Enki forsøker å være kompleks, men resultatet er en bok som kollapser under sitt eget ambisjonsnivå. 

“Rhesus Minus og Tommy Tusj – Bok 1” er en overflod av idèer. Imidlertid er det plasseringen av Rhesus i en historisk kontekst som er bokens fortrinn, og som gjør den interessant.

Krypto-serien var var på sitt beste i bok 1, “Ned i dypet”, og selv ikke da var den spesielt god. Oppfølgeren “Orkanen” er både uengasjerende og tegneteknisk svak. 

Det eneste håndverksmessig positive ved «Ayotzinapa: I live da de tok dem» er forordet og etterordet.

Anders Kvammens «Jobb» er et vellykket og gjenkjennelig sosialrealistisk verk som balanserer det pessimistiske og det optimistiske på gripende vis.

«Laura Dean driver og dumper meg» er en varm bragd om ungdomstid og farlig kjærlighet.

«Ingen visste» er et forsøk på å være sjangeoverskridende, og selv om den blander sjangre, felles den av et sterilt uttrykk og lite vellykket skriving.

En av verdens mest anerkjente tegneseriedokumentarister, Guy Delisle, kom nylig ut med Gissel på norsk. Samspillet mellom monotoni og handling gjør den til en interessant måte å fortelle en historie på, uten at det nødvendigvis gjør den god.

Neverdahl er en stor serieskaper som dessverre mister denne anmelderen på slutten.

Det mest påfallende med Game of Thrones-tegneserien «Kampen om Jerntronen» er tegnerens forbausende mangel på allsidighet.