Vi blir kjent med en gjeng pysete vikinger som skal lære seg å plyndre, og den fryktløse Vera som vet å utnytte situasjonen. Historisk korrekt? Neppe. Morsomt? Absolutt.
Bøkene om Vera Viking er i grenseland av hva som kan kalles tegneserie. Jeg er nesten fristet til å heller kalle den rikt illustrert. Men teksten drives frem av snakkebobler og det er til tider tendenser til rutetegninger. Nettopp det muntlige drivet er med på å gjøre fortellingen lettbent og morsom. Og ikke minst lettlest. Teksten er stor og får lov til å ta mye plass på sidene. Setningene er korte, presise og inneholder forståelige ord for ferske lesere. På baksiden av boken kommer det frem at oversettelsen fra tysk er gjennomført i samarbeid med Leser Søker Bok. Altså er bøkene spesielt tilrettelagt for lesestartere og andre som kan trenge hjelp til å knekke lesekoden, og finne lesegleden. For når det er sagt er ikke disse bøkene trauste «lær og lese»-bøker som føles stive og formelle i formen. Er det noe Vera Viking vil, så er det å underholde. Ispedd en god dose vikingsjarme.
Handlingen i fortellingene er neppe basert på en sann historie. Vera Viking selv minner mye om Ronja Røverdatter: En liten jente som ikke er redd for en gjeng voksne menn som planlegger å legge landsbyen hennes øde. Hun konfronterer dem, og de innser hvor pysete de er. Vera tilbyr seg gladelig å lære gjengen opp i hvordan ekte vikinger oppfører seg. Men først må de gjøre noen småting for henne. Vikingene går rett på limpinnen og ender med å forlate flere steder i bedre stand enn da de kom. I bok nr.2 får vi se hvordan vikingene først bygget Tower Bridge i London, før de kunne seile inn for å erobre byen. For en med hjerte for London var dette ekstra morsomt.
En som ikke setter like stor pris på moralen til Vera, er Odin. selveste allfaderen. For i Åsgard, gudenes hjem, sitter Odin, Frigg, Tor og Loke (og Mjølner) og følger med på vikingene som om det skulle være et reality-show på tv. Å blande inn litt norrøn mytologi fungerer ofte godt i barnebøker da mange har litt kjennskap til disse karakterene fra før.
Jeg har allerede nevnt at bøkene er morsomme. Barn finner gjerne stor glede i å se barn lure voksne trill rundt. Det er et klassisk grep å gjøre de voksne barnslige og barna veslevoksne og smarte. I disse bøkene for eksempel er det med en karakter som stort sett klager på at han må tisse eller prøve å finne en do. Litt vanskelig ettersom det ikke var så mange doer i vikingtiden. En av de tidligste utedoene blir dermed bygget for å gi stakkaren litt fred og ro. Men noen praktiske detaljer blir glemt, til stor glede for de unge leserne.
Dette er barnebøker som sikter seg inn mot målgruppen 6-9 år. I motsetning til mange tegneserier for barn som kan leses av eldre, har denne serien en mer begrenset lesegruppe. Men det betyr absolutt ikke at den ikke er god. Følelsen jeg sitter igjen med, er at det finnes et stort behov for denne typen bøker. Barn ønsker seg bøker som gjør lesing gøy samtidig som de frister til å lese mer. Kanskje noen får lyst til å lære mer om vikingene? Eller får lyst til å lese mer om tøffe barn og dumme voksne? Vera Viking er en portåpner inn i bøkenes magiske verden, akkompagnert av litt tiss, promp og bæsj-humor. Noe for en hver smak der altså.
Vera Viking (1) er ikke redd for noen ting
Skrevet av Jochen Till, tegnet av Dominik Rupp
Oversatt av Rune R. Moen
154 sider
199 kr. (Veil.)
Fontini
Vera Viking (2) lærer seg noen tjuvtriks
Skrevet av Jochen Till, tegnet av Dominik Rupp
Oversatt av Rune R. Moen
160 sider
249 kr. (Veil.)
Fontini
