Svenske Johan Ingemarsson skildrer i «Oslo» en langhelg i hovedstaden, en ærlig fortelling med fokus på øyeblikk som ikke nødvendigvis fester seg i ettertiden.
Når jeg leser Johan Ingemarssons første tegneseriebok, får jeg assosiasjoner til den amerikanske medieforskeren Neil Postman. Som medieviter og pedagog var han opptatt av teknologiens inntreden i samfunnet, og hans mest kjente bok på norsk, «Vi morer oss til døde» fra 1985 (norsk utgave i 1991), var først og fremst en kritikk av fjernsynet. Nytelse står i sentrum, og informasjon, nyheter og undervisning blir til underholdning. En del av tankene hans var koblet til konsekvensene av teknologi, der et konsum av opplevelser og fornøyelser ble viktigere enn personlig utvikling og bånd mellom mennesker.
Med et slikt bakteppe er det lett å føle at tegneserieboken «Oslo» viser et slikt samfunn. I en tilsynelatende selvbiografisk historie reiser Johan og en kamerat til Norge for en langhelg i Oslo. Begge er etablerte med gode jobber i Sverige. Den ene har småbarn, og den andre har en gravid kjæreste. De to innkvarterer seg i en leilighet i hovedstaden, og der går de runden fra utested til utested og fra fest til fest.
Johan Ingemarsson er et ubeskrevet blad for norske lesere. Han er født i 1980, og «Oslo» kom i 2022. Til daglig er Ingemarsson lege, men ut fra tegninger og fortellerteknikk i «Oslo» er han en erfaren tegneserieskaper. Tegningene er tilsynelatende enkle, der de med blyant og tusj har fokus på karakterene og deres sinnsstemninger. Ingemarsson er dyktig til å drive frem handlingen i enkeltsekvensene, og han mestrer spesielt godt å få frem stemningen i festscenene der det er mye og høy musikk.
«Oslo» er en fortelling der karakterene i svært liten grad endrer seg gjennom utgivelsen. Fester, vorspiel og nachspiel som står i sentrum, sammen med ulike samtaler med mennesker de to vennene møter underveis. Ingemarsson har valgt å la nordmenn snakke norsk, og det gjør historien enda mer autentisk.
Det er noe ambivalent med «Oslo». Dette er ingen skildring av tenåringer som prøver seg frem i verden. I stedet er det fortellingen om to etablerte menn som er mer opptatt av fest og nytelse. Mens fortellingen drar seg mot 100 sider med skildringer av partylivet i Oslo, går det mer og mer frem at dette er en naturalistisk tegneseriebok som vil vise skyggesidene ved livet. Selv om det er mange og interessante dialoger, er det egentlig ingen utvikling i selve boken, heller. Fjas, psykologisering, hverdagsfilosofi og dagen derpå blandes, med flere fascinerende nedslag i menneskenes masker.
«Oslo» er både interessant og overflatisk. Johan Ingemarsson,er en spennende forteller som verken er redd for å vise seg selv i et dårlig lys eller å få frem menneskenes mindre hyggelige sider. Samtidig er det noen glimt av humor underveis, slik at dette ikke bare blir en grell skildring av en helg i hovedstaden.
Oslo
Av Johan Ingemarsson
96 sider
214 kr.
Lystring
Denne artikkelen sto på trykk i Sydvesten 20. juni 2024, men teksten er bearbeidet for Serienett.
