Hiwar Nheli utvider universet i Mantikorens kongerike, men balansen mellom episk fantasy, underbuksehumor og tekniske utfordringer gjør serien fortsatt noe ujevn. 

Øivind Holens har skrevet den underholdende «HISTORIEN OM PYTON – Humorbladet  som aldri ble voksent, men som unnfanget gullalderen for norske tegneserier», eller «Pytonrikets vekst og fall», med redaktør Dag Kolstad som rikets keiser.

«Nærme» er nok mest verdifull som ein studie av kunstnarmiljøet i Telemark, men nokre av bidraga er også interessante i seg sjølv.

«Dina’s World» samlar det meste av Dina Norlund sine teikningar, utanom dei fullførte bøkene, i eit kjempeverk.

Serieskaper Oliver Levang har en utmerket evne til å bygge opp okkult spenning i et ungdomsmiljø, og gir uhyggen liv med sin gode penn.    

Endeleg kom tida då Volle og Nærum skulle føde, og det blei “Svanger”. To menn lagar sci-fi-teikneserie om ein mann som blir gravid.

Kan en bok om arbeidslivet bli mer generell enn «kollegaer»? Når bitene er lagt sammen, har årets Lunch-temabok likevel funnet opptil flere måter å rettferdiggjøre sin eksistens på.  

Arkivet i Kristiansand byr på en unik utstilling med tegneserier som skildrer barneskjebner fra 2. verdenskrig. Disse er også tilgjengelige i en egen bok.

«Oisann!» av Marius Stene er et pust, blant norske tegneserier, like friskt som en vindfull dag på en holme på Vestlandet, men her er også noe flau bris. 

Serienett gir ei litt nærare analyse og vurdering av sentrale plottelement i “Lunas tåre 2- Mandumsprøven”. NB! SPOILERAR!