«Mye er det samme, men det er utenpå»

Torbjørn Lien nekter å gi opp Kollektivet. Nå er den digitale, selvpubliserte utgaven av bladet oppe i sin sjette utgave.

Tegneserien Kollektivet av Torbjørn Lien (manus, tegninger og tekst) er en av veteranene innen norske stripeserier, ettersom den fremdeles utgis som hefte etter snart et kvart århundre.

Faktisk er det bare All-fader sjøl; Pondus, som har lengre kontinuitet, mens Nemi, Eon, Karine og andre har lagt ned eller alvorlig innskrenka utgivelsene – De fleste av dem får ikke lenger et julehefte, en gang. Således er Kollektivet en tredjedel av de vel etablerte stripeseriene i hefteform, der Lunch og Pondus er de andre. Vi kimser selvsagt ikke av «de nye» stripeseriene som har holdt på skarve ti år eller så, men her ser vi på en av veteranene som stadig holder fortet.

Tidene skifter, distribusjonsapparatet svikter og salget stuper for mange serier. Men i stedet for å gi seg og si «dett var dett» finner Lien stadig nye løsninger. Han nekter å gi seg og mener at han fremdeles har noe å tilby tegneserielesere og Kollektivet-fans. Serien har vært utgitt på flere forlag gjennom årene, men nå står den uten ‘vanlig forlag – den utgis av hans egen ‘Lienstreker’. Sjette forlaget i rekken, det må være norsk rekord!

I år prøver han på noe helt nytt i Norge; et folkefinansiert julehefte på eget forlag, der forhåndsbetalingen garanterer for utgivelse senere. Dette har vært en suksess, og resultatet kan vi studere nærmere når julen står for døra.

Så har Lien gjennomført en annen nyvinning: digital utgave av ‘standardheftet’ sitt. Nok en gang er dette ‘kjerringa mot strømmen’, vi er vant til papirutgaver fra vanlige forlag, hefter som kan kjøpes i en butikk som fremdeles fører slikt. Dette er hefter som må bestilles fra Lienstreker, så lastes den ned som PDF og kan leses på skjerm. Egentlig en helt kurant prosess, det sparer porto og skog og overfylte samlinger blir ikke belastet med enda mer papir.

Hvis man skal snakke om at dette er et problem, består det egentlig bare av at mediet for lesing av tegneserier virker uvant, i alla høve for oss fossiler. Ungdommelige brukere har et helt annet forhold til bilder som danser over glass-skjermen. Og denne løsningen blir nok mer vanlig etter hvert som løssalg av hefter stuper. Kunstneriske tegneseriealbum på papir overlever nok en stund til, får vi håpe.

Et pluss er Liens tydelige strek og tekst som gjør at serien egner seg svært godt for en mindre telefonskjerm, selv om den aller helst bør leses på pad. Så: stripeserier med humoristisk fokus fungerer flott som nedlastet PDF, og da er det bare å gi seg i kast med innholdet. Holder det mål?

Ja, i massevis, dersom man er en Kollektivet-fan gir hefte #6 valuta for pengene. Lien har i årevis praktisert ordtaket ‘if it works, don’t change it’, de etablerte intrigene og personlighetene er mye som før, mens nye vrier og stø utvikling forekommer. Lien har siden starten etablert et fast galleri der personer gradvis skiftes ut og erstattes, sannsynligvis når deres historie er fortalt og nytt blod kreves. Slik fornyes serien gradvis, og hvis man sammenligner dagens #6 med hvilket som helst hefte fra ca. ti år tilbake, ser man dette tydelig.

Et kollektiv som boform har jo sine absolutte utfordringer, og er en type eksistens som ikke overlever i det uendelige, før eller siden må folk ut, eller det tar slutt på en naturlig måte. I serien er fokuset mer på sex enn suppe, noe som utvilsomt er en fordel for lesere som vil underholdes.

Hovedpersonene Ronny, Gry, Mounir og Tobben har alle utviklet og endret seg (slik mange gjør, også fiktive personer) – deres respektive partnere har kommet og gått slik det ofte går i det virkelige liv.  I det nye heftet ser vi at Tobben har fått noe dyptgripende å lure på, Gry opplever ekstremsinne etter at det tok slutt mellom henne og Emma, og Mounir innser at ekteskapet medfører visse naturlige følger som kan virke problematiske for den gamle ungkaren.

Lien har for lengst sett at serien må være en blanding av gammelt og nytt, og dette heftet understreke at stillingen på ingen måte er status quo. Her kommer endringer og utfordringer på løpende bånd, noe som styrker historien og gagsene. Det aller meste fungerer, og her er korte morsomme gags avløst av mer interessante historierekker med de faste karakterenes utfordringer.

Hvordan dette går til slutt er det bare Lien som vet, sannsynligvis har vi flere år med Kollektivets gleder og (små) sorger foran oss.

Kollektivet # 6
Av Torbjørn Lien
39 kr.
94 sider
Lienstreker

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *