Med «Den halve mannen» knytter Daniel Østvold det eldgamle sammen med det aktuelle og tar opp personlig og sosial identitet i et raskt endrende samfunn.
Forfatteren har hentet inspirasjon i en myte beskrevet i «Den svarte vikingen» av Bergsveinn Birgisson. Myten handler om Geirmund Heljarskinn, hvis etternavn betyr «mørk hud». Det var Heljarskinns mor, en mongolsk høvdingdatter, som var bærer av myten om «Den halve mannen», en mystisk skikkelse som beveger seg langs Islands kyst og lever av å stjele buskap.
Med Islands nylige vulkanutbrudd som bakteppe for historien får vi et gjensyn med Østvolds skikkelser: den hederlige Baronen, Matrosulven (litt av en besserwisser), Heksedronningen, og de eteriske eventyrlystne mummiulvene. I tillegg blir vi også kjent med «Den halve mannen» og en gåtefull mystisk kvinne kalt «Deres høyhet», som driver lyssky virksomhet fra en grotte.
Sendt av Heksedronningen for å overbevise Den halve mannen om å stanse kvegtjuveriene fra islandske bønder, møter Baronen og Matrosulven ham; en skikkelse som først fremstår som skremmende – høy og halv med barske trekk inspirert av Clint Eastwood. Men skinnet bedrar.
Historien strekker seg fra Islands kyst til mongolske stepper. Vår western-inspirerte halve mann har en fragmentert eksistens, men foretar en odyssé – med Baronen og Ulvematrosen ved roret- i søken etter fullkommenhet.
Dialogene er imponerende knappe, og veksler mellom det tørt absurde og det vittige. Klarer man å omfavne seriens bisarre og satiriske brodd, åpner det seg et landskap av subtile detaljer, som gjør at serien endrer karakter fra kortfattet røverhistorie til en noe mer dyptgående fortelling.
Seriens illustrasjoner utmerker seg med sitt «østvoldske”-preg, kjennetegnet av rene, skarpe linjer og fargerike karakterer.
Med satirisk brodd og overdreven framstilling av maskulinitet, setter Østvold søkelys på kjønnsmessige antakelser på en underholdende, ironisk måte. Den halve mannen søker ikke sin bedre halvdel i en kvinne, men en annen halv mann – slående lik skuespilleren Burt Reynolds. Her fordobles gamle idealer om maskulinitet. Med en tube superlim prøver de to tilsynelatende barske, stereotypiske alfahannene å bli «hele» sammen.
Spørsmålet er om det at den ene parten glir over i den andre (bokstavelig talt) vil gi fullkommenheten de søker eller om de setter seg selv i klisteret. Uten å røpe for mye blir polyamori også tatt opp idet «en hel» tredjepart dukker opp.
Det er ikke uvanlig at ‘to blir til tre’ men hva skjer når to blir til en? I dette ligger det en oppfordring til å ta stilling til personlig og sosial identitet – det være seg vår egen eller andres- og ta hensyn i et samfunn fylt av kontraster.
Får eventyret en lykkelig slutt? Med en åpen avslutning, som både frustrerer og pirrer, er det uvisst. Hvis man tar i betraktning Østvolds produktive natur, er det lov å håpe på en fortsettelse.
Den halve mannen
Av Daniel Østvold
30 sider
150 kr.
Ford Forlag
Les også:
Rebellens røst i Østvolds visjonære verden
