De siste årene har en rekke norske tegneserier tilknyttet vikingtiden blitt utgitt. Men hva finnes det egentlig av norske vikingtegneserier når vi ser på det historisk sett? I denne artikkelen samler vi trådene frem til 2000.

Vikingtiden er en periode i nordisk historie som gir utgangspunkt for episke fortellinger. Overleveringene i de norrøne sagaene kan sammen med arkeologiske funn gi innsikt i hvordan mennesker levde i denne perioden. Vi har sett mange forfattere bruke kildematerialet til å lage romaner og noveller. Noen har vært tett opptil kildestoffet, mens andre må sies å være fri fantasi med utgangspunkt i en historisk epoke.

Når det gjelder tegneserier, er det relativt få som er laget om vikingtiden i forhold til barnebøker og romaner. Sagalitteraturen og historiske forskningsfunn gir et vell av materiale der norske tegneserieskapere kan boltre seg. Like fullt er det ikke så mange av dem som har begitt seg inn på å skildre denne epoken. I denne saken skal jeg prøve å dokumentere det som finnes av norske vikingtegneserier. Jeg har benyttet meg av materialet jeg har hatt tilgang til i forbindelse med bokprosjektet mitt om norsk tegneseriehistorie. Det kan være serier som er utelatt eller oversett, og jeg ønsker tilbakemeldinger om hva som kan tas med for å utvide denne oversikten.

Mye tyder på at “Bjørn Brynjolvson” (se også forsidebilde) av Leif Halse (manus) og Jørleif Uthaug (tegninger) var den første norske vikingtegneserien. Den gikk i magasinet Bygdeungdommen i 1941 og er basert på materiale fra “Egilsagaen”. Leif Halse (1896-1984) er best kjent for sitt arbeid med “Vangsgutane». Jørleif Uthaug (1911-1990) var billedhugger, maler og tegner, men han laget også noen tegneserier. Blant annet var han involvert som tegner av “Martin Kvænavikas skrøner” og “Håkon Håkonsen” for Bygdeungdommen. “Bjørn Brynjolvson” er dyktig tegnet med spennende lay-outarbeid til tross for det tradisjonelle formatet med tekst under rutene.

Samme år startet “Vingtor” opp i Aftenposten. Tegneserien til Roar Ydse (1915-1996) hadde vunnet en konkurranse i avisen, og utad ser den ut til å handle en om vikinger. Det er den ikke. I stedet er det en samfunnskritisk tegneserie i vikingmiljø med handling satt til 2. verdenskrig i Norge. Her er det satire over okkupasjonen og livet under krigen, og det meste foregår i stripeformat. I 1942 kom en egen bok med “Vingtor”, men den består i hovedsak av enrutere og enkelttegninger. Ydse var tegner og maler, men han klarte ikke å livnære seg av kunsten. Derfor startet han opp som fotograf, og fra 1952 var han tilknyttet ukebladet NÅ. Samtidig tok han enkelte tegneoppdrag, og han har blant annet laget tegninger til bokutgaven «Edda: den norrøne litteraturen», som ble utgitt av Det Norske Samlaget i 1961.

En annen som har brukt vikingtiden til å drive samfunnssatire, er Bjørn Morisse. Fra 1972 til 1975 laget han “Glåmrik” for Dagbladet. Tegneserien kom tilbake til avisen i 1979, men ble tatt ut etter en kontroversiell vits, før den fikk et nytt comeback i Arbeiderbladet i 1994. “Glåmrik” hadde også en periode i Danmark som “Svikingerne”. I tillegg til å kombinere moderne tider med et vikingmiljø, er “Glåmrik” også en eksperimentell tegneserie som leker seg med både uttrykk og form. Enkelte striper har ikke en gang tegninger! Serien er utgitt i tre samlebøker.

Også Arne Sælen har lekt seg med vikingtiden i den humoristiske stripetegneserien “Olav Kyrres saga”. Mens Olav ble fremstilt som konge, varierte Sælen settingene han satte karakteren inn i. For eksempel kunne Olav Kyrre dukke opp på et moderne reisebyrå. Replikker var ofte hentet fra Snorres kongesagaer. Tegneserien gikk i Bergens Arbeiderblad i 1970 og 1971. Kjell Krosser stod for vikingtegneserien “Tors hammer”. Den var på trykk sammen med andre prisvinnere i heftet i Komix fra Williams forlag i 1975. Senere laget Krosser science fiction-tegneserien “Nova”.

I 1976 startet “Olav Trygvesson saga” opp i Vi Menn. Der gikk tegneserien til Harald Nygård (f. 1941) frem til 1977. Tegneserien var også på trykk i ulike aviser fra 1977 og fremover. Nygård har dessuten laget andre tegneserier, men han er nok best kjent for arbeidet som rettstegner.

Håkon Aasnes (f. 1943) har en variert karriere som serieskaper. Han startet opp med “Seidel og Tobram” i 1972 og har siden laget tegneserier i ulike genrer. Blant dem kan vi nevne “Vi på Eiketun”, “Hanna”, “Smørbukk” og “Nr. 91 Stomperud”. I 1978 stod vikingtegneserien “Frode Eiriksson” på trykk i Bobbla. Tegneserien fylte nesten et helt hefte og viste en tegneserieskaper som med stort hell og dyktighet kunne lage en actionserie. Senere har Aasnes laget “Brage Breiskalle”, igjen om vikinger, men må sies å ha en mer humoristisk tilnærming til kildematerialet. Denne ble laget for medlemsbladet til 4H.

Sverre Årnes (f. 1949) har først og fremst vært aktiv som manusforfatter på blant annet “Fantomet”, “James Bond”, “Olsenbanden” og “Vangsgutane”, men han har også arbeidet som tegner. Han har hatt en rekke vitsetegninger på trykk, og laget tegneserien «Asbjørn Selsbane». Den gikk i flere aviser, og den kan leses samlet i et årshefte fra Norsk Tegneserieforum fra 1981. Sammen med Anders Kvåle Rue (f. 1965) laget Årnes “Soga om Sigrid” for Norsk Barneblad i 1984, og en fortsettelse med tittelen “Ein ring av gull” med tegninger av Ivan Andreassen (f. 1956) var på trykk i bladet i 1989.

Første og andre bind av Terje Kretz’ Ravn

“Njål Stallgrimsons forunderlige reiser” kom i et egenutgitt album på 16 sider i 1985. Tegneserien er laget av Harald Øren, som først og fremst bruker et vikingmiljø til å lage en humortegneserie. Dette ser ut til å være Ørens eneste tegneserie. Mye mer tro mot det historiske materialet, er “Ravn” av Terje Kretz. Tegneserien om Ragnvald Herlaugsson kom med sitt første nummer fra Bladkompaniet i 1984. Senere kom det tre nye hefter og et julehefte. Tegneserien er historisk plassert, og Ragnvald Herlaugsson, som etter hvert tar navnet Ravn, blant annet slåss mot Harald Hårfagre. Tidligere hadde Kretz laget fantasytegneserien “Dido” for Hjemmet. I 1986 laget han juleheftet “Trollsvans».

Morten Myklebust har laget flere tegneserier basert på vikingtiden. Noen er basert på historiske kilder, mens han ved andre anledninger har benyttet seg av historisk materiale til å lage egne historier. “En viking blir gravlagt” kom i 1992, og utgivelsen inneholder en tegneserie basert på Ibn Fadlans beskrivelse fra 922 av en skandinavisk høvdings begravelse i Bulghar. I tillegg finnes det mye faktastoff i utgivelsen.

Det er det også i “Olav: Viking og helgen” fra 1997, som også finnes i engelsk språkdrakt. Her har Morten Myklebust laget tegneserie av slaget på Stiklestad. “I ramnens skugge” er basert på Kinnaspelet. Boken har tekster av Rolf Losnesgård og inneholder en tegneserie om St. Sunniva, som er laget av Knut Westad, Ragnhild Beate Nilsen og Morten Myklebust. Denne ble tildelt Kulturdepartementets pris for beste tegneserie for barn og ungdom. Morten Myklebust har også laget en rekke illustrasjoner i boken.

I forkant av OL på Lillehammer ga Ide & Strek ut juleheftet “Håkons saga” i 1993. Det består blant annet av tegneserien “Jakten på Birkebeinerprinsen”, som er basert på Håkon Håkonssons saga. Historien er laget av Knut-Anders Løken (manus) og tegnerne Per Trystad og Frank Williksen.

Tegneserier om vikinger er altså en del av norsk tegneseriehistorie, men frem til 2000 må det sies å ha vært sporadiske. Da er det spennende å se at vi har en oppblomstring av tegneserier innen genren de siste årene, og mange av dem kommer i egne bøker eller bokserier.

Utgivelser som er digitalt tilgjengelige:

Road Ydse: “Vingtor” (1942):  http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041448089

Morten Myklebust: “En viking blir gravlagt” (1991): http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111108072

Rolf Losnegård: “I ramnens skugge” (1994): http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010704080

Morten Myklebust: “Olav: Viking og helgen” (1997): http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010700043