Neil Young er blant verdens viktigste rockemusikere. Tegneserien om Canadas store sønn gir rikholdig biografisk informasjon. Men det blir veldig mye info på relativt lite plass.

I Drageviking bind tre fortsetter jakten på magiske runesteiner og det er duket for holmgang, uten at det blir spesielt spennende av den grunn. Så langt er dette den svakeste boka i serien.

Den illustrerte biografien om Russlands mest ikoniske forfatter har en dybde som gjør den til noe mer enn et narrativ i ruteform. 

«Motstandsbarna» nærmer seg en finale, og i bind 8 og 9 merker man en mørk og foruroliggende tone.

Serieskaper Oliver Levang har en utmerket evne til å bygge opp okkult spenning i et ungdomsmiljø, og gir uhyggen liv med sin gode penn.    

«Oisann!» av Marius Stene er et pust, blant norske tegneserier, like friskt som en vindfull dag på en holme på Vestlandet, men her er også noe flau bris. 

Etter å ha kommet gjennom andre boksamling med «Streberne», tenker jeg at Knut Nærum nok har mange kreative ideer, men kanskje bør han jobbe mer med en del materialet før det går i trykken.

Nulteliv nummer 3 er både harselerende og nostalgisk på samme tid, og en herlig påminnelse om at de pinlige situasjonene kanskje er det man humrer mest av i voksen alder.

«Pøbel» viser at tegneserier er et velegnet medium til å formidle historier om norsk musikk, med en særegen vri. Og det er herlig å se en profilert tegneserieskaper slå seg løs!

«Vikingjenta Tora» er det siste tilskuddet av heroiske tegneserier fra vår mest myteomspunnede tidsalder. Selv for barn fremstår dette som lite troverdig.