utgivelsen av «Munch» er en milepæl i seg selv, men at Edvard Munch-biografien ble belønnet med Brageprisen for beste sakprosautgivelse er et tegn på at man også innen norsk litteratur ser mulighetene som finnes i den niende kunstart. Kverneland har selv hatt et aktivt år, der han blant annet har besøkt flere tegneseriefestivaler i inn- og utland. «Munch» er også oversatt til tysk og nederlandsk, og det venter flere oversettelser i tiden som kommer.
I bladhyllene er det stripetegneseriene som regjerer. «Pondus» er fortsatt størst blant norske tegneserieblader, og tall fra forlaget Egmont forteller at månedsheftet i 2013 hadde et opplag på 125.000 eksemplarer. På andreplass ligger «Donald Duck & Co.», som i 2013 ble trykt i 93.000 eksemplarer hver uke. Frode Øverlis «Rutetid»-blad hadde et opplag på 40.000 eksemplarer i 2013, mens «Nemi» lå på et trykkopplag på 25.000 eksemplarer. Ellers har «Lunch» befestet seg som ny tittel i det norske tegneseriemarkedet, mens Schibsted Forlag kjører videre sin satsing på «Kollektivet». Dette forlaget opplyser ikke om opplag på sine titler.
For andre genrer enn humor er det norske massemarkedet vanskelig for tiden. En gammel storselger som «Fantomet» er nede på et opplag på 10.000 eksemplarer hver måned, mens «Agent X9» trykkes i 8.500 eksemplarer, i følge tall fra Egmont. Egmont forsøkte seg også med zombietegneserien «The Walking Dead» i fjor, men det ble med forsøket. Etter tre hefter gikk bladet inn. Westerntegneserier selger derimot godt nok til å holde det gående i bladhyllene. «Tex Willer» har for tiden flere ulike titler, mens relanseringen av «Pionér» i 2013 fortsetter som månedsutgivelse.
Utenom de vanlige salgskanalene er det verdt å legge merke til den norske superhelttegneserien «The Urban Legend» av Josef Yohannes, som så langt har kommet med seks hefter. «The Urban Legend» selges her i Norge kun hos Narvesen og i spesialbutikker for tegneserier, og det blir spennende å se om salgstallene er slik at tegneseriebladet fortsetter. I mellomtiden har «The Urban Legend» fått andre ben å stå på. Tegneserien er lansert i både USA og Japan, og «USA Today» bruker «The Urban Legend» som en av tegneseriene i avisens internettsatsing!
Norge har i løpet av 2013 fått flere tegneseriefestivaler. Mens Raptus i Bergen og Oslo Comics Expo i hovedstaden etter hvert har fått en del år på baken, var Stribefeber i Kristiansand og FestenForresten i Sarpsborg nye i fjor sammen med barnetegneseriefestivalen Seriefest i Oslo. I tillegg ble Krusedull i Harstad arrangert for tredje gang. Det er fortsatt uvisst om det blir tegneseriefestival i Østfold i 2014, men ellers vil 2014 inneholde minst fire norske tegneseriefestivaler.
2013 har vært et år med flere interessante enkeltutgivelser av norske tegneserier. «Moskva» av Ida Neverdahl og Øystein Runde var en flott reiseskildring med politisk tilsnitt, mens «Made in Karasjok» av Henry Bronken var en herlig tegneseriedagbok fra Finnmark. Bendik Kaltenborn har suksess utenlands som illustratør, og hans «Liker stilen» er en flott samling av ulike tegneserier. I den andre «Fagprat»-boken viser Flu Hartberg frem sin satiriske og samfunnskritiske lek med tegneseriegenren i stripeformat, mens Jason i «Savnet katt» viser at han fremdeles er en av landets ledende serieskapere. Tegneserieantologien «Forresten» i bokformat var et godt tegn i 2013, mens bergensforlaget Überpress’ to antologier fra fjoråret er et tegn på at også skrekk- og actiongenren kan ha gode muligheter her til lands.
Oversatte tegneserier var det lite av i egne bokutgivelser i fjor. De mest interessante var «Blå er den varmeste fargen» av Julie Maroh, «Aya fra Youpougon: Sesong 2» av Marguerite Abouet og Clément Oubrerie samt «Jerusalemkrøniken» av Guy Delisle. Ellers var det også godt å se et nytt «Asterix»-album i salg – om enn fra nye serieskapere.
Dette er en utvidet utgave av en tekst som var på trykk i avisen Lyderhorn 10. januar 2014.
EKSTRASERVICE MED «RUTETID» <- Eldre | Nyere -> VITALT TERMOMETER
Blir det ikke riktigst å holde Donald utenfor, i og med at det bare delvis er et norsk blad? Skal det med, er det vel i så fall på førsteplass, 93 000 i uka er jo mer enn tre ganger høyere enn Pondus i måneden. Ellers bra oppsummering!
— Hans Ivar Stordal 17. January 2014, 08:57 #
Godt poeng fra Hans Ivar. Månedlig opplag for Donald blir jo da 372 000 eks., mot Pondus sine 125 000. Men: Husk opplag og salgstall er to forskjellige ting (som journalister aldri klarer å skille…).
— Haakon W. Isachsen 17. January 2014, 12:04 #
Litt uklart her, hvis vi leser det hele i sammenheng, om Kristian mener at Donald Duck er et rent norsk blad eller utgis på det norske markedet, i likhet med de øvrige titlene som er trukket frem..
Det nevnes “norske tegneseriemarkedet” og “norske massemarkedet”…
Hva med oversatte serier i bokutgivelser, ble det oversatt så få som det hevdes?
— Jostein Hansen 17. January 2014, 14:44 #
Her gjelder det hvilke blader som selges i Norge som omtales (ref. Fantomet i paragrafen nedenfor…), ikke kun serier av norske serieskapere, og da må jo Donald være med. At vi har så mange hefteserier med norske serieskapere som frontfigur kan kanskje bidra til forvirring omkring dette, men også noen av disse har mange utenlandske biserier.
Å se på opplag pr nummer eller måned vil gi en slagside for hefter som kommer ut ofte, men hva da med hefter som kommer sjeldnere enn dette, evt. album og bokutgivelser?
Jeg er stort sett enig i valgene som er gjort i artikkelen mht. dette. Det jeg kunne ønske meg, er evt. et blikk på tegneserier på nett og i aviser, for å kunne se litt på trender ang. dette. Men det kan kanskje være vanskeligere å tallfeste dette.
— Frank Flæsland 17. January 2014, 14:52 #
Ikke så veldig mange oversatte serier i bokutgivelser i fjor. Kommer på bl.a. Joe Bar Team boks, Lance, Millennium, og Prins Valiant.
— Øyvind B 17. January 2014, 17:53 #
Takk for innspill til saken. Først og fremst prøver jeg å beskrive mine inntrykk av det norske tegneserieåret 2013, og dette har jeg gjort med basis i tegneseriene jeg har lest og opplagstallene som Egmont har offentliggjort. Jeg er fullstendig klar over forskjellen på opplagstall og salgstall, men salgstallene er ikke like tilgjengelige som opplagstallene. Når det gjelder sammenligningen Donald/Pondus per måned, synes jeg det er mest renhårig å sammenligne gjennomsnittlige opplagstall for hver utgivelse og ikke blande inn utgivelsesfrekvens. Hvert enkelt Pondus-hefte har større opplag enn hvert Donald-blad, i følge tallene til Egmont.
I saken velger jeg å se på norskspråklige tegneserieutgivelser. Jeg er ikke opptatt av å lage et skille ut fra serieskapernes nasjonalitet. Når det gjelder utenlandske bokutgiveler i norsk språkdrakt var 2013 et skuffende år. Jeg håper på flere utgivelser og en større bredde neste år.
For øvrig er dette en tekst som opprinnelig er publisert i min ukentlige tegneseriespalte i avisen Lyderhorn. Der er det begrenset plass, og jeg må lage min vinkling og mitt stoffutvalg ut fra det. Jeg kunne skrevet om flere utgivelser, men prioriterte dem jeg nevnte.
— Kristian Hellesund 18. January 2014, 01:08 #
Bra artikkel, fint med en slik gjennomgang av året som gikk. Det vil alltid være svingninger, la oss håpe at det svinger den rette veien i år.
— Øyvind B 18. January 2014, 12:44 #
Poenget er ikke alltid hvor mange ulike serieutgivelser som finnes, men hvor mye støtte (lesere) og oppbacking de enkelte får.
Og naturligvis hvor stor innflytelse de kan ha, sett utifra både en profesjonell anmelders og en jordnær lesers vurdering.
Enkelte år har det kommet såvidt mange og ulike utgivelser at enkelte rett og slett har blitt glemt bort eller oversett; markedet er ikke større enn det.
F.eks. GONZO fra Minuskel var det nesten ingen som fikk med seg i årsomtaler (fra 2012), eller tar jeg feil?
Eller den ypperlige norske samleutgaven me katten FELINA av InkaLill. To bind er så langt utgitt på eget forlag.
I år er også kommet en ny bok med ROCKY (Pelikanen forlag) samt GOLIAT fra Minuskel.Noe som viser hvilke ulike prioriteringer og innfallsvinkler anmelderne kan ha. GOLIAT er ikke interessant for Kristian H. men blir hyllet av andre anmeldere.
Og så finnes det sikkert noen flere perler vi har oversett?
— Jostein Hansen 19. January 2014, 17:13 #
Takk for innspillet, Jostein. Når det gjelder «Goliat» av Tom Gauld, så burde den vært nevnt i teksten. Den er helt klart en av fjorårets beste utgivelser her til lands. Anmeldelsen min kan leses her:
http://www.serienett.no/article/1650/den-ukjente-historien-om-goliat
— Kristian Hellesund 19. January 2014, 21:43 #
Jeg savner Unkel Herbarts fortrolige nedtegnelser, men mulig det bare er meg (inhabil).
— Ulf 23. January 2014, 20:09 #
Av norske bokutgivelser er bl.a. Femti ord for regn av Tor Ærlig ikke nevnt, eller Apefjes 2 (sammen med Lilleeng).
For noen år siden ville slike verk vært en sensasjon, i dag blir knapt nevnt i årsgjennomganger, selv om serieskaperen er en bejublet stjerne som Tor Ærlig.
Noe som tyder på at mangfoldet er stort og de fleste anmeldere rekker ikke å følge med på alt.
Utgis det for mange “alternative” serier i kostbar innpakning?
— Jostein Hansen 26. January 2014, 10:15 #
Det tror jeg nok du kan ha rett i, Jostein.
Og så kommer problemet med tilgang. Ikke alt passer å kjøpe “usett” på nett. Når det da bare er Rema & co å lite på har man et problem. På spørsmål om tegneserier i bokhandler begynner øyne å rulle og fortvilte ekspeditører vinker deg bort til barneavdelingen.
Varg Veum blant barnebøker, jojo.
jeg påstår at man mister 70% av potensielle kunder ved å ikke kjøre gjennom BC.
— IpComics 26. January 2014, 12:36 #