OVERSETT: FLYING EYE (22.04.14 )
Serienett tar en kikk på to utgivelser fra Nobrows «barneavdeling», begge av anerkjente serieskapere.
Forlaget Nobrow i London har tiltrukket seg flere interessante serieskapere. Luke Pearson fra fjorårets OCX er en av dem, og nå har han tatt sin mest populære serie, Hilda, til Nobrows imprint for barnebøker, Flying Eye Books.
I utgangspunktet er jeg skeptisk til at tegneserier blir ”gettoisert” ved at en samler dem alle i forlagenes (og bokhandlernes) barneavdelinger. På den andre siden kan det være en fordel at tegneserier som faktisk passer for barn når ut til den tiltenkte målgruppa. En kan få inntrykk av at ganske mange barnevennlige kvalitetsserier får mer oppmerksomhet fra bokanmeldere og voksne serienerder enn fra, vel, barn. Og jeg har en nagende følelse av at Hilda kan være en av disse seriene.
Imidlertid skal ikke denne anmeldelsen handle bare om Hilda, men også om den andre tegneserien som foreløpig er lansert på Flying Eye Books, også den av en anerkjent serieskaper. Marguerite Abouet (Sproingnominert for andre gang på rad i år) er selvsagt mest kjent for Aya Fra Yopougon, men ved siden av har hun også laget en barneserie, Akissi.
Akissi er like enkel og beskjeden som Aya er innfløkt og ambisiøs. I likhet med sistnevnte finner serien sted i et middelklassehjem, sannsynligvis i Elfenbeinskysten selv om dette aldri blir presisert. Albumet består av små, kort historier, illustrert av Mathieu Sapin, som her imiterer stilen til Aya-tegneren Clément Oubrerie. Akissis univers er imidlertid mye mindre, fordi hun er mye mindre. Stort sett dreier den seg rundt innfallene til henne og storebroren Fofana. Som de fleste småunger i tegneserier er hun hyperaktiv og nysgjerrig noe som er utløseren for de fleste situasjonene. Serien har en sterk følelse av realisme; barna er ikke veslevoksne, de forstår aldri mer enn hva alderen deres skulle tilsi, de er slemme mot hverandre, og handlingene deres har konsekvenser. Serien formilder en god porsjon kynisme, men siden den utelukkende ses fra barns synsvinkel, er uskylden i behold. Litt problematisk er det likevel at serien er for enkel og direkte, at den aldri er noe mer enn det du ser. Alt halvveis ute i albumet begynte jeg å miste interessen.
Den andre serien jeg har tatt for meg, ga derimot bare mersmak etter den første historien. Da Pearson besøkte OCX i fjor, kom det blant annet fram at han jobbet på et tredje album, nemlig dette. Hilda and the Black Hound er oppfølgeren til Hilda and the Bird Parade, som nylig ble nominert til Eisner-prisen for beste barneserie og beste tegner/forfatter.
Da jeg anmeldte det første albumet lot jeg være å anmelde det andre i samme slengen, fordi det ville røpe for mye. Men skal jeg forklare handlingen i det tredje albumet, må jeg nødvendigvis røpe noe: Hilda og mammaen hennes har flyttet fra fjellheimen og til Trolberg, en by som ikke likner så rent lite på Bergen. Skjønt byens bibliotek minner veldig om Deichmanske på Grünerløkka, og det er kanskje ingen tilfeldighet.
Et gjennomgående tema i Hilda-albumene er at Hilda blir involvert i affærene til overnaturlige vesener, fortrinnsvis noen som er inspirert av nordisk folketro. Denne gangen er det nissene (og legg merke til at Pearson bruker ordet «nisse», ikke «gnome», som er den vanlige, engelske oversettelsen; han har gjort sin research). Pearsons nisser er urbane, men bor fortsatt med husfolk, og de er einstøinger. Det er Hilda også, og helt siden hun flyttet til byen, har Pearson prøvde å skape en balansegang mellom på den ene siden fortsette å portrettere Hilda som en soloheltinne, og på den andre siden gi henne et sosialt liv. I The Black Hound fungerer dette veldig bra; Hilda går inn i speideren, og på den måten får hun med seg mange ledetråder som etter hvert sette henne på sporet av det mystiske, svarte udyret som tittelen viser til.
Historien har en god balanse mellom en mer narrativ og dialogdrevet europeisk fortellerstil på den andre siden, og en mer visuell og delvis surrealistisk Miyazaki-stil på den andre siden. I dette albumet legger Pearson mer vekt på dialog og humor enn tidligere, både i Hildas interaksjon med andre barn og med de underjordiske. Figurene hans blir stadig mer uttrykksfulle, noe som understøtter både komikk og drama. Luke Pearson er en ypperlig forteller, både i ord og tegninger, og jeg fortsetter med å framholde ham og Hilda som nye, personlige favoritter
Akissi
Skrevet av Marguerite Abouet og tegnet av Marthieu Sapin
48 sider
ISBN 978-1-909263-01-7
85 kr.
Flying Eye Books
Hilda and the Black Hound
av Luke Pearson
60 sider
ISBN 978-1-909263-18-5
118 kr.
Flying Eye Books
Bøkene er innkjøpt via The Book Depository
RED. ANM: Under vignetten OVERSETT anmelder Serienetts medarbeidere tegneserier som ikke er oversatt til norsk, men som vi mener kan være av interesse for norske lesere.
TRE EPISODER, ÉN KONTEKST <- Eldre | Nyere -> FERDIGE HEFTER PÅ 24 TIMER