3. juni er det 100 år siden Franz Kafka (1883-1924) døde. Kafka-året markeres på diverse måter rundt omkring i verden. Vi har sett nærmere på tegneserier basert på Kafkas fortellinger.

 Det tyske Goethe instituttet markerer Kafka-året gjennom hele året sammen med sine internasjonale samarbeidspartnere. I den tyske byen Cottbus arrangeres det en Kafka-festival som pågår fra januar til desember. Utstillingen KAFKAesque avholdes i forfatterens fødeby, Praha frem til 22. september. En gruppe kunstnere har tatt inspirasjon fra Kafkas litterære univers og laget visuell kunst av det. Blant kunstnerne som skal bidra på utstillingen er kult-regissøren og maleren David Lynch.

Preget av en autoritær far
For å lese Kafka er det nødvendig å ha noe biografisk informasjon om forfatteren. Han ble født i Praha 1883 og vokste opp i en jødisk middelklassefamilie. Tidlig begynte han å skrive. På universitetet studerte han tysk språk og senere juss, og fra 1907 ble han ansatt i et forsikringsselskap i den tsjekkiske hovedstaden. Kun 40 år gammel døde han av tuberkulose, fattig og obskur, etter å ha bodd i Berlin noen måneder. Livet hans var preget av oppvekst med en autoritær far, og som voksen hadde han et problematisk forhold til kvinner. Fire forlovelser inngikk han, men valgte å trekke seg når giftemål ble aktuelt. Begge disse faktorene reflekteres også i hans tekster. Dedikasjon til litterære sysler kan være en forklaring til at han trakk seg; han var overbevist om at ekteskap ville begrense skrivingen hans. «Prosessen» kan også leses biografisk om Kafka, med tema om skyldfølelse, anklager og tilkortkommenhet. I sin levetid utga Kafka få tekster, og i all hovedsak noveller. Vennen, forfatteren og redaktøren Max Brod fikk beskjed av Kafka om å brenne alle hans manuskripter etter hans død, men vennen trosset forbudet. Takket være Brod ble Kafkas ufullendte boktrilogi utgitt. De tre bøkene er «Prosessen» (utgitt 1925), «Slottet» (1926) og «Amerika» (1927). Ettersom verkene ikke ble skikkelig fullført av forfatteren, spekuleres det i hvor mye innvirkning Brod hadde på det ferdige resultatet. I dag regnes Kafka som en av Vestens mest betydningsfulle forfattere. «Prosessen» rangeres som regel høyt på lister over 1900-tallets beste romaner.

Tolkninger i tegneserieuniverset
Den amerikanske skribenten og journalisten David Zane Mairowitz (f.1943) har ført i pennen hele tre grafiske romaner basert på den tysk-tsjekkiske forfatteren.

I sin karriere har han adaptert flere litterære verk til tegneserieformatet. «Prosessen» ble første utgitt på det engelske forlaget SelfMadeHero i 2008, og kom i norsk språkdrakt på Minuskel i 2017. I forordet står at «Kafka skrev boken om kvelden etter å ha kommet hjem fra forsikringsselskapet der han jobbet hele sitt voksne liv. Det er ikke vanskelig å se paralleller mellom hans egen støvete arbeidstilværelse og det ruvende monsteret av et byråkrati han konstruerte i sitt mesterverk». Tolkningsmulighetene er mange; og fortellingen om Josef K. kan like gjerne leses som «en allegori over statlig kontroll» eller «det kan være en beskrivelse av en psykologisk drømmeverden, gjennomsyret av Kafkas frykt for sin dominerende far». Den franske illustratøren Chantal Montellier får frem en enorm detaljrikdom i det svart-hvite universet som Josef K. kaver seg gjennom. Protagonisten er tegnet med klare likhetstrekk til forfatteren. Hennes tegninger av rettslokaler, kontorer og arkiver fulle av enorme, støvete bøker er med på å levendegjøre Kafkas byråkratiske mareritt.

Kafka-stemningen illustrert
I «Kafka for begynnere» har Mairowitz samarbeidet med den kjente underground-serieskaperen Robert Crumb. Den ble først utgitt på engelsk i 1993 og tilrettelagt til norsk hos Bracan Forlag to år senere. Her er en miks av svart-hvitt fortellinger og tekstbolker med informasjon om Kafkas verden, hans liv og hans litterære bidrag. Å lese tegneserieadapsjoner av Kafka i svart-hvitt gir mening; temaene er dystre, og han skrev for det meste om natten.

De første 30 sidene fokuserer på Kafkas jødiske herkomst, hva det ville si å være jødisk i Praha rundt århundreskiftet og hvilken styrke jødisk visdom har i Kafkas tekster. At forfatteren kalte den jødiske ghettoen hvor han vokste opp for «min fengselscelle – min festning», gir assosiasjoner til flere av hans verker. Forholdet til kvinner og hvordan de påvirket skrivingen hans er også interessant, som bl.a. Frieda-skikkelsen i «Slottet». Til en illustrasjon av ansiktsløse påtrengende kvinner står det «Ingen av hans kvinneskikkelser ser ut til å ha en egen eksistens, men er spunnet i hans fantasi for å distrahere K. eller Josef K., for å friste og fange ham inn» Utdrag fra bl.a. novellene «Dommen», «Forvandlingen» og «I Straffekolonien», gir godt innblikk i Kafka-stemningen, som angst for autoriteter, fremmedgjøring, meningsløshet og det absurde i tilværelsen. At Crumb har en dragning mot det groteske merkes godt; allerede på førstesiden er det illustrasjon av en slakterkniv som hugger gjennom Kafkas hode. I «Forvandlingen» har Crumb tegnet billen som Samsa blir til som et ekkelt monster, og henrettelse «I straffekolonien» blir en blodig affære. Med sin strek klarer også Crumb å formidle noe av Kafkas svarte humor.

På «Slottet» samarbeider Crumb med den tsjekkiske illustratøren Jaromír Švejdík, som anvender psevdonymet Jaromír 99. Tidligere er han mest kjent for samarbeidet med Jaroslav Rudis i trilogien «Alois Navel». I 2013 ble «The Castle» utgitt på SelfMadeHero. Tegnestilen til Jaromir 99 minner om tresnitt, og han bruker kun tre farger; svart, hvitt og grått. Dette skaper naturligvis en mørk, mystisk og foruroligende stemning. Iblant ser man bare personer som skygger mot hvit bakgrunn. Her er originale grep som at hver gang Slottet nevnes i dialog (snakkebobler) gjengis det som et visuelt symbol, og ikke som vanlig tekst.  Vi møter landskapsmåleren K, som en kald vinterkveld ankommer en landsby i nærheten av et slott. Videre fører K en håpløs kamp om anerkjennelse i møte med Slottet og representanter for dette gåtefulle stedet. I forordet skriver Mairowitz «Finding a definitive version of Kafka’s text is like looking for the Castle; the roads are seemingly endless and labyrinthine. I have used several versions to make my own English translation. The ending used here is the one found in Kafka’s manuscript draft, not in the original printed version.”

 På fransk og japansk

På fransk finnes også noen Kafka-adapsjoner. I Erick Lasnel og Claude Voirriot sin versjon av «Prosessen» (Le pr ocès) er det farger, og stemningen mer lystbetont enn i den mer kjente versjonen til Mairowitz. Da virker den forlengede versjonen av «Amerika» mer interessant. Daniel Casanave og Robert Cara har vært ambisiøse og de har fullført Kafkas uferdige grafiske roman; L’Amerique er fortalt i svart-hvite ruter, med dystre, storslagne urbane landskap. «Metamorphosis» (på norsk: «Forvandlingen») ser ut til å være den mest adapterte av Kafkas verker. Kanskje ikke så rart ettersom dette også er en visuelt slående fortelling. Byråkraten Gregor Samsa som en dag våkner opp i sin seng og oppdager forskrekket at han er forvandlet til en bille. Det finnes hele tre japanske manga-versjoner av denne. Hiroyuki Sugahara beskriver forvandlingen til byråkraten med humor, og med antydninger om at det harde arbeidslivet har tatt knekken på Samsa. Noe som har en viss relevans med det tøffe japanske karrierejaget.

I Etterordet på Mairowitz’ «Kafka for begynnere» illustreres den moderne Kafka-fascinasjonen treffende: I Praha på 90-tallet kunne turister få kjøpe produkter med Kafka-motiv overalt, enten det var t-skjorter eller porselenstallerkener. Det er en slående ironi i dette, ettersom forfatteren selv knapt ønsket å bli lest.

Forsidebilde: Utsnitt fra forsiden til Mairowitz’ tegneserieversjon av «Prosessen» tegnet av Chantal Montellier.