«Lava» begynte med at jeg hadde veldig lyst til å reise til Syden, sier Annika Linn Verdal Homme. Og for å teste ut om det gikk an å være for eksempel 14 år og alene i Syden. Dette ble det 250 siders tegneserie av.

Fjorårets «Lava» ble den første tegneserieboka hun skrev selv. Hun har laget en del tegneserier i mindre skala før, det vil si fanziner og andre småutgivelser. Men på profesjonelt forlagsnivå har hun gitt ut tre bøker, alle sammen på Aschehoug. Den første var «Bilde av en brennede Tesla» etter et hørespill av Fanny Vaager. Den andre var ei bildebok, «Gigabror»

-«Lava» begynte med at jeg hadde veldig lyst til å reise til Syden, sier Annika. -Jeg tok med en venninne og fikk noen stipender til å dra på researchtur til Tenerife for å samle inn visuelle bevis på hvordan det ser ut der. Også for å teste ut om det gikk an å være for eksempel 14 år alene i Syden. Og jeg konkluderte med at det gikk an. Det føltes veldig trygt å være der. Og derfra ble det til en tegneserie.

I «Lava» er det hovedpersonen, tenåringen Evi, som reiser til Tenerife alene i protest mot de håpløse foreldrene hennes. Til en viss grad er historien basert på personlige erfaringer, men ikke 100%. -Eller jeg vil si at historien er ikke selvopplevd, men følelsene i den er det, forklarer hun.

Men var det vanskelig å få Aschehoug til å satse på hennes nye tegneserieroman?

-Egentlig ikke, svarer Annika. – Jeg fikk grønt lys til å gjøre den alt før «Gigabror», så jeg visste hele tiden at jeg skulle få lov, men selvfølgelig de gir den jo ikke ut før den er bra nok, så det har vært mange runder med hard jobbing før det var i orden. Jeg starte tegneserien på Tenerife og fortsatte, men tok en pause fra den for å lage bildebok for å tjene litt penger. Når «Gigabror» var ferdig, fortsatte jeg med «Lava».

Annika har en litt spesiell tegnestil. Inspirasjonen forklarer hun på denne måten:

-Jeg tror at det er litt som et sammensurium av ting jeg har sett på Instagram og ting jeg har sett andre folk lage, de som også er i risografimiljøet og driver med fanziner og sånn, så er det viktigste for meg var å finne en stil som er bærekraftig nok til å holde på med i 250 sider. Og derfor strippe ned så mye jeg kan for at det skal bli mulig å lage tegneserie.

Hun anslår at manus tok kanskje to måneder, og at illustrasjonene tok kanskje syv måneder. Hun tegner alltid seriene sine på iPad

-De eneste jeg kjenner som er i målgruppen for «Lava» er mine lillebrødre, og de elsker alt jeg gjør uansett. De var selvsagt også en viktig inspirasjonskilde for Gigabror, legger hun til

Undertegnede oppdaget Annikas serier først da jeg besøkte henne på stand under OCX 2021. Men «Bilde av en brennende Tesla» var hennes første profesjonelle tegneseriejobb. Hvordan fikk hun den?

-Jeg ble bare spurt. Jeg var nettopp ferdig på kunsthøyskolen, da jeg fikk forespørselen i en mail fra redaktør Lisa Nagel på Aschehoug.. Så jeg tippet på at de bare trengte noen unge, uerfarne, som ikke visste hva de ga seg ut på, og det var meg, sier hun lattermildt.

«Lava» er Annikens egen historie, manus, tegning og farger, mens «Brennende tesla» var basert på et radiohørespill. Egentlig hadde hun ganske stor frihet når hun skulle bearbeide det. -Eller, det som skjedde var de hadde et manus på ca. 60 sider, men så var det på en måte noen hull i historien som jeg på en måte fylte inn etter hvert i prosessen.  Sånn sett så har jeg forholdt meg ganske mye til manuset som var, men jeg kunne sjonglere litt med det, avslutter hun.

Forsidebilde: Annika på OCX 2025. Fotografi av Trond Sätre. Alle tegninger er hentet fra «Lava» unntatt der noe annet er oppgitt.