En fullsatt sal møtte Alexander Braun og Tim Eckhorst da de snakket om Knoll, Tott og brødrene Dirks på tegneseriefestivalen i Erlangen i ettermiddag.
Alle fotografier av Kristian Hellesund
Katzenjammer Kids får mye fokus på tegneseriefestivalen i Erlangen i år. I tillegg til at fjorårets utstilling i Dortmund i år kan sees på kunstmuseet i den bayerske byen, er det både programposter og visninger basert på tegneserien.
Kurator for utstillingen er Alexander Braun. Som en av de første programpostene i Erlangen i år, stilte Braun opp sammen med Tim Eckhorst i Orangerie i Erlangens slottshage. Før programposten startet var det nærmere nitti mennesker i salen, og trangere skulle det bli etter hvert som samtalen mellom de to skred frem.
Alexander Braun startet opp med å Introdusere Tim Eckhorst, som i likhet med Rudolph Dirks kommer fra Heide i Tyskland. Eckhorst er tegneserieskaper og aktiv med bladet Pure Fruit, men han har også jobbet med tegneseriehistorie og skrevet biografier over Rudolph Dirks og broren Gus. Sammen med Braun har han stått for katalogen til tre Dirks-utstiinger. Dette er en stor bok på nærmere 500 sider utgitt av Avant Verlag.
Verdens eldste serie?
-Katzenjammer Kids blir sett på som viktig i tegneseriehistorien. Det handler om oppstarten til tegneserien. Den kan regnes som en av verdens eldste tegneserier. Yellow Kid var et overgangsprodukt, forklarte Alexander Braun de fremmøtte. Serien vi kjenner som Knoll og Tott ble produsert fra 1897 til 2006. Eckhorst kunne også fortelle om hvordan figurene hadde dukket opp igjen nylig, i en Popeye-tegneserie laget av Randi Milholland.
Eckhorst snakket litt om tradisjonen med Knoll og Tott i Skandinavia – Om juleheftene, og hvordan snakkeboblene opprinnelig ble omtegnet av skandinaviske tegnere og erstattet av tekst under.
Familien Dirks stammer fra Holstein i Nord-Tyskland.
-De utvandret til USA av økonomiske årsaker. De ville ha et bedre liv. Faren reiste først. Siden kom moren med syv barn. Huset i Heide står der fremdeles. Familien reiste først til New York, og faren fikk deretter en jobb i Chicago hos Pullman. De laget luksuriøse jernbanevogner. Familien måtte bo i Pullman City, en by laget for arbeiderne hans. Den er berømt som reformby, forklarte Alexander Braun.
Dirks’ amerikanske drøm
Rudolph Dirks gikk inn i nyhetsbransjen hos Hearst i New York.
-Han fikk inn sporadiske tegninger. Lag noe som Max & Moritz, heter det i anekdoten. Han kunne gjøre noe om innvandrerbarn fra Tyskland, New York Journal ble trykt i 1,3 millioner eksemplarer hver dag. De andre avisene i byen hadde også enorme opplag. Alle, også proletarene, kunne kjøpe aviser. Tegneseriene var som honning for biene, De tiltrakk seg lesere med farger. Det ble stor business å ha en populær tegneserie, fortalte Braun publikum i Erlangen.
Rudolph Dirks meldte seg frivillig til den spansk-amerikanske krig i 1898. I desember 1898 var Katzenjammer Kids tilbake, I mellomtiden tegnet blant andre Gus Dirks og Gus Mager tegneserien. Etter hvert kunne Rudolph Dirks eksperimentere, og det ble vist frem flere eksempler på dette fra 1900, før Alexander Braun tok for seg bruken av snakkebobler.
-Det er en myte at Rudolph Dirks begynte med snakkebobler. Egentlig var Frederick Opper først. Han innførte snakkebobler i sin serie, Happy Hooligan. Opper var kollega og venn med Rudolph Dirks.
I fint selskap
Tim Eckhorst og Alexander Braun diskuterte videre Gus Dirks og hans skjebne. Han begikk selvmord i 1902. Det ble skrevet i avisene at han var blitt utslitt av å lage tegneserier og vitsetegninger om insekter. Sannheten var en annen, og den fant Eckhorst i USA da han intervjuet nåværende familiemedlemmer i Dirks-familien. Gus Dirks hadde hatt et forhold til Rudolphs kone.
Programposten ble avsluttet med blant annet å plassere Rudolph Dirks inn i moderne kunsthistorie. I 1913 ble The Armory Show presentert i New York. Dette var en utstilling med blant annet europeiske avant garde-malere. Tegneserieskaperen Dirks stilte der ut maleriet “Cows” sammen med verk av malere som van Gogh, Matisse, Picasso og Munch.
Les også:
Vandring i Dirks’ fotspor
Et siste hurra i Dortmund
