Sommerkatalogen til Outland tilbyr blant annet post-mortem Lille Sprint og en ny sjanse til å følge ONE PIECE!! fra start.

Lille Sprint 19 – Ikke snakk med munnen full!
Av Janry, farger av Cerise
Oversatt av Olivia Tångring
52 sider
119 kr. (veil.)

”Ikke snakk med munnen full!» er første Lille Sprint-albumet siden bortgangen til Philippe Vandevelde, alias Tome. Ettersom det hovedsakelig var Janry som sto for tegningene, kan serien fortsette, på overflaten som før, og tegneren gir sin venn en verdig avskjed i albumet. Du vet hvordan LS-albumene presenterer bifigurene med bilder og tekster på en skolegarderobe? Vel, bakerst i dette albumet har Tome fått sin egen: «…det er pappaen min. Den ekte pappaen min, altså (…) Bestefar sier at når folk man er glad i forsvinner, så er de likevel alltid med oss. Jeg sier at når de er borte, er ingenting det samme lenger.»

Vanskelig å ikke bli litt rørt. Og det er sant at gagsene til Janry ikke er like ville, uforutsigbare og nær surrealistiske som Tomes kunne være. Paradoksalt nok er serien blitt mindre visuelt interessant nå som tegneren sitter igjen med ansvaret alene. Janry går mye på rutinen, på det velprøvde fra serien tidlige år, og det er nærmest noe trygt og nostalgisk over Lille Sprints forsøk på å lure presten, eller skru opp sentralfyren for å få mattelærerinnen til å strippe i klassen. Han bruker mange av partnerens velkjente tricks, både for å få leserne til å le, og for å røre verd deres hjerterøtter, noen ganger med hell. Innledningshistorien om en av Lille Sprints tapte forelskelser er helt på høyde med tidligere album. Og muligens en indirekte kommentar fra Janry om tapet av en venn…

**

ONE PIECE VOL 1!! EVENTYRETS DAGGRY!!
AV EIICHIRO ODA!!
OVERSATT AV VEGARD AUNE!!
TOHUNDREOGTI SIDER!!
ETTHUNDREOGFØRTINI KRONER!! (VEILEDENDE!!)

ETTER Å HA UTGITT HELE DEN OPPRINNELIGE DRAGON BALL-SERIEN PÅ NYTT, GÅR NÅ OUTLAND VIDERE MED NYUTGIVELSEN OG NYOVERSETTELSEN AV VERDENS MEST SOLGTE MANGA (MED GOD MARGIN!!), ONE PIECE!! ONE PIECE VAR EN AV SERIENE SOM BLE LANSERT PÅ NORSK UNDER DEN FØRSTE STORE MANGA-BOOMEN PÅ 00-TALLET!! DEN KOM GANSKE LANGT, 45 BIND, FØR BOBLA SPRAKK, OG ETTERSPØRSELEN ETTER GAMLE UTGAVER HAR VÆRT STOR!!

Nei da, jeg skal ikke skrive hele anmeldelsen sånn, men det er lett å bli revet med. I en tegneseriekultur som dyrker det breiale, er «One Piece» kongen av breial. Det er MANGAEN DER INNENDØRSSTEMMER KOMMER FOR Å DØ!!

Utenom desibelnivået særmerker «One Piece» seg først og fremst som en noe utradisjonell sjørøverserie der hovedpersonen Monkey D. Luffy tok en Obelix og spiste en magisk frukt som barn. Frukten har gjort kroppen hans gummiaktig, og nesten usårbar. Han kan også bruker armer, noen ganger bein, som et effektivt slagvåpen som ser tøft ut i seriens allerede ganske elastiske strek. Men gummikreftene gjør at han aldri kan lære å svømme. Av en eller annen grunn.

Mange år senere vil Luffy gjennomføre sitt livs ambisjon om å finne skatten til den legendariske sjørøveren Gold Roger, men først trenger han sitt eget mannskap. Hele første bok, går med til dette, og spoiler, han har ikke en gang anskaffet sin egen skute på slutten av boka. Eventyret blir langt.

Litterært er det ikke mye å anbefale ved «One Piece», i alle fall ikke basert på første bindet sett i isolasjon. Dialogen er banal og repetitiv, skurkene er så karikert onde og egosentriske at det er umulig å ta dem seriøst. Subplottene er lettvinte, men samtidig ofte svært omstendelig fortalt.

Jeg kan bare konkludere med at det er nettopp karikeringen og enkelheten som appellerer til millioner av fans. Det hjelper at Odas strek er enda mer histrionisk enn historiene hans. Noe av publikumsappellen må også ligge i de karakteristiske grimasene som tilsynelatende aldri kan bli groteske, komiske og overdrevne nok.

Videre gjør Oda hederlige forsøk på i gi enkelte karakterer litt dybde. Særlig vellykkede er de fleste av dem ikke, men hovedpersonen har fått en tydelig definert og egenartet personlighet før slutten av bind en. Luffy er en pussig krysning mellom beinhard antihelt og sjarmerende naiv optimist; en Polyanna med slosshanske. Kontrasten fungerer bedre enn den høres ut til, og gjør gummigutten på en måte til det beste av begge verdener

Når serien i tillegg har et godt driv, begynner hemmeligheten bak dens suksess å bli litt tydeligere. Reisen er målet, og reisen er (i alle fall begynner) som en berg-og dalbane, tanketom, og gøy i små doser.