PEER UT AV SKAPET (30.06.15 )
Hvem er den nye Peer Gynt, og hvordan kan han nå ut til et internasjonalt publikum? Vi har snakket med Dan Aldrin, en av mennene bak den nye stripeserien Peer Gynt Comics.
Dan Aldrin
Hva slags serie er Peer Gynt Comics?
Peer Gynt er en humoristisk stripeserie beregnet for magasin og aviser, men fungerer også online. Målgruppen vår er unge og middels voksne, gjerne urbane mennesker med sans for kunst og kultur, slik som vår Peer også har, men uten å være snobbete. Vi forsøker å ta opp situasjoner som de fleste kanskje kjenner seg igjen i som for eksempel å si til seg selv at man fikk lyst til å ta på et kjent maleri på et museum, når ingen ser på.
Hva er ulikt mellom Ibsens Peer Gynt og deres, og hva er likt?
Likheten er at de begge karakterene er en viktig-Peer og ikke er redd for å gå mot strømmen. Begge opplever tusser og troll i de urnorske skoger, men noe har forandret seg fra den gang og nå. Begge har livlig fantasi og kommer stadig utfor nye eventyr.
I originalstykket er Peer en ansvarsløs skrønemaker og skjørtejeger, mens vår Peer oppleves som en rolig, ærlig og trofast fyr også i kontakt med sine myke sider. I originalstykket reiser Peer til Marokko, mens vår Peer har en bestekompis Ali som er fra Marokko. Den originale Peer Gynt er skrevet i 1867 da det norske samfunnet var helt annerledes, influert sterkt av religion, moral og skam dersom man ikke var helt A4. For å relatere dette til dagens Norge hvor kristendommen nærmest er forlatt, må vi dra paralleller til nye landsmenns forhold til sin religion og deres normer. Det er en spennende prosess som kan få en hver til å trekke på smilebåndet.
Vår Peer Gynt har fått med seg den vitenskapelige utviklingen, men dere vil se fremover at vi også spiller på nasjonalromantikken selv om serien har et mer globalt perspektiv. Originalt så er Peer en ansvarsløs kvinnebedårer og slabbedask, mens vår Peer er en skeiv, ansvarsbevisst viktigper som hjelper vennene sine så godt han kan. Ikke fordi han har noe å vinne på det, men fordi han er et godt menneske. Vår Peer er et moderne menneske og utdannet biolog. Det siste vil komme gradvis frem etterhvert som man leser serien.
Serien er ikke typisk politisk korrekt hele tiden, men har en grønn miljøbevisst undertone og vi er veldig opptatt av hva Peer og vennene hans kan gjøre for å vise miljøhensyn. Vår karakter er en skjev urban bygutt med lengsel etter bygd og norsk natur. Kanskje har han et romantisk forhold til hva landsbygda er? Det er mye rart som skjer rundt ham og vi kan bare undres over om det er virkelighet eller hans egen fantasi.
Dere er tre personer som er involvert i denne serien, men Thomas Sierk Rian er kreditert som både forfatter og serieskaper. Betyr det at serien første og fremst er hans verk?
Ja, Thomas kom opp med ideen til serien, og er både forfatter og tegneserietegner for dette prosjektet. Vi så med det samme potensialet til å skape noe nytt og annerledes, og rollefordelingen har falt oss ganske naturlig i og med at vi utfyller hverandre med våre sterke sider. Peer Gynt kom som et resultat av et tidligere samarbeidsprosjekt “Nidaros”, da Thomas bodde i Trondheim en periode. Han var også moskusguide på Dovre en sommer og har savnet disse elementene ved Norge, etter at vi flyttet til Berlin. Når man flytter utenlands så blir man mer bevisst på sin identitet. Vi ønsket å lage en norsk tegneserie, men som også hadde bred appell til å være gjenkjennelig hos et internasjonalt publikum. Det mener vi vi har klart med denne serien.
Peer Gynt er skapt i Berlin og det er interessant hvordan man kan se seg selv utenfra, og vi måtte ut av Norge for å få inspirasjon til å skape noe norsk. Litt rart når man tenker over det, men slik var det.
Thomas Sierk Rian og Fride Johnsen_
Hva gjør dere to andre med serien?
Både Fride og jeg er utdannet profesjonelle grafikere. Fride Johnsen hjalp oss i første omgang med animasjoner til nettsidene, men så snakket vi sammen og forsto raskt at her var det mulighet for mer samarbeid. I Peer Gynt har Fride og jeg samarbeidet med utviklingen av seriens egen fargepalett og profil. Vi har virkelig brukt tid på å skape et unikt uttrykk, både når det gjelder bruk av farger, teksturer, snakkebobler og strek. Det har vært viktig for oss å benytte et mer unikt uttrykk enn det vi hadde i Nidaros, da vi raskt så at denne kunne oppfattes noe “Disney-aktig” med rene sterke farger. Nå har vi fått til mer dramatiske farger inspirert av Kittelsen, som passer godt til de dramatiske handlingene vi skildrer.
Dere ser ut til å ha stor tro på seriens internasjonale potensial. Men tror dere det utenlandske publikummet tar poengene like greit som det norske?
Vi har ikke direkte oversatt hver stripe, men tilpasser tekstene slik at de skal kunne passe på engelsk også. Dette er noe vi har tenkt grundig over og arbeidet mye med.
Jeg må fortelle bakgrunnen for at vi denne gangen satser så bredt. Det lages så å si ikke tegneserier med lokal tilknytning i Norge, så vi anså at det måtte være et flott potensiale og laget en lokal/ regional serie som «Nidaros». Denne omhandler livet til kjente historiske og nålevende trøndere. Samtlige media-aktører ga oss tilbakemelding om at serien var bra med gode poenger, men at deres nedslagsfelt var bredere, så de ønsket ikke å publisere serien fordi den var for lokal (!). Det som altså skulle være seriens styrke, lokal tilhørighet, ble altså sett på som begrensende hos de potensielle kjøperne. Det er synd at man ikke er mer stolt over lokal og kulturell tilhørighet i Norge… Resultatet blir nå heller at vi samler disse historiene i en bok som blir ferdiggjort til Raptus så vi tar den med dit for å sjekke responsen.
Må også legge til at det originale Peer Gynt var et teaterstykke som helt fra fødselen ble en suksess også internasjonalt. Det hadde selvfølgelig å gjøre med at Henrik Ibsen var en stor anerkjent europeisk dikter og ikke bare anerkjent i Norge. Ibsen var mye ute på reiser i Europa hvor han hentet inspirasjon og han og familien bodde i flere år i forskjellige europeiske land. Datidens store kunstnere og dikterne var opptatt av å reise rundt i Europa for å finne inspirasjon i en verden som allerede den gang var på god vei til å bli global. Humor og kultur er stort sett internasjonal i dag. Vi blir alle utsatt for angloamerikansk kultur og Hollywood fra vi er bittesmå og gjennom hele livet. Samfunnet er globalt som aldri før, og det var helt naturlig for oss å lage noe som like gjerne kan vises i New York eller Berlin som på Kyrksæterøra.
Dere sier at «vår humor er alltid godhjertet og vi vil aldri fornærme noen, likevel, for oss er intet tema så hellig at det ikke kan tåle våre skråblikk.» Synes dere det går greit å kombinere disse to målsetningene?
Det har vært mye i mediabildet de siste årene om at samfunnsaktører forsøker å legge premisser for hva media og tegneserieskapere skal ha lov til å gjøre, og ikke å gjøre. Samtidig så er det viktig å slå fast at humor, parodi og karikering historisk har vært den måten man har kunne bedrive samfunnskritikk på. Serien er ment å både parodiere samfunnet vi lever i i dag, og å heve noen øyenbryn for å få folk til å reflektere mer. Som tegneserieskapere får vi lov til å være premissholdere, så vi føler at vi har et ansvar å balansere. Vi kan ikke love at ingen blir fornærmet av det vi holder på med. Vi har flere hensyn å tenke på så det er ikke alltid lett, men vi mener selv at det vi gjør er innenfor hva folk må finne seg i.
Vi har gitt oss selv en vanskelig oppgave med å forsøke å alltid portrettere humoristiske fortellinger fra samfunnet. I og med at dagens samfunn er mer globalt og altså flerkulturelt, så har vi også mer materiell å ta av, og det gjør også at stripene blir mer aktuelle og gjenkjennelige i utlandet. Vår intensjon er ikke å støte noen og jeg mener vi har klart dette godt så langt, men viktigst for oss er å komme med det vi har på hjertet, altså i god historisk ånd.
Det vil sikkert være noen som kan finne på å bli støtt av at vi har en homofil hovedkarakter som har en muslimsk bestekompis, og det er ikke så mange år siden slikt ville vært ansett som kontroversielt, men normer og regler forandres heldigvis og folk blir mer liberale.
Alt nå har dere besøkt to tegneseriefestivaler i Berlin. Hvordan gikk det?
Det var veldig morsomt og inspirerende å besøke Comic Incasion Berlin og Berliner ComicMesse, begge i april, for vi oppdaget at de andre tegneserieskaperne ikke var så ulike oss med hensyn til erfaringer og bakgrunn. Som ferske i bransjen så var det betryggende. Vi merker at det er mer åpenhet og aksept for variasjon i Tyskland, men det er jo som forventet i et større land med større miljø. Det produseres mange tegneserier med høy kvalitet i Norge, så det norske tegneseriemiljøet er ganske produktivt. I og med at vi bor i Berlin, og er en del av et internasjonalt miljø, så var det en kort vei å dra på disse messene.
Og til høsten skal dere ha stand på Raptus. Har dere vurdert å ha stand, eller til og med foredrag, på andre tegneseriefestivaler? Tross alt har Norge fire i år slike festivaler fra juni til september (OCX, Bjerkely, Stribefeber, Raptus)
Vi var faktisk ikke klar over to av disse festivalene, men mange takk for tipsene. Vi skal notere oss de to nyoppstartede festivalene Bjerkely og Stribefeber, og ønsker å være tilstede på alt av comics-festivaler i Norge fremover. I år er vi relativt ferske, men det hadde vært morsomt å delta på flere arrangementer fremover og vi mener at det er viktig at aktørene støtter opp om de få norske vi har.
Vi er vel foreløpig ganske ukjente og har ikke vært så mye i media heller frem til nå. Så vi har ikke fått noen forespørsler om å holde foredrag eller fortelle om våre erfaringer, men det hadde absolutt vært morsomt å gjøre noe slikt på sikt. Og det skal sies at vi virkelig gleder oss til å delta på vår første Raptus i høst. Alle tre blir å finne på stand, og vi gleder oss til å oppleve stemningen, få nye erfaringer og knytte kontakter.
SKJØNNHET OG FORRÅELSE <- Eldre | Nyere -> ET HAMSKIFTE I AVISENE?
Dette ser ut til å være selve definisjonen på politisk korrekt tegneseriehumor i beste Nemi-tradisjon. Tegningene ser heller ikke særlig profesjonelle ut.
— Tor 1. July 2015, 21:17 #