Tidsskrift for norsk tegneserieliv

Om Serienett

Serienett gir deg siste nytt om norske tegneserie-utgivelser, anmeldelser og andre tegneserierelaterte nyheter. Nettsiden drives og redigeres av Trond Sätre.

Serienett er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen kommune.
Norsk Kulturråd
Bergen kommune

Har du tips? Send e-post til trond@serienett.no. Sjekk også ut Serienett på Facebook. En del stoff publiseres kun der, og det er til stadighet gode og interessante menings-utvekslinger om tegneserier på Serienetts Facebook-gruppe.

Søk i Serienett

RSS / Atom

Annonser


Raptus Comics Festival Oslo Comics Expo Deichmanske Serietek

FANTOMET 80 ÅR! (17.02.16 )

17. februar fyller Fantomet 80 år – selv om serien er amerikansk er helten også et norsk ikon!

Ikke minst ble dette befestet med publiseringen av Fantomet i Aftenposten under krigen. Nye, ferske historier ble smuglet til Norge; import av tegneserier var forbudt, men Fantomet lot seg ikke stoppe av nazister og okkupasjonsmakt. Spesielt vågalt var dette med tanke på at Aftenposten faktisk var Wehrmachts hovedorgan under okkupasjonen 1940-1945!

Gratuler ham med dagen! Skriv innlegg – Sjefen lover å publisere dem i Fantomet senere i jubileumsåret!


Jubileumstegning av Joan Boix. Gjengitt med tillatelse fra tegneren.

divider
  1. Hva er det som går og går men ikke kommer til døden?
    Det er selvfølgelig Ånden som går- Mannen som ikke kan dø.
    Gratulerer med de 480 første! Hipp Hipp!!


    Herbert    17. February 2016, 15:59    #
  2. Det kunne kanskje være lurt å feire stripen som kom i 1936, med bilder fra den, og ikke fokusere for mye på det forske forholdet? Bare denne gangen? Akkurat i dag hører ikke disse glorete bildene spesielt godt hjemme i en artikkel om Fantomet-jubileumet.


    IpComics    17. February 2016, 16:08    #
  3. Gratulerer, Fantomet (og Sala)!


    Kristian Hellesund    17. February 2016, 16:13    #
  4. Skal man være streng? Og det bør man jo overfor voksne folk! “Fantomet og Sala” er ikke 80 år i dag. Det er det henholdsvis 3 og 6 år til. :)


    IpComics    17. February 2016, 16:56    #
  5. Nå kverulerer du, Ivan. Tegneserien som i Norge heter Fantomet fyller i dag 80 år, og i dag er det 80 år siden karakteren som i Norge kalles Sala første gang var på trykk.


    Kristian Hellesund    17. February 2016, 17:00    #
  6. Ja, det kan jeg ikke “kverulere” om, men for 80 år siden fantes det ikke noe “Fantomet” eller “Sala”, hvordan kan de fylle år da?
    Det skader ikke å bruke de riktige navnene, selv ikke i Norge.


    IpComics    17. February 2016, 17:33    #
  7. Gratulerer med dagen, gammer`n!


    Thomas Askjellerud    17. February 2016, 18:04    #
  8. Hvilken bedre måte å markere dagen på enn med småkjekling og sure oppstøt fra gretne gamle menn? Cheers!


    Herbert    17. February 2016, 20:37    #
  9. Og der var vi på “det” nivået …


    IpComics    17. February 2016, 20:52    #
  10. jeg lurer litt på nivået her. Er det mulig å være over 50 og ha meninger, uten å bli “hengt ut” som kverulant eller “sur gammel gubbe”?


    IpComics    17. February 2016, 20:55    #
  11. Vel, du setter standarden selv, med måten du invaderer enhver tråd som omhandler Fantomet, eller the The Phantom og ødelegger stemningen med pirk.
    Jeg vet ikke din alder og må derfor bare gjette.
    Utfra retorikk ville jeg tippe 8 år, men referanserammene taler for en noe høyere alder.
    Fordelen med å være en tegneserieleser som går i barndommen er at han slipper å gå særlig langt.


    Herbert    17. February 2016, 21:08    #
  12. Uansett, det er lov å pirke litt, feil er feil, uansett alder. Det kan man argumentere mot og si at det “er vel ikke så farlig”.
    Men å slenge dritt om andre postere er bare dumt og viser et lavt nivå, uansett.
    Dessuten, å påstå at tegneserielesere generlt holder et lavt nivå! Du snakker.


    IpComics    17. February 2016, 21:14    #
  13. En bedre måte å hylle Fantomet og Lee Falk på:

    Nevn spesielle Fantomet -favoritter og hvorfor disse er så minneverdige…?


    Jostein Hansen    18. February 2016, 12:54    #
  14. Beklager, Jostein, det vil jeg ikke. Ikke her. Når nettstedet tilsynelatende lirer av seg noen ord, med bilder uten sammenheng med saken, bare fordi noen føler at de “må ha det med”, da føler jeg at det blir for dumt. Når jeg så blir hengt ut som “gammel og sur kverulant” fordi jeg føler at slikt bør påpekes, da sier det vel litt om nivået på nettstedet.
    Vær heller ærlig, har du ikke noe å fare med, eller føler noe for saken, så hold heller kjeft.


    IpComics    18. February 2016, 13:11    #
  15. Hei, Ivan!

    Jeg synes det er interessant det du skriver til Jostein Hansen, siden Serienetts redaktør ikke har vært involvert i denne meningsutvekslingen rundt Fantomet.

    Ellers synes jeg Jostein Hansen har noen meget gode poenger. Han skal ellers ha skryt for en meget god og informativ artikkel om fransk-belgiske tegneserier i den siste utgaven av Tempo.


    Kristian Hellesund    18. February 2016, 22:18    #
  16. Noen meningsutveksling har jeg ikke blannet redaktøren inn i, men han har jo et ansvar for stoff her. Det negative er; jubileumsartikkel med uvesentlig/feil vinkling. Andre postere som fristes til å “slenge dritt” om andre postere. Ville trodd det var ønskelig med innspill, for eller i mot. Uansett, red. har ansvaret.
    Jeg har for øvrig ikke sagt noe om inspillet til Jostein, det er bra. Hvorfor det faller deg inn å skryte av en artikkel han har skrevet, forstår jeg ikke. Helt på sidelinjen. Hva er du ute etter?


    Ipcomics    19. February 2016, 09:23    #
  17. “Vær heller ærlig, har du ikke noe å fare med, eller føler noe for saken, så hold heller kjeft.”
    Ok, beklager om denne setningen kan missforstås. Den var selvsagt rettet til artikkelforfatter, ikke Jostein.


    Ipcomics    19. February 2016, 09:25    #
  18. I disse glade dager da Sjefen fyller 80 år har jeg lyst å bringe mine helt personlige betraktninger omkring seriehelten Fantomet.

    Eventyret startet – for min del – da helten var en sprudlende 30-åring, for hele 50 år siden. Da oppdaget jeg serien i “Vi Menn”; jeg hadde en snill tante på nabogården som hadde en stor bunke av disse liggende i benken i stua. I disse bladene, som for det meste var nokså uinteressante for meg, fant jeg de grå/rød-rosa halvsidene med Fantomet. For et inntrykk! Mystikk, eventyr og spenning samtidig, alt i Wilson McCoys eminente strek.

    For meg var det et pluss at det var like mye storby og krim som jungel, dermed ble ikke serien så lik “Tarzan” – en annen av mine favoritter, men som jeg mest fulgte pga. de ekstreme tegningene til Hogarth. Aller best likte jeg da Fantomet iførte seg en storrutete frakk og hatt og gikk rundt i byen “som en vanlig mann” for å finne skurker eller spor. Ett eller annet sted i underbevisstheten må tanken ha satt seg da: “sånn vil jeg også gjøre, når jeg blir stor!”

    Senere kjøpte jeg bladet fra # 1 (som jeg sporenstreks byttet bort mot en Firkløver – det var nok et godt bytte den gang!) og fant etter hvert ut at “den nye tegneren”; Sy Barry, hadde skapt en helt annen og mer moderne helt enn den jeg var vant med. Han fulgte meg i ungdommen til jeg mistet synet av bladet i ung voksen-alder. Du vet, “jenter og slikt”.

    I militærtiden (mer enn 40 år siden) la jeg merke til at bladet var blitt allemannseie (bokstavelig talt, det var fremdeles en “gutte-greie”) og bladet ble lest som herlig tidtrøyte. Sy Barrys og Lee Falks eventyr var fremdeles det som holdt meg interessert – for min del var jeg merkelig lunken overfor de skandinavisk-produserte, ofte “historiske” fortellingene.

    På 80-tallet startet min voksne interesse for serier, og via Fantomet-bladet selv og utenlandske samlebøker oppdaget jeg min tredje favoritt-tegner; mannen som ga liv til de aller første stripene for nå altså 80 år side; Ray Moore. Mystisk, elegant, humoristisk og fremfor alt: stemningsfull.

    Hele tiden hadde tegnerene og leserene en felles følgesvenn; forfatteren og eventyrfortelleren Lee Falk. Navnet hans hadde vært et så fast innslag i figurens univers at en utenforstående lett kunne misforstå at helten hette “Falk, Lee Falk”.

    Gjennom 50 år hadde han, sammen med illustratørene, utviklet en figur med (tilliks med Supermann, Batman og Spider-Man) det aller beste og fungerende tegneserieunivers i historien.
    Men til forskjell fra de tre nevnte heltene hadde denne helten jungel, ørken, høyfjell og annen vill natur å boltre seg i, i tillegg til sine hyppige storbybesøk.
    I tillegg skapte Falk det som utvilsomt er figurens fremste styrke; familiedynastiet:

    Det komplett uhørte og umulige konseptet med en arv som strakk seg mer enn 400 år tilbake i tid; en arv som gikk fra far til sønn med en eneste drivkratft: å bekjempe ondskap, utbytting og piratvirksomhet i alle dens former.

    DET er et utgangspunkt det står respekt av, og alle verdens unge lesere kunne levende forestille seg hvordan det ville være å bli født til en slik skjebne.

    Mitt sterkeste møte med figuren Fantomet skjedde nettopp i en slik historie, i Vi Menn tidlig på sekstitallet:

    I lakserødt og grågrønt fikk jeg historien om det unge (vår) Fantomet, fortalt av Falk og illustrert av McCoy på det aller beste. Den unge tolvåringen måtte reise til urbane USA for å bo hos slekta, sjokkerte en prippen tante ved å sove på flatt golv, fikk panikk sammen med sin unge venn Guran da han så en bil for første gang og prompte fløy opp i en lyktestolpe.

    Hvem har ikke trang til å klatre opp i en lyktestolpe når det passer? Men man må ha vokst opp i jungelen, ha lært nevekamp og bueskyting av bandarer og kjempet med ville dyr før fylte ti år for å få det til så uanstrengt som unge Kit.

    Uansett, tiåringen i meg var akkurat der; oppe i den lyktestolpen mens trafikken suser forbi og en forbitret politikonstabel beordrer rakkeren ned. YESS!

    Og da han en dag fikk se en ung pike som badet ved en elv og ble slått av lynets forelskelse, ble denne leseren like forelsket i verdens flotteste jente; Sala Palmer.

    Senere på skolens idrettslag – bejublet og feiret som den mystiske idretthelten, før han brått fikk beskjed (via Guran, selvsagt) at pappaen lå for døden og tiden for lek og moro var over.

    Uten betenkelse dropper han alt han har (selv om det skar i hjertet å forlate Sala) reiser hjem, besøker faren inne i hjemmet som er formet som en dødningeskalle (!), tar farvel med den døende og ifører seg drakten han er forutbestemt til å bære.
    I månelyset trer han frem for bandarene som synger lik et operakor; “Fantomet er død! Lenge leve Fantomet!”. Bedre enn dette blir det ikke.

    Og legg merke til at Falk bruker det klassike elementet FAMILIE til det ytterste; elementet som senere superhelter bruker for alt det er verdt;

    - Kal-El forlater mamma og pappa på eksploderende Krypton og får fosterforeldre i Kansas som lærer ham å kjempe for sannhet og rettferdighet

    - Bruce ser sine foreldre skutt ned på åpen gate og lover å bekjempe all kriminaltet
    og mye senere;

    - Peter finner sin kjære onkel Ben Parker drept av skurken som Peter selv droppet å fange – og lærte leksen “med store evner følger stort ansvar”.

    Disse tre heltemytene bygger 100% på hva Falk baserte legenden om Fantomet på; som den udødelige Ånden Som Går, mannen som ikke kan dø, men som er, som vi vet, sønn av sin far som så absolutt er klar over det store ansvaret som hviler på de sterke skuldrene hans.

    For å avslutte: min personlige “connection” med Ånden Som Går fikk en pussig vri: både Kit Walker og jeg giftet oss samtidig, og litt senere ble han far til tvillinger, jeg fikk to flotte jenter. Jeg hadde verken Mandrake eller Luaga som gjester i bryllupet, men følte likevel at Sjefen passet på både meg og familien min…

    Derfor var det absolutt ikke så rart at jeg – da jeg for lenge siden ble bedt om å starte en tegneseriefestival i Bergen – valgte å kle meg ut som Sjefen sjøl, for å promotere “Raptus” i byens gater og smug, både iført hatt og frakk (med hvit fjellulv ved siden) og i verdens tøffeste kostyme . Kanskje jeg hentet fram 12-åringen inni meg?

    Gratulerer med 80 år til Fantomet, Falk, Moore, McCoy, Barry og alle de som kom etter!
    Måtte det bli 800 fler!


    arild    20. February 2016, 19:43    #
  19. Flott hyllest, Arild. Det er selvsagt lov å elske “bladserien”, fokusere på norske forhold og søndagserien, men i år er det “til bake til røttene” og stripen.
    Det pussige er at jeg kunne fortalt mye av det samme, men jeg leste “Det unge Fantomet” i bladet i 1966.


    IpComics    20. February 2016, 19:50    #
  20. Midt i blinken Arild! Takk for dette! Slikt varmer en 80-årings hjerte!


    Bjoulv    20. February 2016, 20:19    #
  21. For dei som ikkje følgjer med på Facebook: nyhenda kom nettopp om at Fantomet-teiknar Paul Ryan nett er gått bort i ein alder av 66 år.


    Knut Robert Knutsen    7. March 2016, 16:31    #
  Textile Hjelp

<- Eldre | Nyere ->

Siste kommentarer
Trond Sätre (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
håkon strand (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
Jostein Hansen (TEGNESERIER SOM SAKPROSA)
IpComics (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Bjoulv (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Thomas Askjellerud (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Jostein Hansen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Paul Andreas Jonassen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)