Gagas år 0

«Omrockering» oppsummerer og samler Radio Gaga-serien første år som eget blad, i seg selv resultatet av en viktig omrokering.

Du har sikkert hørt historien ofte nok, og kan få høre den en gang til i bokas forord, men i korthet: Da Egmont mistet Pondus og Lunch like før jul i 2018, oppsto det i Egmont en unntakstilstand. Denne fikk til slutt fant sin forholdsvis lykkelige løsning da Øyvind Sagåsen, som alltid hadde gitt inntrykk av å være fornøyd med å ha Radio Gaga som Pondus’ nummer to, takket ja til tilbudet om eget Radio Gaga blad.

Bladet gjorde et middelbart godt førsteinntrykk, og har blitt en suksess, takket være en blanding av en målrettet redaksjonell profil, varierte biserier av jevnt høy kvalitet, og en ansiktsløfting av hovedserien – Både grafisk og konseptuelt.

«Omrockering» samler første året med denne ansiktsløftingen, og viser hvordan serien er blitt mindre anarkistisk og histrionisk, selv om vi kan snakke om en ganske forsiktig oppmykning som Sagåsen har håndtert på en eksemplarisk måte. Tobben, i sin nye rolle som musikkjournalist, har gjenfunnet noe av sin ungdommelige frivolitet. Å være seriens fremste ansvarsperson kledde ham egentlig aldri, selv om det kom mye komikk ut av å se ham tvinge seg selv til dette. Wo har moderert noen av holdningene sine – hun viser seg å være motstander av bomringen, og føler seg som et offer for «kjøttskam» – muligens for at Sagåsen lettere skal kunne gå god for henne personlig. Bli ikke forbauset om Wo og Rolf i en framtidig stripe oppdager til sin skrekk at de går i det samme demonstrasjonstoget mot vindturbiner.

Sagåsen har alltid hatt respekt for karakter og konsistens hos egne figurer. I «Omrockering» er dette best tydeliggjort på side 60, selv om det krever noe kontekstforståelse: I Radio Gaga # 3/2019 konfronterer Magne Preben med sistnevntes uvettige sløsing med radiostasjonens midler. Ettersom Preben står oppført som eier, kan Magne ikke sperre kontotilgangen hans, og Preben reagerer på redaktørens innsigelser med å hovere. Etter at denne tre striper lange sekvensen kom på trykk, reagerte en leser med å sende Sagåsen en lang protestmail der vedkommende argumenterte heftig for at Preben var ute av karakter.  For vel er Preben ignorant og selvopptatt, men han er ikke så arrogant og regelrett slem som denne sekvensen portretterte ham, særlig i tredje stripe. Og etter å ha tenkt litt på det konkluderte Sagåsen med at denne leseren faktisk hadde helt rett! Derfor er den tredje stripa utelatt fra boka. I senere striper ser vi hvordan konflikten mellom Magne og Preben er beholdt som en running joke, men at den nå tar utgangspunkt i en mer gjenkjennelig Preben.     

Inntrykket mitt av Magne har ikke endret seg stort siden analysen min i april 2019. Beskrivelsen av ham i bokas før omtalte forord tyder på at Sagåsen mener vi ikke bør like ham (i alle fall ikke som person), men jeg gjør det likevel. Og grunnen er den samme som før: Han ønsker ikke å endre status quo, men han ønsker, og lykkes stort sett, med å legge den under sin kontroll. Fortsatt hender det at Wo tar innersvingen på ham, og Preben er en klamp om foten, men han vinner mer enn han taper.

Boka omfatter hele den første årgangen med striper fra Radio Gaga som eget blad (# 0-8/2019) Og det uten at så mange av stripene er blåst opp. Når jeg sammenlikner «Omrockering» med bladene, slår det meg at serien ikke har et presserende behov for å blåse opp stripene på den måten som det (av pragmatiske årsaker) gjøres i bladene. Font, strek og farger tar like godt ut i et mindre format

Også med i boka er fjorårets juleheftehistorie, og dessuten en sekvens av nyere dato, der kommunen må selge eneretten på utsikt fra fjorden til kineserne. Jeg liker å tro at denne sekvensen er trukket inn fordi den er noe av seriens aller beste materiale fra nyere tid. Selv om Wo måtte ta til takke med en birolle når serien skulle lage satire som virkelig sitter, og som føles både aktuell og original.

Uansett, regnestykket går opp når du legger sammen og husker på at det kommer ti utgaver av Radio Gaga i år. Dersom planen er å gi ut én Gaga-hardback i året, har de materialegrunnlaget for neste høst, og kanskje til og med litt mer.

Om det blir litt mer Radio Gaga til neste år, er det velkomment. I «Omrockering» er det fylt på bakerst med dobbelt så mange sider Flisespikkeri som i fjorårets «Over til DAB». Men Sagåsens enruterserie bidrar ikke til et godt helhetsinntrykk. Frode Øverlis Rutetid utmerker seg ut på anatomi og allmenn detaljrikdom, mens Marius Henriksens Hurtigmat er den som alltid er villig til å gå enda litt lenger mot kanten. Men Flisespikkeri er så gjennomsnittlig i sin sjanger at bøkene ikke burde gjøre seg avhengige av den serien som fyllstoff.  


Radio Gaga – Omrockering
Av Øyvind Sagåsen
Forord av forfatteren
162 sider
299 kr.
Egmont

3 tanker om “Gagas år 0

    1. Hahaha. Den stripa er jo bare helt legendarisk. Kan også anbefale den gangen han sprang halvmaraton i sjøstøvler med brennmaneter i støvlene!

      1. Hahaha. Den med brennmanetene har jeg faktisk ikke lest. Min favoritt må nesten være den gangen han hadde onkelen på besøk. Husker de slengte en pall med surstrømming på jonsokbålet. Holdt på å flire meg forderva.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.