“Rhesus Minus og Tommy Tusj – Bok 1” er en overflod av idèer. Imidlertid er det plasseringen av Rhesus i en historisk kontekst som er bokens fortrinn, og som gjør den interessant.

Mitt første møte med tegneren Tommy Sydsæter var min fars Pyton-blader. Jeg husker godt følelsen av at dette åpenbart var noe jeg ikke skulle lese. Jeg husker også Vazelina Bilopphøggers fra juleheftene noen år senere. Sydsæter har vært en del oppveksten min i forskjellig grad, og har alltid hatt en helt unik evne til å være ladet med en ubehagelig undertone for meg. Han er eksepsjonell når det gjelder å karikere ansiktsuttrykk, og han er, i mangel på bedre ord, en mester i det groteske. Oftere enn ikke er dette en positiv ting. Det føles riktig å starte denne teksten med noen minner, da dette er et opptrykk av materiale som kom ut for over 30 år siden. Første bind av historiene om Rhesus Minus og Tommy Tusj inneholder historier fra 1986 til 1989.

For de uinnvidde, som jeg til dels var da jeg startet å lese denne boken: Tommy Tusj (Tommy Sydsæter, tegner) og Rhesus Minus (Rolf Håndstad, manusforfatter) eksisterer i en slags meta-tegneserie hvor karakterene vet at de er en del av en tegneserie og jobber for Pyton-bladet. Den fjerde veggen brytes ofte, man henvender seg mye til leseren, og i noen tilfeller tenker de til og med for oss. Som i “Det store øksemordet” hvor en liten mus stiller seg det samme spørsmålet som vi stiller oss: “Hvorfor heter denne historien det store øksemordet?”, etter mangfoldige sider uten en eneste øks i syne. Det føles inkluderende.

Å forsøke å gi et sammendrag av en Rhesus-historie er mildt sagt en utfordring, og det er en veldig god ting. Utgangspunktet kan være hva som helst; Tommy og Rhesus skal vinne nobelprisen, eller drive en restaurant, eller lage en tegneseriehelt. Utover det er rett og slett alt lov! Solide porsjoner med gladvold er essensielt, og manuset har en åpenbar “ja, og så skjer dette!”-tilnærming. En konstant ukritisk idèfase hvor alt går an. Den har rett og slett ikke vett på seg til å stoppe der andre kanskje ville stoppet, og det er jo også genistreken til Rhesus. Overfloden gjør den både inspirerende og gøy å lese. De leverer et utrolig gjennomført produkt som står i fare for å ikke bli tatt alvorlig nettopp fordi manus-prosessen er så uflidd.

Denne bokens misjon er tilsynelatende å legitimere arbeidet i en historisk kontekst slik at det slipper å stå, for uinnvidde, som en kuriositet som hører fortiden til. Det lykkes den i aller høyeste grad med.

Når så mye er sagt, Rhesus-historiene i seg selv er ikke for meg. Jeg elsker den konsekvent «lowbrow» tilnærmingen duoen har til tegneserier. De er helt uinteressert i kunstneriske kvaliteter, eller i å vinne en Bragepris (om Brageprisen hadde fantes den gangen). De vil more seg, og more leseren.

Med fare for å høres pompøs ut, jeg elsker Rhesus på et idé-plan, men den faktiske gjennomføringen gir meg lite. Jeg har dermed et platonisk forhold til Rhesus Minus som figur og som tegneserie. For meg ligger bokens store styrke i den akademiske innpakningen, og i å få et forhold til noe jeg strengt tatt hadde begrenset kjennskap til på forhånd.

Rhesus Minus & Tommy Tusj Bok Bok 1
Skrevet av Rolf Håndsatd, tegnet av Tommy Sydsæter
Forord av Øyvind Holen
128 sider
349 kr. (veil.)
Toppspinn AS