Emanuele Vietina er daglig leder for verdens største tegneseriefestival utenfor Japan, Lucca Comics & Games i Lucca, Italia. Serienett fikk snakke med ham i samband med årets festival.

Hvordan ble du en del av festivalen, og hvordan endte du opp som daglig leder?

Jeg begynte å gå på Lucca Comics & Games da jeg var liten, da det bare var Lucca Comics. Det var begynnelsen av 80-tallet, kanskje 1983. På barneskolen min ble det delt ut gratisbilletter, så jeg ble med mamma. Da jeg gikk gjennom dørene var det som å gå om bord i romskipet Enterprise. Fra det øyeblikket forlot jeg egentlig aldri festivalen, jeg falt pladask, og i 1993 begynte jeg å jobbe frivillig på festivalen som veiviser for tv-teams som kom på besøk. Etter det begynte jeg å organisere RPG-turneringer, og på slutten av 90-tallet var jeg ansvarlig for å lage programmer med RPG og brettspill for videregående skoler. På 2000-tallet ble jeg ansvarlig for spilldelen, og ble deretter involvert i arbeidet med å få innslag om videospill, fantasy, tv og filmer til festivalen.

Festivalen ble en del av livet mitt, organisasjonen ble min familie. Jeg jobbet sammen med tidligere daglig leder, Renato Genovese, i 15 år. Jeg var spillansvarlig, deretter nestleder for hele showet med ansvar for drift, markedsføring og busstransport. I 2016 feiret vi festivalens 50-årsjubileum. Dette var Gernoveses siste år som leder. Han var min læremester, og da han trakk seg tilbake, ble jeg daglig leder.

Hvilke tegneserier vokste du opp med, og anser du deg selv som en kjenner av tegneserier?

Historier er min største lidenskap, og jeg definere meg selv som en ekspert på historiefortelling. Jeg liker alle øvelsene knyttet til historiefortelling generelt, og tegneserier er nok en av de viktigste øvelsene for meg og min generasjon. Jeg vokste opp med populære italienske populære tegneserier, som Alan Fords historier, Dylan Dog, Nathan Never og mange andre. Jeg var også vill etter anime, og etter manga da det kom til Italia tidlig på 1990-tallet, hvis jeg husker riktig. Fist of the North Star, Ken og Ushio e Tora var noen av mine favoritter. Selvfølgelig er amerikanske tegneserier også en del av livet mitt. sannsynligvis var serier fra Vertigo (DC) de mest betydningsfulle for min generasjon. Superhelter også, selvfølgelig, men kanskje litt mindre enn de italienske tegneseriene og favoritt-anime’en min. Likevel elsket jeg Grant Morrisons X-Men over alt annet.

Lucca er en multimediafestival, men med mye mindre fokus på film og tv enn mange såkalte «comic cons». Har det vært viktig for deg å holde fokus på tegneserier og spill?

Vi liker å kalle Lucca for et «cross media show» eller et tverrmedialt fellesskapsarrangement, snarere enn en tegneseriefestival. Samholdet vårt er basert på den felles lidenskapen for historier, alt som kan skape en historie er viktig for oss. Fokuset er på tegneserier, spill og bøker fordi for oss er tradisjonelle medier fortsatt de viktigste IP-fabrikkene, de beste feltene for historiefortelleren å teste ut nye ideer på. Derfra kan transmedia-historiefortellingen utvikles videre og stake seg ut nye kurser. For eksempel, fra The Witcher-bøkene eller Game of Thrones-bøkene har vi fått spill, filmer, tv-serier og mye ny kunst! Vi er mer fokusert på fellesskap enn på media. Å være fokusert på fellesskap betyr å være fokusert på historiefortelling. Å være fokusert på historiefortelling betyr at forfattere kommer først og at tegneserier, spill og bøker fortsatt kan fortelle noe viktig. Deretter kommer selvfølgelig bransjer som filmer og videospill som mer enn bare toppen på kransekaka!

Hva tror du er grunnen til at LCG er den største tegneseriefestivalen i den vestlige verden?’

Italia er ikke et topp 5-land for kreative industrier i global skala. Jeg tror grunnen til at vi er store er fordi vi er fellesskapsdrevne. Vi fokuserer på publikummet vårt og i utgangspunktet bryr vi oss ikke om rangeringer. Vi jobber streber ikke etter å være fremst, men for å være best. Vi jobber for å skape vår egen særegne framgangsmåte, og gir verdi til den populærkulturelle kulturbevegelsen ved å skape noe nytt. Vi skaper nye scener for de kreative industriene ved å utnytte vår monumentale arv. Du kan plassere Thors hammer foran en middelalderkirke, eller la en X-Wing lande på en ekte middelalderborg. Våre ideer krever innsats og byr på komplikasjoner, men de gjør en forskjell. Vi er fellesskapsdrevne og historiedrevne, og vi involverer flere medier enn noen andre. Bare i Lucca kan du finne bordspill, bøker, tegneserier, romaner, og videospill, alt på et så høyt representasjonsnivå. Lucca er stor av mange forskjellige grunner, men den er mye mer enn sine enkelte deler. Den er en scene for publikum. Nå vil folk ikke bare se et show lenger, de vil være showet. Og festivalen vår er et slikt show.

Før du ble en del av ledelsen, hva anser du personlig som den største enkelthendelsen i LCGs historie?

Jeg var frivillig på 90-tallet, og i 1997 husker jeg da Neil Gaiman deltok på arrangementet vårt. Han ble informert om at han hadde vunnet Lucca-prisen «Pantera» det året, men det ble også nevnt at han tidligere hadde vunnet Yellow Kid Award – en av verdens mest innflytelsesrike priser – i 1995. Så han gikk på scenen og holdt en fantastisk tale om festivalen. Han sa at det var helt utrolig. og at han hadde vært glad for å vinne Yellow Kid, en så viktig pris tidligere, men han var gladere for å ha vunnet i Lucca! Jeg husker fortsatt jubelen han mottok i Giglio-teatret. Det var den mest hjertevarme og betydningsfulle festivalhendelsen jeg hadde vært med på før jeg ble en del av styret. Den ga meg lyst til å være med på å skape like viktige hendelser i framtiden.

Etter at du ble en del av ledelsen, hva anser du personlig for å være festivalens største enkeltbegivenhet?

Det er som å be meg bestemme hva som er favorittsangen min! Det har vært mange viktige hendelser som endret på hvordan vi driver festivalen. Fra 2012 husker jeg gjenskapingen av slaget ved Bunker Hill i samband med lanseringen av Assassin’s Creed 3, et spill lagt til den amerikanske revolusjonskrigen. Det var stort og betydningsfullt fordi vi jobbet på en ukonvensjonell måte. Jeg husker fortsatt Golden Globe-paviljongen i 2016, der vi feiret vårt 50-årsjubileum. I 2022 hadde vi Tim Burton og rollebesetningen i Ring of Power som gjester, med fantastiske Cynthia Addai-Robinson, Ismael Cruz Córdova og Sophia Nomvete. Jeg kan heller ikke glemme 40-årsjubileet for Dungeons and Dragons. Det er mange viktige begivenheter som på en eller annen måte resulterte i nye tilnærminger til ukonvensjonelle arrangementer, feiringer og filmer.

Forsidebilde: Emanuele Vietina på Lucca Comics & Games. Fotografi utlånt av festivalen.

Les også:
Engelsk intervjutekst
Verdenen rundt festivalen
«This is Lucca!»