Det ukrainske forlaget Vydavnytstvo satser på tegneserier og litteratur med et sosialt engasjement. Til tross for den russiske invasjonen holder forlaget det gående med nye utgivelser.
Under fjorårets Bergen tekst & tegning var Eliash Strongowski en av gjestene. Han deltok på to programposter. Den ene handlet om nordiske tegneserier, og den andre hadde fokus på ham selv og forlaget Vydavnytstvo. Det var en sterk programpost, der Strongowski var meget personlig og delte egne opplevelser fra Ukraina under den russiske angrepskrigen.
Vydavnytstvo driver han sammen med Lilia Omelianenko. Det uavhengige forlaget ble grunnlagt i 2016 og har et tydelig sosialt engasjement. Det utgir både litteratur og tegneserier for barn og voksne av ukrainske og internasjonale forfattere og illustratører. Forlaget er særlig kjent for sine tegneserier, blant annet maliopysy, Ukrainas egen tegneserietradisjon. Bøkene tar opp temaer som krig, migrasjon, menneskerettigheter, likestilling, minoriteter, det å bli voksen og død, og er kjent for høy kvalitet i tekst, redaksjonelt arbeid og design.

Siden oppstarten har Vydavnytstvo arbeidet med å fremme nye ukrainske tegneserier. Samtidig har det også vært viktig å få ut spesielt interessante internasjonale tegneserier på ukrainsk.
– Her har vi vært heldige. Vi har tatt kontakt med rettighetshavere og bedt om å få utgi noen av de aller beste tegneseriene fra hele verden. Siden det var svært få tegneserieforlag i Ukraina, hadde vi stor frihet til å velge titler, fortalte Strongowski på festivalen.
Dermed har viktige internasjonale titler som Maus av Art Spiegelman, Persepolis av Marjane Satrapi og Husfred av Alison Bechdel kommet i ukrainsk språkdrakt. Nordiske tegneserier er også utgitt i Ukraina av Vydavnytstvo. Blant dem som kan nevnes er norske Anja Dahle Øverbye, Rikke Villadsen fra Danmark og svenske Liv Strömquist, Anneli Furmark og Mats Jonsson, sistnevnte en tegneserieskaper Strongowski selv setter særlig høyt. Nylig har forlaget også ført opp den svenske tegneren Erik Svetoft på utgivelseslisten.

– Det er noe spesielt med nordiske tegneserier, fortalte Eliash Strongowski på Bergen tekst & tegning.
– Her skildres det mørke i menneskene, og tegnearbeidet er eksperimentelt og annerledes. Nordiske tegnere er heldige som har statsstøtte, og det gjør at de kan lage veldig gode tegneserier. Uten økonomisk støtte ville mange bøker trolig vært mer tilpasset en bred og mindre særpreget estetikk. Jeg er stolt over å gi ut disse tegneseriene.
Krigen har gitt ukrainerne behov for adspredelse, og da blir bøker viktige. Eliash Strongowski forteller at etterspørselen etter lesestoff er stor til tross for krigen, og det er viktig å gi befolkningen i Ukraina bøker og tegneserier.
– En del av motstandsarbeidet vårt er derfor å gi ut tegneserier, forklarte Strongowski på tegneseriefestivalen.
Samtidig er det viktig for forlaget å sørge for at det lages ukrainske tegneserier. Sovjetunionen lå langt etter Vest-Europa og USA når det gjaldt utviklingen av tegneserier. Under kommunisttiden ble tegneserier ofte betraktet som en form for «degenerert kunst» og var i stor grad forbudt. Det som eksisterte, var hovedsakelig vitsetegninger og tegneseriestriper i aviser. Det betyr at Ukraina har en relativt kort tradisjon for tegneserier sammenlignet med mange vestlige land.
Derfor oppfordrer Vydavnytstvo til produksjon av tegneserier, men forlaget stiller også krav til kvalitet. Noen av temaene som har vært tatt opp i tegneseriene fra forlaget har vært progressive sett fra ukrainske forhold. Blant annet har Vydavnytstvo gitt ut tegneserier om feminisme, migrasjon, kjønnsidentitet og likestilling. Samtidig har ukrainsk identitet vært viktig, og selvbiografiske skildringer fra Ukraina har stått i sentrum for enkelte utgivelser.
Eliash Strongowski er blant ukrainerne som lever i eksil. Han bruker sin base i Polen til å spre budskapet om ukrainsk frihetskamp, kultur og tegneserier. Gjennom arbeidet sitt har forlag i andre land blitt kjent med ukrainske tegneserier, og den største suksessen så langt er en tegneseriebok med den engelske tittelen A Brief History of a Long War av Mariam Naiem og tegnerne Yulia Vus og Ivan Kypibida.
– Den forteller ukrainsk historie fra et ukrainsk perspektiv. Det er en tegneserie som trengs for å vise at den russiske fortellingen om Ukraina ikke er riktig. Mange som forteller om Ukraina gjør det ut fra en russisk optikk. Det er forkastelig, for sannheten er en annen, slo Strongowski fast på Bergen tekst & tegning. Samtidig kritiserte han tegneserieskapere som Igort og Nora Krug for ikke å presentere krigen i Ukraina på en balansert måte.
Veien videre for Eliash Strongowski og Lilia Omelianenko er å stå på for Ukraina og ukrainske tegneserier. De ønsker å få flere av tegneseriene utgitt på flere språk. A Brief History of a Long War er så langt utgitt på elleve språk, men ønsket er at boken skal nå ut til enda flere land.
I år har forlaget fått oppmerksomhet for The Flapping of a Butterfly’s Wings, en ukrainsk manga om kunstneren og aktivisten Bohdan Ziza. Ziza ble i 2022 dømt til 15 års fengsel for sine protester mot den russiske okkupasjonen av Krim. Tegneserien er tidligere utgitt på ukrainsk og japansk, og kom ut på engelsk denne uken.
- Fra «Reisedagbok fra BTT», les hele saken her: https://serienett.no/serienett/arrangementer/reisedagbok-fra-btt/ ↩︎










