Aimée de Jongh leste “Fluenes herre” på skolen som fjortenåring, og boken sjokkerte henne. Siden har den fulgt henne helt til hun fikk tegnet og utgitt sin egen versjon.
Alle fotografier av Kristian Hellesund.
Aimée de Jongh har fått stor oppmerksomhet som tegneserieskaper både i Europa og i USA. Hun har vært nominert til priser i flere land, og hennes nyeste tegneserie er utgitt på 25 språk. Dette er en adaptasjon av William Goldings roman “Fluenes herre”, som også kom i norsk utgave i 2024.
Som en av gjestene på festivalen Bergen tekst & tegning (BTT) sist sommer, fikk Aimée de Jongh en egen presentasjon til å snakke om arbeidet sitt. Hun brukte mye tid på prosess og forklarte både om verktøy hun bruker og hvordan en historie bygges opp. Et av temanene for BTT var «migrasjon», og De Jongh mener at migrasjon er et viktig tema i arbeidet hennes, og det handler også om at hun har besteforeldre som flyttet fra Indonesia til Nederland.
Aimée de Jongh har en bakgrunn som både animatør og tegneserieskaper. Som tyveåring fikk Aimée de Jongh et oppdrag fra den nederlandske avisen Metro. Dette ble tegneserien “Snippers”, som hun jobbet med i perioden 2012 til 2017.
-Tegneserien var delvis selvbiografisk og delvis fiksjon. Jeg hadde striper på trykk hver dag i avisen. Leserundersøkelser viste at “Snippers” var det mest leste i avisen. Horoskopet kom på andreplass, fortalte hun de fremmøtte på BTT.
Dermed gikk veien videre til tegneserieboken “’De Terugkeer van de Wespendief”. Den fikk oversettelser til engelsk, spansk og serbisk, men viktigst var den franske oversettelsen på forlaget Dargaud. Den sørget for at hun fikk et nytt oppdrag fra det franske forlaget. Dette ble tegneserieboken som på engelsk har tittelen “Blossoms in Autumn” og er et samarbeid med den belgiske forfatteren Zidrou.
-Boken handler om et par i sekstiårene som blir forelsket. Det er vanskelig for dem, for menneskene rundt ønsker det ikke. Samtidig er det en fortelling som viser hvordan godt voksne mennesker takler livet sitt, og forandringene som skjer med kroppen. Det er min første tegneserie i farger, forklarte hun.
“Blossoms in Autumn” ble en suksess, og den ble utgitt i både Nederland, Tyskland og Frankrike. Aimée de Jongh satte deretter søkelyset på øyen Lesbos.
-Jeg laget en tegneserie om en flyktningleir i Hellas under flyktningkrisen i 2016. Der var det ikke lov å ta bilder. Jeg var inspirert av Joe Sacco og ville lage en reportasje fra flyktningleiren. Jeg regnet med at jeg ikke ville bli arrestert hvis jeg hadde med tegneblokken min inn i leiren, og jeg fikk ja fra organisasjonen som drev den. Alle trenger å se hvordan det er der, var svaret jeg fikk. Senere har jeg vært der to ganger til, og jeg skal tilbake i sommer. Da skal jeg lage tegneserie om virkeligheten i en flyktningleir. Folk glemmer dette, og vi har rett til å vite hva som skjer der. Jeg elsker å lage journalistikk i tegneserieform, forklarte Aimée de Jongh. Senere har hun laget tegneserieboken “Taxi”, der hun skildrer ulike drosjeturer hun har hatt i Los Angeles, Paris, Jakarta og Washington.
Mange kjenner til romanen “Vredens druer” av John Steinbeck. Den har handling fra Oklahoma på 1930-tallet, der bønder ble utsatt for den økologiske krisen som på norsk gjerne kalles “støvbollen”.
-Dette var en menneskeskapt klimakrise som er veldig godt dokumentert. Fotografier fra tiden er som oftest i svart/hvitt, men jeg ville lage en tegneserie i farger. Når man legger til farge, så blir det som om det er i nåtid. Jeg brukte informasjon fra dagbøker til å få riktig fargelegging. Alt man kan se i boken er historisk korrekt. Det er derfor det tok så lang tid som fem år å lage boken, forklarte tegneserieskaperen på Bergen tekst & tegning.
Boken ble nominert til flere priser.
-Det er viktig å ha priser, er hennes mening. -Det er for å vise tegnere at de er på rett spor. Ellers vil noen si at de ikke er gode nok. Det handler ikke om penger. Det handler om å bli mer sikker på eget arbeid.
Hennes nyeste tegneseriebok er “Fluenes herre”. Hun leste den på skolen som fjortenåring, og boken sjokkerte henne.
-Jeg var ikke klar for den boken. Egentlig er en det bok om hvordan fascisme starter opp, og det er et godt tema. Historien er veldig visuell. Den foregår på en tropisk øy, og handlingen tar for seg vold og jakt på griser. I 2013 skrev jeg en til den britiske utgiveren og spurte om jeg kunne lage en tegneserieversjon. Jeg fikk nei. De sa også nei i 2014, så jeg ga opp. Plutselig tok forleggeren kontakt, og jeg fikk i gang med arbeidet. De likte arbeidet mitt, og familien til William Golding likte det også. Det satte jeg stor pris på. Utgivelsen har fått mye oppmerksomhet i media. Jeg er faktisk glad for at forlaget i sin tid sa nei, avsluttet Aimée de Jongh.
Forside: Aimée signerer «Fluenes herre» på BTT.
Denne artikkelen sto på trykk i Sydvesten 28. juni 2025, men teksten er bearbeidet for Serienett.
Les også:
Møte med Aimée de Jongh
