Pride-måneden virker ideell for lansering av «Bestis – ting vi ikke tør å si». Denne samlingen av striper gir et godt og nyansert bilde av en følsom homofil gutt, som sliter med å stå frem med sin legning, og av et kleint, men varmt, livslangt vennskap.

«Rutetid – 25 år i rute» er et variert og vittig utvalg av Frode Øverlis enrutere. Boken viser også serieskaperens kronologiske utvikling som rutetegner og humorist over et kvart århundre.

«Venstre på speed» er serieskapar Johan H. Andresens beskriving av partiet Fritt i teikneserien med same namn. Då passa det bra med lansering på Venstres hus i Oslo.

Med “Fritt” vil en av Norges rikeste menn ta et satirisk oppgjør med norsk politikk, men her er det minst like mange politiske sleivspark som fulltreffere.

«Den lille boka om shitty ledelse» gir oss den utvidete fortellingen om en Lunch-figur som kanskje ble oppbrukt litt for fort.

Det er utvikling å spore i den nye Storefri-samlingen, «Fjottene i åttende». Men går den fort nok?

Med unnatak av pandemien er Flu Hartbergs «Miniminister» i grunnen lite forelda, mindre forelda enn dei to åra som har gått.

Det skal de ha, Strands ønske om å gi Radio Gaga en forsinket avskjedsfest handler nok mye mer om kjærlighet enn om muligheten for en marginal profitt.

Hvilke av de store stripesamlingene er best til deg selv, og hvilke er best som gaver?

Med fare for litt overvekt av toppkarakterar i denne sjangeren. Men berre nasegrus beundring blir der ikkje.