Eirik Andreas Vik venter fortsatt på gjennombruddet, men han mener framtiden for norske tegneserier er lysere enn på lenge.

For tiden lager han stripeserien «Inadekvat», om en amatørtegneserieskaper som må flytte hjem til foreldrene. Den er stort sett å finne på nettet, men i nyeste utgave av Pondus (# 7/21) har den fått tre sider som månedens gjesteserie.  

Kan du først forklare tittelen?

Tittelen er en oppsummering av et sentralt tema i serien, nemlig følelsen av å være mislykket på ett eller flere områder, noe hovedpersonen føler hun er. I tillegg heter hun Ina, så tittelen har en slags ekstra betydning der.

Geografien (fjorder) og infrastrukturen (ferjer) i «Inadekvat» kan minne om Møre og Romsdal. Og Ina er, i likhet med deg, en tegneserieskaper som prøver å få et gjennombrudd. Hvor mye av ditt eget liv bruker du i serien?

Et av målene med serien fra starten av var at den skulle føles autentisk, og for å oppnå det har jeg lånt en del bakgrunnsdetaljer fra eget liv. Samtidig ville jeg ikke låse meg til å være for selvbiografisk, så det er en del fantasi også. Jeg har selv måttet flytte hjem til foreldrene mine på et tidspunkt. På mange måter var det direkte knyttet til mine ambisjoner om å lage tegneserier, så Ina ble dermed også serieskaper. Jeg vurderte andre bakgrunner for henne, men det føltes feil.

Hvor bor du per av i dag, og hva gjør du når du ikke tegner?

Jeg bor i Molde med samboer og to katter. Jobber i butikk (i likhet med Ina, red. anm.) fem til seks dager i uka, og bruker helst egentid på videospill og søvn.

Hva eller hvem ellers har inspirert deg i arbeidet med Inadekvat? 

Jeg har tett kontakt med serieskaper Arne Bye (som for tiden er aktuell med Desibelles i Aftenposten og på sosiale medier), og jeg tviler på at jeg ville hatt motivasjonen til å lage alle stripene jeg har så langt, om det ikke var for idéutvekslingene og samtalene mellom Arne og meg siden de tidligste fasene av prosjektet og i årene etterpå.

«Inadekvat» er månedens gjesteserie i Pondus, men hva er status på serien? Blir den oppdatert regelmessig?

Det har vært litt stille de siste månedene, på grunn av flytting, mye jobb og stadige hendelser i hverdagen som må prioriteres over tegnearbeid. Serien genererer ingen fast inntekt, så det er vanskelig å tegne så regelmessig som jeg burde. Men forhåpentligvis finner jeg en god balanse igjen snart, og kan få ballen til å rulle videre derfra.

Har den fast plass i noen aviser eller tidsskrift?

Nei, dessverre. Det hadde vært fint om den fikk det en dag, da.

Satser du på å lage stripeserier også framover, eller har du andre prosjekt som du vil gi en sjanse dersom gjennombruddet venter på seg?

Fokuset vil nok være på Inadekvat-striper i overskuelig fremtid. Jeg har mange idéer til andre serier, i ulike sjangere og formater, men om gjennombruddet aldri kommer tror jeg det ansvarlige valget ville vært å kaste inn håndkleet, fremfor å stadig starte på nye prosjekter som heller ikke er garantert suksess.

I mange år (fram til 2017) jobbet du med en lett bisarr humorserie som het Arild. Den serien utgjør fortsatt det meste av det trykte arbeidet ditt. Tror du den noen gang kommer tilbake?

Jeg føler litt på at det kanskje ikke er så mye mer å tilføye når det gjelder Arild. Det var viktig for meg å starte friskt med Inadekvat i 2018, og å bevise for meg selv og andre at jeg kan lage andre typer serier også. Men det dukker jo fortsatt opp idéer og tanker rundt Arild nå og da. Særlig nå som figurens 20-årsjubileum nærmer seg, i 2023. Vi får se!

Du har fortsatt en konto på nettserier med et Arild-arkiv. Hvor ellers kan folk finne tegneseriene dine?

Publiserer Inadekvat hovedsakelig på Instagram, på kontoen @inadekvatstriper. Serien har også en egen Facebook-side, men jeg har ikke vært særlig flink å holde den vedlike de siste åra.

Hva eventuelt hvem, gir deg håp for framtiden til norske tegneserier?

Det at vi nå lever i en tid hvor de store serieforlagene både satser på nye blader, albumserier og lengre tegneserieromaner, alt med norske serieskapere i spissen, er noe som gir meg stort håp for fremtiden. I tillegg vokser flere undergrunnsforlag frem, og plattformer som Instagram er fulle av talenter folk bør se opp for i årene som kommer. Jeg tror fremtiden er lysere enn den har vært på lenge.