Strand forlag inviterte til Seriefest med lanseringsfest og utdeling av Pondus-prisen på Norli Universitetsgata i Oslo. Det var et rikt program med ulike serieskapere.

Alle fotografier av Anne Elisabeth Kaldhol.

Arrangementet fant sted sist onsdag, og kveldens «meny» bestod av en debutant, to internasjonale gjester, en dobbelt-akt og en prisutdeling med presentasjon av vinnerverket. Hver av serieskaperne presenterte sitt eget verk på scenen.

Først ut var debutanten Adele Jaunn, skaperen av barneserien “Lars og Gunn: Arven etter Harriet Hårmagre”. Jaunn er glad i å kikke på fugler nær sitt hjem på Askøy, og fikk ideen til serien for rundt 5 år siden.

Gunn er ei ku og Lars er en måke som ender opp i middelalderen på jakt etter et smykke som Gunn har arvet. Der treffer de på en viking som vil gifte seg med Gunn og de må prøve å komme seg vel tilbake til nåtiden.

Det tok tid før karakterene fant sin endelige form og hun testet flere ulike uttrykk. Storyboardet ble laga med blyant og papir, og tegneserien er malt med akvarellfarger på ark. Teknikkmessig synes dette å bli en av høstens mer særegne titler (sett i lys av hvor mange norske tegneserieskapere som tegner digitalt). Jaunn er i gang med neste bok. Det vil nok bli litt brukt mer digitale programmer og arbeidsmetoder da, legger hun til.

Hun meldte seg på Strands tegneseriekonkurranse i 2024, og plasserte topp 5 i konkurransen. Jaunn ble veldig glad når forlaget ville gi ut boka, og nå blir det altså tegneserie.

Om under en måned skal Jaunn for øvrig være gjest på Bergen Tekst og Tegning (BTT).

De som vil høre mer om Lars og Gunn og skaperen, kan ta turen innom Litteraturhuset i Bergen 6.-8.november. En annen som og tar turen til BTT og byen mellom de syv fjell, er den danske serieskaperen Jeppe Sandholt.

Han kom med langverket «Ørn» i Danmark for et par år siden. Tegneserien ble nominert til den høythengende Nordisk råds litteraturpris for barn og unge 2025, og ble utgitt av Strand tidligere i år i norsk språkdrakt oversatt av Erlend Loe.

Det er trolig den lengste tegneserien utgitt i ett bind i Norge på over 800 sider. Sandholt kaller «Ørn» en «broderskapsfortelling mellom en gutt og en ørn».

Gutten Tor som finner et ørneegg etter at han og faren har vært på jakt. Egget klekker og ørneungen flytter inn i klesskapet hans. Tor blir stolt storebror og lærer ørnen alt han mener den trenger å vite om livet, og ørnen selv har ikke så mye den skulle ha sagt.

Sandholt fortalte om sin kreative prosess og at han fant visuell inspirasjon til «Ørn» fra fysiske steder i hans barndom, som gater han gikk i og dataspill han spilte. Noen steder lånte han direkte karakterpositurer fra bøker, og spill som HeroQuest. Sandholt fortalte at fuglen i historien først var en pelikan, men dette ble endret til en ørn. Han er fugleinteressert og at syns ørner er veldig kule fugler, og Danmark har jobbet for at havørnbestanden skal vokse og bli større.

Den andre internasjonale gjesten var Aimée de Jongh fra Nederland. Hennes tegneserie «Samir» ble lansert samtidig i Frankrike, Nederland og Norge forrige uke. Kristina Quintano er den norske oversetteren og er engasjert i flyktningarbeidet rundt Middelhavet.

«Samir» handler om en ung gutt som bor i flyktningleir på øya Lesbos i Hellas. Tegneserien gir leseren et innblikk i livet i flyktningleiren gjennom et barns øyne. Samir vil leke og lære seg å spille fotball, men er ganske dårlig til det. Han er plaget av minner fra flukten, mens foreldrene også er bekymret for hva som venter om de får reise videre til Europa og uro for om de må vende tilbake til Syria.

De Jongh har besøkt flyktningleirer flere ganger. Første gang var i 2017, da illustrerte hun det hun så i flyktningleirer. Kameraer er (ofte) forbudt inne i leirene, og da ble hennes illustrasjoner viktig dokumentasjon på hvordan livet i leiren var. Mange flyktninger ønsket henne velkommen og hun tegnet livene deres der. Det er vanskelig å holde motet opp når man bor mange mennesker lever trangt sammen og ikke har noen annet sted å gå.

Det var mange barn i flyktningleiren, som inspirerte de Jongh til å lage historien med et barn som hovedperson. Selv om historien har tatt nesten 10 år utforme, er det dessverre fortsatt et aktuelt tema i dag.

I Norge er de Jongh nok mest kjent for sin tegneserieadapsjon av Fluenes herre, av William Golding. Boken har en flott ktrailer som ble vist fram under presentasjonen.

Neste post på programmet og nest sist stod Nils Axle Kanten og Jan Ove Ekeberg med «Djevelrytteren». Dette er bok tre i serien om Harald Hardråde, som de lager sammen. Tegneserien er basert på romanserien «Den siste vikingkongen» skrevet av Ekeberg.

I bind tre har Harald reist fra Norge og er nå høvding for storfyrsten av Kyiv-riket, Jaroslav den vise. Han er en dyktig kriger som møter nye fiender og venner langt vekke fra Norge.

Mye av livet til Harald Hardråde er ganske godt dokumentert, det fins blant annet kilder på gammelgresk som omtaler han.

Kanten og Ekeberg fortalte om hvordan samarbeidet rundt bøkene ble til, og fortalte om hvordan de jobber nå. Ekeberg skriver første utkast til manus og kutter mye stoff. Så kommer Kanten inn med sine tilbakemeldinger og de får med seg redaktør på gjennomgangen. Deretter starter Kanten med skisser og tegning.

Under arbeidet hender det at de slår sammen eller dropper noen karakterer, for å sikre at fortellingen flyter godt. Ekeberg ønsker at tegneserien skal fortelle en litt ny historie (altså at den ikke er helt lik som romanen), slik at det blir en ny opplevelse for leseren. Kanten måtte lære seg å tegne hester enda bedre enn i tidligere bind, for i dette bindet rir karakterene mye.

De to arbeider for tiden med bok fire i serien.

Arrangementet ble avsluttet med utdeling av Pondus-prisen. Dette er 16. året prisen blir delt ut, men den har eksistert i 17 år (det var et år den ikke ble delt ut fordi juryen ikke ble enige om noen vinner). Som annonsert tidligere i oktober er årets vinner er Michael Noguchi for hans adaptasjon av «Tante Ulrikkes vei».

Juryleder Lasse Espe tok ordet og fortalde at juryen var enstemmig i sin vurdering av vinneren og han leste opp juryens begrunnelse.

Noguchi takket for Pondus-prisen og sa det var en stor ære å motta den. Videre takket han redaksjonen hos forlaget Gyldendal.

Noguchi fikk frie tøyler fra romanforfatteren Zeshan Shakar fra starten av, og han brukte tid på å tegne miljø og karakterer, for å finne frem til et realistisk og godt uttrykk. Det tok nesten seks år før tegneserien var ferdigstilt.

Ved oppstarten til et nytt prosjekt, starter Noguchi med stemningsbilder for å komme inn i universet, og lager enkle skisser for å finne ut hvordan miljøet i tegneserien skal se ut. Så følger karakterskisser, som og forandrer seg i løpet av serien.

Noguchi er opptatt av detaljer, så han dro blant annet på Sporveismuseet i Oslo for å lære om hvordan t-banevogner ser ut på innsiden. Dette kom godt med, da flere oppslag i tegneserien har handling fra innsiden av en T-banevogn.

Manusarbeidet innebar å bestemme hvilke deler av boka som skulle bli fortalt i tegneserieadaptasjonen. Rammefortellingen med forskningsprosjektet der Mo og Jamal skal spille inn lydopptak der de forteller om livene sine ble raskt kuttet, og det da ble viktig å vise på andre måter hvor ulike livene deres er, selv om de vokser opp i samme blokk på Stovner.

Med frie tøyler fra Shakar var det også rom for at Noguchi kunne legge inn noen ting selv, som gir historien nye lag.

Arrangementet avsluttet med signering av bøker og prat med serieskaperne for de fremmøtte.