«Oisann!» av Marius Stene er et pust, blant norske tegneserier, like friskt som en vindfull dag på en holme på Vestlandet, men her er også noe flau bris. 

Etter å ha kommet gjennom andre boksamling med «Streberne», tenker jeg at Knut Nærum nok har mange kreative ideer, men kanskje bør han jobbe mer med en del materialet før det går i trykken.

Nulteliv nummer 3 er både harselerende og nostalgisk på samme tid, og en herlig påminnelse om at de pinlige situasjonene kanskje er det man humrer mest av i voksen alder.

«Pøbel» viser at tegneserier er et velegnet medium til å formidle historier om norsk musikk, med en særegen vri. Og det er herlig å se en profilert tegneserieskaper slå seg løs!

«Vikingjenta Tora» er det siste tilskuddet av heroiske tegneserier fra vår mest myteomspunnede tidsalder. Selv for barn fremstår dette som lite troverdig.

Pride-måneden virker ideell for lansering av «Bestis – ting vi ikke tør å si». Denne samlingen av striper gir et godt og nyansert bilde av en følsom homofil gutt, som sliter med å stå frem med sin legning, og av et kleint, men varmt, livslangt vennskap.

«Rutetid – 25 år i rute» er et variert og vittig utvalg av Frode Øverlis enrutere. Boken viser også serieskaperens kronologiske utvikling som rutetegner og humorist over et kvart århundre.

8. mai er det 80 år siden tidenes største konflikt ble avsluttet. Vi har sett på et utvalg tegneserier som tar for seg forskjellige aspekter ved krigen

Med “Fritt” vil en av Norges rikeste menn ta et satirisk oppgjør med norsk politikk, men her er det minst like mange politiske sleivspark som fulltreffere.

Mens bok 1 av K.L. Kølleskovs dystopiske sci-fi Chanta var nokså sprikende, er fortsettelsen både mer fokusert og actionfylt, og ikke minst har den mer kunstnerisk tyngde.