Miriam Renate Kløvning er aktuell med sin første bok, “Lykkens helligdom”, en nordisk manga som kommer til å ligge tett opp til “ekte” manga. Serienett har snakket med debutanten.  

Hva ligger det i tittelen “Lykkens helligdom”?

Tittelen på boken var en oversettelse fra det jeg kalte den opprinnelig (på engelsk) – «The Shrine of Luck». Jeg synes det var en passende tittel som ga innsikt i at bokserien handler om helligdommer og konseptet om lykke i forbindelse med disse. Da jeg lagde historien var en av favoritt-animene mine Noragami, og den inspirerte meg til å lære mer om helligdommer.

Du har noen konkrete geografiske referanser i handlingen, som Hawaii og Kyoto. Hva er grunnen til at du valgte desse?

Min første tankeprosess var at historien skulle handle om to barn fra forskjellige kulturer som møttes på en festival. Jeg ble mest inspirert av japansk kultur, men siden jeg også liker tropiske steder, tenkte jeg at Hawaii ville være et passende sted for den andre karakteren. Han er en gutt fordi kvinner og jenter ofte har hovedrollen i medier med hawaiiansk kultur, som Moana og Lilo og Stitch.

Og jeg ønsket at ting i omgivelsene deres skulle ha stor betydning for dem, som Milos omtenksomhet for naturen, og Yamis fascinasjon for templene i Kyoto. Siden både japansk mytologi (shintoisme) og hawaiisk mytologi (polytheisme) har flere guder og ånder med lignende trekk, tenkte jeg at de ville passe godt i det samme universet.

Maneki-neko-figurer, de vinkende lykkekattene, er et viktig enkeltstående element i historien. Hvorfor ville du ha med disse i handlingen?

Helt siden jeg var tretten, elsket jeg å se disse figurene på restauranter og i butikker. Jeg husker da at jeg fikk en i Italia og begynte å tegne dem som karakterer som dro på eventyr. Det var mye som inspirerte meg gjennom årene, så jeg utviklet ikke konseptet ordentlig før jeg var sytten og ville skrive en Shounen manga-lignende historie med dem som et magisk og mystisk element. Jeg synes de passet godt som mentorfigurer for hovedpersonene jeg hadde skapt.

Når fikk du ideen til «Lykkens helligdom», og hvor lenge har du jobbet med boka?

Det er omtrent 6 år siden jeg fikk ideen, i 2020, under pandemien, da jeg gikk siste året mitt på videregående. På fritiden likte jeg å skrive historier og karakterinformasjon som jeg delte på en Discord-server med bestevennen min og kjæresten min. Etter det begynte jeg på Hadeland folkehøgskole på mangalinjen, hvor jeg fikk i oppdrag å lage en one-shot manga. Jeg hadde mange ideer til denne historien som jeg ville bruke i prosjektet, og lagde så mange sider jeg fikk lov til (som var 16). Visstnok ble det så bra at Tonje Tornes kontaktet meg i 2022 og sa at Egmont var interessert. Jeg begynte å skrive og skisse den første versjonen av kapittel én, som jeg måtte gjøre mange endringer på. I 2023 fikk jeg kontrakten, og begynte å skrive alle de andre kapitlene og skissere dem. Det var mye å finne ut av, fordi det kom så uventet. Tiden og tålmodigheten jeg har fått gjennom årene har virkelig hjulpet meg til å utvikle historien og tegnestilen min på en best mulig måte.

Subsjangeren som tidligere blir kalt “nordisk manga” har mange uttrykksformer. Synes du at “Lykkens helligdom” har noen spesielle distinksjoner sammenliknet med andre moderne norske fantasy-serier?

Fra starten av ville jeg at den skulle føles som en fantasy-shounen-serie som kunne ha kommet fra Japan. Derfor var det viktig for meg å gjøre mye research på kulturene jeg ønsket å inkludere i historien. Jeg føler at mye av den nordiske mangaen fokuserer på norrøn mytologi med en Disney-inspirert stil, noe som er fint, men jeg kan forstå hvorfor mange ikke forbinder det med manga. Jeg håper at folk vil sette pris på en nordisk manga i svart-hvitt, slik de er vant til fra populære serier som Demonslayer, My Hero Academia, osv.

Denne boka er i heftet form. Den eneste andre tilsvarende bokserien jeg vet om fra nyere tid som har fått heftet form, er Mørkalven. Var det vanskelig å få forlaget til å gå med på dette? 

Nei, jeg ble faktisk ganske overrasket over at jeg ikke fikk noen motstand mot hvordan jeg ville ha boken. Jeg kikket på noen mangabøker jeg hadde hjemme for å finne ut av hvordan den skulle se ut. Da jeg møtte redaktøren min på Outland i Bergen, viste jeg ham et eksempel der (To Your Eternity, bok 1), som han godtok med en gang.

Den er også i svart-hvitt. Hvorfor det? Og igjen, var det vanskelig å overtale forlaget?

Jeg hadde lest en del manga på videregående, men jeg var litt usikker i starten om jeg ville ha den i farger på grunn av de vakre stedene i historien. Likevel valgte jeg å lage one-shot-mangaen fra folkehøyskolen i svart-hvitt siden det gikk raskere, og jeg ville at folk med letthet skulle se det som en manga.

På folkehøyskolen hadde læreren min, Eden, et foredrag om forlag vi kunne gi ut tegneserier hos. Jeg husker at hun nevnte at Egmont bare gir ut tegneserier i farger, men at de vurderte å begynne med manga i svart-hvitt. Jeg tenkte den gangen at jeg ennå ikke var god nok til å overtale dem, så jeg vurderte Rakkan i stedet. Så jeg ble utrolig overrasket og glad da jeg hørte at Eden hadde vist mangaen min til Tonje og overtalt henne til å ta kontakt med meg.

Mange av de nye fantasy-fortellerne har et nært forhold til Tonje Tornes. Hva er ditt forhold til henne, og hvor tett fulgte hun deg før overgangen hennes til Bonnier/TNT?

Hun virker hyggelig de få gangene jeg har møtt henne, men jeg har ikke et så personlig forhold til henne som mange andre serieskapere. Jeg er fortsatt veldig takknemlig for at hun hadde troen på prosjektet mitt. Tormod Løkling hjalp meg egentlig mer under prosessen, og jeg er glad for at han ga meg tilbakemelding på alle de skisserte kapitlene før overgangsperioden.

Bokhandlerne har 12-16 år som anbefalt aldersgruppe for denne første boka i serien. Er du enig i det?

Egentlig så sa jeg til Tonje at den passer mer for eldre ungdommer og unge voksne på grunn av de mørke temaene i historien, men da hun brukte “Naruto-aldersgruppen” som et eksempel, synes jeg det var greit for tolvåringer også. Jeg er fortsatt litt skeptisk til dette, med tanke på hvor jeg vil at historien skal gå, men jeg vet det er mange “verre” ting som også har den målgruppen.

Hvem er din nærmeste kontaktperson på det nåværende Egmont, og hvordan er forholdet ditt til hen?

Etter overgangsperioden fikk jeg Marius Molaug som redaktør, og han er min nærmeste kontaktperson hos Egmont. Han har vært flink til å hjelpe meg med boken, og vært nøye med rettingene. Under prosessen møtte jeg han to ganger i Bergen og jeg synes han er veldig imøtekommende.

Hva er bakgrunnen din som tegner? Har du formell utdannelse, og har du postet illustrasjoner på sosiale media o.l. før “Lykkens helligdom”?

Så lenge jeg kan huske har jeg alltid tegnet og dagdrømt om forskjellige historier. Jeg tok noen tegnekurs på fritiden både på barne- og ungdomsskolen. Senere gikk jeg på Årstad videregående skole (Kunst, Design og Arkitektur) i tre år, og deretter som sagt på mangalinjen på Hadeland Folkehøgskole. Jeg hadde ikke bestemt meg for om jeg ville studere videre før jeg ble kontaktet av Egmont om drømmejobben min. Jeg har lagt ut en del fanart og originalkunst her og der på sosiale medier opp gjennom årene, men det er på Instagram jeg har delt flest illustrasjoner.

Hva er dine viktigste inspirasjonskjelder, både som tegner og forteller?

Jeg hadde så utrolig mange forskjellige inspirasjonskilder,  f. eks. Studio Ghibli, Demon Slayer, Full Metal Alchemist, Noragami, My Hero Academia, Naruto, Toilet-Bound Hanako-kun, Yona of the Dawn, To Your Eternity, Kamisama Kiss, Toradora, Your Name, Gugure! Kokkuri-san, One Piece, Steven Universe, Fairy Tail, The Seven Deadly Sins, Genshin Impact, Moana og Lilo og Stitch, osv.

Det var viktig for meg at historien skulle ha et betydningsfullt tema som angst, og at man kunne se en klar karakterutvikling igjennom. Å balansere den indre konflikten med den ytre er noe jeg tenker mye på når jeg skriver. Mange av valgene jeg tar er for å gjøre historiene mine mer unike. Jeg har vært veldig interessert i å høre folks meninger på YouTube om andre serier, og finne ut hva jeg selv vil se mer av. Til denne historien ville jeg ikke gi  hovedpersonene en bakgrunnshistorie der de sørget over noen som døde. På den måten vil jeg at den skal skille seg ut fra lignende serier. I stedet ville jeg fortelle om mer kompliserte familieforhold og om hvordan naturkatastrofer kan påvirke folk.

Dette er “Bok 1”, og mange serieskapere innen dette formatet og denne sjangeren har en konkret plan. Hvor mange bind ser du for deg at denne serien kommer til å gå?

Helt fra starten av hadde jeg mange flere ideer enn det som er i bok 1 nå, og jeg føler at jeg har en god plan for historien videre. Med tanke på hvor mange nye karakterer jeg vil introdusere som har sine egne “arcs”, tror jeg det kan bli rundt syv bind. Jeg vil bruke ganske mange cliffhangere på grunn av det.

På hvilken måte kommer du til å promotere “Lykkens helligdom”?

Det blir boklansering 10. oktober på Outland Bergen. Vi planlegger å pynte med et japansk og hawaiisk tema  Jeg skal sikkert ha en del boksigneringer etterpå også, men det vet jeg ikke så mye om ennå. Siden jeg ikke la ut så mye i løpet av prosessen, ønsker jeg å være mer aktiv på Instagram. I tillegg til å dele mer om meg selv som manga-kunstner, har jeg lyst til å legge ut illustrasjoner, mini-tegneserier og korte animasjon reels, slik at folk kan bli kjent med personlighetene til karakterene mine på en underholdende måte og lære mer om dem uten at alt blir forklart med en gang.

Forsidefoto av Miriam er utlånt fra privat samling.