Göran Krantz tilbrakte to måneder i Tanger i 1955. Nå har sønnen laget en tegneseriebok om oppholdet.
Gunnar Krantz er professor i visuell kommunikasjon og tegning ved universitetet i Malmö. Han har vært aktiv som tegneserieskaper siden begynnelsen av 1980-tallet, og allerede med debutalbumet “Alger” fra 1986 fikk han prisen Urhunden for beste svenske tegneserie. Krantz har vært aktiv som kritiker og som forlagsansatt, og en periode var han involvert i forlaget Epix. Senere har han drevet mye undervisning rundt tegneserier, og fra 1999 var Krantz kunstnerisk ansvarlig for Serieskolan i Malmö. Han har også hatt en akademisk karriere, der han har undervist ved flere høyskoler og universiteter. I forskningen hans står naturlig nok tegneserier sentralt.
Så langt har ikke Gunnar Krantz fåt noe utgitt på norsk. Mye av virket hans dreier seg om tegneserier som er selvbiografiske eller bygget på personlige erfaringer. I fjor ga han ut “Två månader i Tanger”, en dokumentarisk tegneserie som tar utgangspunkt i faren Göran Krantz’ opplevelser i den marokkanske byen i 1955. Frem til Marokkos frigjøring i 1956 hadde Tanger status som en internasjonal frisone, og det betydde at byen både var skattefri og tollfri. Dermed var det mange som reiste til Tanger for å drive forretningsvirksomhet og handel, samtidig som smugling og svartebørshandel var en del av undergrunnsvirksomheten. Tanger ble en internasjonal smeltedigel som skilte seg fra områdene rundt. Mange kunstnere og forfattere reiste dit, og byen hadde et rykte som annerledes og eksperimentell.
Dette er bakteppet for oppholdet til Göran Krantz. Han trekkes mot svensker i Tanger, og boken skildrer ulike møter med dem og andre utlendinger som har slått seg ned i byen. De ulike møtene blir til skildringer av livshistorier, og i tråd med statusen til Tanger fremstår noen av dem som rene røverhistorier. Her kommer serieskaperen til hjelp, og boken avsluttes med et leksikon over menneskene som er med i boken. Høydepunktet er når den britiske skuespilleren Eunice Gayson dukker opp, og Göran blir dratt inn for å overvære innspillingen av spillefilmen “Zarak” i det daværende Spansk Marokko. Anita Ekberg var også involvert i filmen, og det gjør innspillingen ekstra interessant for den svenske delegasjonen.
Tanger er også viktig som karakter i boken. Det eksotiske, det som er annerledes, blir trukket frem gjennom både sekvenser og skildringer. Frisonebyen Tanger er for lengst historie, men historien til Göran gir liv til både tidsepoken og formidler stemninger fra det som en gang var.
Gunnar Krantz har basert seg på brev og fotografier fra faren til å lage boken. Den fremstår som episodisk, der den skildrer opplevelser Göran Krantz hadde under oppholdet sitt i Tanger. Gunnar Krantz har valgt en impresjonistisk tilnærming i stilen, der tegningene får et skisseaktig preg med gråtoner. Det er røft og stemningsfullt, men samtidig fungerer det utmerket som et eget og personlig uttrykk. Som kontrast til tegningene gjengir han en rekke av fotografiene til faren. Dermed utdyper han handlingen med fotografiene, samtidig som leseren får visuelle pekepinner på hvordan noe egentlig var. Dette samspillet gjør at boken blir et visuelt puslespill, der tegningene til Gunnar, fotografiene til Göran og tekstene sammen blir en helhet hos leseren. Det er et narrativt vågestykke som serieskaperen mestrer særdeles godt.
Som bok er “Två månader i Tanger” en unik dokumentasjon på en spennende tidsepoke i Nord-Afrika, og et godt arbeid av en dyktig, svensk serieskaper.
Två månader i Tanger
Av Gunnar Krantz
144 sider
315 kr.
Seriekonst
Denne artikkelen sto på trykk i Sydvesten 5. februar, men teksten er lett bearbeidet for Serienett.


Vi sender deg noen godbiter omtrent annenhver uke, og bruker 







