Aleksander Kirkwood Brown har vist seg som en allsidig forfatter, og har skrevet alt fra barnebøker og tegneserier til filmmanus. Sammen med tegneren Luis Guaragna har han nå laget tegneserien Bergtatt hvor norsk overtro og eventyr plasseres i et moderne og urbant Oslo.

Tegneserien dreier seg rundt tenåringen Peter, som akkurat er flyttet til Oslo med moren. Dette er ikke noe nytt, for moren klarer aldri å komme helt til ro, og hun og Peter flytter konstant rundt fra sted til sted. Peter har siden han var liten sett underlige skapninger i øyekroken, skapninger som han alltid har trodd har vært for livlig fantasi, inntil han en dag kolliderer med en underlig jente … med kuhale.

Boken er den første i en serie og består av en småskalafortelling hvor hovedhistorien blir avsluttet, men kommer med noen få hint om det større bakteppet og den videre fortellingen. Å lage historien på denne måten skaper en fin introduksjon til resten av serien. At historien er avsluttende, og ikke bruker billige cliffhangere, forhindrer at leseren sitter igjen med forvirring og spørsmål, heller enn nysgjerrighet og interesse for veien videre. Fortellingen balanserer godt mellom action, og informasjonsformidling sammen med de mer eller mindre hverdagslige opplevelsene til Peter. Den er hverken så actionmettet eller informasjonsmettet at det blir heseblesende slitsomt eller forvirrende kjedelig.

Karakterene kunne gjerne vært jobbet litt mer med. Peters rolle som «den nye guten» som ikke har noe særlig venner og føler han ikke helt hører til noe sted, er noe vi har sett mange ganger før. Selvsagt gjør dette ting lettere når det viser seg at karakteren er tilknyttet en magisk verden på en eller annen måte, men det hadde vært spennende om hovedpersonen for eksempel måtte gjøre noen offer for sitt nye liv. Jenten han møter er også en karakter jeg føler jeg har møtt før. Hun er selvstendig, litt overlegen og har mest forakt til overs for mennesker. Selvsagt kan dette unnskyldes med at det er første bok i serien og karakterene vil nok bli mer interessante når de utvikles og vi «blir bedre kjent».

Tegningene er laget i realistisk stil, med stor variasjon i vinkler og ruter. Vi får se bilder både fra Oslos byliv og naturliv i Oslomarka og botanisk hage, og Guaragna tar sjelden snarveier ved å bare ha ensfargede bakgrunner. Likevel virker det noen ganger som han har hatt litt hastverk med bildene, og ikke helt har tatt seg bryet med å forbedre tegningene etter de første skissene. Kanskje hadde det vært bedre å fokusere på kvalitet enn kvantitet?

De magiske skapningene er selvsagt en viktig del av fortellingen. Guaragna har laget sin egen stil og skapningene ligner kanskje mer på meksikanske alebrije enn Kittelsens tusser og troll. Unntaket er nøkken; både nøkken selv og motivet han dukker ser ut til å være inspirert av Kittelsens illustrasjon. Ellers er skapningene originale og svært fargerike, men det er få av dem jeg kjenner igjen fra folketroen, og det vil bli spennende å se hvordan de norske folketroskapningene er representert. Og om de også har inkludert skapninger fra andre kulturer.

Til tross for at karakterer og tegninger kunne trenge litt mer arbeid, føles det som jeg har åpnet døren og nå står på terskelen til en ny og spennende verden når jeg leser fortellingen. Jeg gleder meg til å se hvor de har tenkt å gå videre herfra, og til å bli kjent med mer av Oslos «underby». 

Underbyen (1) – Bergtatt
Skrevet av Aleksander Kirkwood Brown, tegnet av Luis Guaragna
112 sider
299 kr. (veil.)
Cappelen Damm

Les mer om Aleksander Kirkwood Brown:
Intervju
Anmeldelse av «Skare»
Anmeldelse av «Magnus Carlsen og sjakkmorderen»
Edward Rubikon

Les mer om Luis Guaragna:
Anmeldelse av «Elastico»