Pride-måneden virker ideell for lansering av «Bestis – ting vi ikke tør å si». Denne samlingen av striper gir et godt og nyansert bilde av en følsom homofil gutt, som sliter med å stå frem med sin legning, og av et kleint, men varmt, livslangt vennskap.

Kanskje det var elefanter er en kortfilm som nå har blitt supplert med en utvidet tegneserieversjon. Tegneserien forteller om en ungdomstid hvor mye av historien ligger mellom linjene. 

Sjeldan har eg sett ein nordisk manga som vil så mykje og så raskt som i «Maria Storm og Mythosordenen».

«Rutetid – 25 år i rute» er et variert og vittig utvalg av Frode Øverlis enrutere. Boken viser også serieskaperens kronologiske utvikling som rutetegner og humorist over et kvart århundre.

Vi ser på nye fanziner fra årets Bergen Art Book Fair og SognaCon.

Dorte Walstads debuttegneserie “Jeg vil ikke være her mer” er en historie om skillemisse, egoisme og svik. Fra barns perspektiv ser vi hvor vanskelig det er å forholde seg til et stygt brudd.

På tredje forsøket er det endelig litt reell uhygge i Aurstad og Iversens ungdomsgrøsser “Haugskrømt”.

Med “Fritt” vil en av Norges rikeste menn ta et satirisk oppgjør med norsk politikk, men her er det minst like mange politiske sleivspark som fulltreffere.

Den tredje volumet av Edelmot er ute, og vi var ikke helt forberedte på vendingen denne historien skulle ta. Eller riktigere sagt, bremsingen den skulle lide av.

Mens bok 1 av K.L. Kølleskovs dystopiske sci-fi Chanta var nokså sprikende, er fortsettelsen både mer fokusert og actionfylt, og ikke minst har den mer kunstnerisk tyngde.